Gå til innhold
Hundesonen.no

Da jeg var ung... (minner fra barndomstiden)


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hmm.. jeg er steingammal i selskapet her, og dermed desto særere ting å mimre om! Da jeg var liten flyttet vi mye rundt. Da jeg var ca 5 bodde vi i London. Vi fikk melk på døra om morgenen - og th

Det var en kveld her hvor jeg ikke fikk sove, så da tenkte jeg plutselig tilbake på da jeg var ung (og da hørtes jeg plutselig gammel ut) - på de minnene jeg sitter på. Jeg husker at jeg etter sko

Det der lekte jeg og bestevenninna mi også - ulv eller sølvrev faktisk *ler*. Vi hadde begge to slike fiiiiiine hvite "skinnluer" med store hvite ponponger på. Lillesøstra hennes var ungen vår, og hun

Et av mine tidligste minner som jeg vet er mitt, og ikke blitt fortalt er fra barnehagen. Jeg var en notorisk utbryterunge, og var tidvis mer på yttersiden enn innsiden. Og jeg husker det så utrolig klart at jeg sprintet nedover en kornåker med en illsint barnehagetante etter meg. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Den grå skivetelefonen.
  • At vi faktisk fikk BETA-spiller før Trond Granlund.
  • At han kjapt kom etter, og bra er det, for da fikk vi leid filmer til den.
  • Svart/hvitt liten reisetv på hytta var stort å ha. Den var koblet til bilbatteri som fatter bar opp fra bilen. I ettertid fikk vi solcellepanel, noe som forenklet det hele og vi hadde eget batteri stående.
  • Selvsagt alle brettspillene på hytta, og Mastermind.
  • Dallas var et must å få med seg. Det, og i ettertid Dynastiet og Falcon Crest. I tillegg til Familien Mcahan - guri så forelsket jeg var i Luke, og onkel Zeb var min helt. Gikk strømmen mens vi satt samlet for å se på en av disse seriene, så var det krise. Vi bet negler og kikket stadig ut av vinduet for å se om det bae var vårt hus eller hele gata som var berørt.
  • Ja, selvsagt Derrick, hver fredag.
  • Den dagen vi fikk vårt første tv-spill husker jeg veldig godt. En maskin med kassetter man dytta nedi, to firkanter med to knapper og spak i midten. Spillene var tanks, pingpong og bowling. Sølvfarget var det.
  • Jeg husker også den lekre ponchoen jeg hadde, og de fine brune buksnee med litt sleng i.
  • Juletrefestene på Bygdøy hvor jeg enda husker hvor fascinert jeg var av albatrossen som hang i taket. Og hvor moro det var å bli tatt opp på scenen av en på den tiden kjent tryllekunstner som jeg ikke husker navnet på.
  • Sirkus var kjempe spennende, og man ante ingen ting om hvor dårlig dyrene ble behandlet.
  • Alt godteriet man fikk for et par kroner. Dundersalt til 10-øre stykke.
  • Det skumleste som var å treffe på der jeg vokste opp var narkisa som satt på Solheim og utgjorde ingen fare.
  • Gå julebukk.
  • Ha teselskap i dukkehuset.
  • Senere leke hest/rideskole med hestegale venninner.
  • Se Sleepaway Camp og bli skikkelig skremt, og senere fryde seg og irritere seg over at man var en av dem som så filmen her i Norge før den ble trukket tilbake og ble forbudt. Senere ha samme følelse når de trakk tilbake Class of 1984.
  • Barbie, afghaneren hun hadde, den grå hesten og den palominofargede.
  • Epleslang og ringpigg.
  • Pommac - som da nå finnes i Sverige og har vel gjort det i mange år.
  • Den gang man stoppet på Svinesund for å veksle penger.
  • Å sitte på hytta, se på nyhetene på tv om øksemorderen Habib Habib (øksemorderen fra rude skov), han var visst på rømmen. Et vennepar av mamma og pappa var med, og pappa gikk ut, fant frem øksa og banket så på vinduet mens han sa Habib Habib. Venninna til mamma og pappa gjorde nesten i buksa av skrekk. Vi ler enda av den historien, ja, hun også altså.
  • Senere, mot ungdomstiden, så var det walkmann, i ulike typer og varianter. Sånn sett var det kjekt med en far i internationalt selskap som innebar mye reising. Jeg var en av de første som fikk den gule sports walkmannen som tålte vann. Jepp, jeg var kjempe stolt :D
  • Tekniske duppeditter som ble tattmed fra verdens hjørner. En liten spilldings som spilte musikk av Bethoven og Mozart.
  • Cassandra Crossing, som var den første filmen vi så på BETA-maskinen vår.
  • Brå brakk staven.
  • Senere var det jo Poco Loco og Bik Bok som var in. Da hadde vel Lacoste vært på mote en stund, sammen med Fila og Kappa.
  • Vi måtte vise pass og få stempel i hver passkontroll fra Norge til Jugoslavia.
  • Krepptang.
  • Jeg rømte aldri fra barnehagen, men, jeg gjorde så ei der knakk nesa. Dumme jenta mobba meg og ødela da vi lekte på ene rommet. Jeg ble sint, hun løp og vel, løpe på glatt gulv er ikke bra. Nesa traff en stol og vips var det masse blod. Jeg fikk kjeft og syntes det var blodig urettferdig.
  • Før jeg startet i barnehagen (på Stovner faktisk), ble jeg passet av ei venninne av mamma. Hun hadde tvillinger. En dag tok jeg tennisballen til guttungen. Han ble veldig sur, og slo til meg med baksiden av en hammer. Har arr på kinnet enda gitt.
  • Jeg husker også min første kjæreste <3 Han var fire, jeg var 3,5. Vi skulle gifte oss vi.

  • Lillestrøm slo Bodø i Cupen, 1-0. Tom Lund var kongen på banen.
  • Året etter slo Lillestrøm Brann. Den dagen slo jeg skall av høyre fortann pga all spenningen rundt siste mål.
  • Husker vi fikk Sky Channel med Run Ronny, Run. Det var når Pat Sharp skulle spille ønskevideo til noen det. Og de sendte Transformers, She-ra og He man.
  • Må ikke glemme Det var en gang et menneske, og senere Arkadia, reisen til jordens indre.
  • Collargol og professor Baltazar.
  • Sommarmorgon med Trazan Apanson og Hedvig.
  • Fem myroer er mer enn tre elefanter.
  • Albert og Herbert.
  • Bestefar som satt i stolen sin og så på Hem til gården.
  • Halvsju og A-Ha's første opptreden med Take on me. Jeg hadde til og med førsteutgaven av singelen.
  • premieren av ET.
  • At jeg mistet brosteinen fra Bergen i parketten slik at det ble skikkelig hakk. Dette takket være søstern og hennes kamerat sin beskrivelse av Poltergeist.
  • Å være alene hjemme og se Don't look now
  • Å se Haisommer mer eller mindre alene fordi søstern og kjæresten lå på gulvet og klina.

Jepp, jeg begynner bli gammel gitt :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"outfit of choice":

sykkelshorts, flanellskjorte aerobicsokker og basketsko (Converse) var "outfit of choice"

Beste musikken var Guns'n'Roses, Pearl Jam, NKOTB, Nirvana og Aerosmith

Mine TV- og filmfavoritter:

Full House, Punky Brewster, Olsenbanden (de danske - vi bodde i Danmark da jeg var liten), Mysteriet med det levende lik (var det ikke det den het? En norsk/svensk/dansk samproduksjon.. Mener den gikk på Midt i smørøyet), Bombpibjørnene, Portveien 2, Vi i Bakkebyggergrenda, Pippi Langstrømpe, Emil i Lønneberget, Vi på Saltkråkan, Beverly Hills, Twin Peaks. Twin Peaks fikk jeg ikke lov å se hjemme, men en i klassen fikk og hun fortalte hver uke hva som hadde skjedd. Jeg maste og maste og maste og fikk til slutt se litt av en episode. Jeg maste aldri igjen :P Teenage Mutant Ninja Turtles

Leker:

Pupples, My little pony, rulleskøyter! Rulleskøyter var det kuleste i verden! Care Bears. Barbieboblekaret jeg fikk til min åtteårsdag, DET var kult det. Da var jeg kulest i klassen iallefall en uke!

Turtles-tyggis med klistremerker, og Beverly Hills-tyggis med klistremerker. Sånne små viskelær man kunne samle på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh nå bare veltet det opp barndomsminner!

Ett av de beste jeg har er fra det året vi bodde i Oslo, og jeg hadde dagpappa (herregud i dag hadde det aldri gått), han het Swackamisa og var afrikaner. En av de få som var her på 70-tallet. Vi plantet solsikker i hagen som tilhørte blokka og jeg fikk negerdukke av han. Han lærte meg også å sykle. Snille snille mannen, husker han med ett smil!

En annen ting en stakkars liten jente husker er da hun var med sin mor på jussen i Oslo og så en mann rett i øynene. Han var type veldig kortvokst. Jeg skrek jeg... Hadde da aldri sett noe så lite og rart! Husker ikke hva som skjedde etterpå.

Ellers har jeg uttallige minner fra stallen, snørekjøring som endte i knall og fall, brukne fingre, armer og bein, alle hundene til min far og å være med han på pulktur. Hans skumle legevenn som røyket pipe er ett frisk minne. Møtte han igjen for ett par uker siden, og han fantes ikke skummel :P Men jeg savnet pipelukten av han.

Vinterferiene hos farmor og farfar, der var jeg med ned på sten&strøm og fikk is.

Og den skrullete bestefaren min som i dag ville fått diagnosen posttraumatisk stress etter krigen. Han sørget ALLTID for at bomberommet var fult av hermetikk og han hadde ladde våpen overalt i huset. Han la aldri bort radioen (som var gjemt i ett hull i spiskammerset). Han syklet daglig til Jabru, og snakket ustanselig om tungtvannet på Rjukan. Han taklet ikke krigen så godt han :P Bestemor kom seg heller aldri etter krigen, men hun snakket mest om schæferhunden hun hadde reddet fra tyskerene. Min mor har IKKE ett så godt minne om han, snarere tvert i mot. Bestemor ville vært en lykkelig dame om hun levde i dag og fikk være med mine hunder.

Også har jeg mer eller mindre gode minner fra nøyaktig det stedet jeg sitter nå, hytta. Snekkelyden og måkene var det beste å våkne til.

Fra tenårene husker jeg min første sakte dans til Alphawil "forever young", verdens beste venninne som var med på mine mer eller mindre gode ideer og som senere viste seg å være en av norges rikeste arvinger. Ante det ikke den gang, for hun var like rølpete som meg. Tiden fra Blitz og mitt krampeaktige forsøk på å høre hjemme ett sted. Bålet vi tente en kald vinterdag utenfor Majorstua skole, ølen vi stjal fra Ringnesbilen, første fylla +++ Mye av ungdommen har jeg fortrengt og like greit er det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

  • Den grå skivetelefonen.
  • Dallas var et must å få med seg. Det, og i ettertid Dynastiet og Falcon Crest. I tillegg til Familien Mcahan - guri så forelsket jeg var i Luke, og onkel Zeb var min helt. Gikk strømmen mens vi satt samlet for å se på en av disse seriene, så var det krise. Vi bet negler og kikket stadig ut av vinduet for å se om det bae var vårt hus eller hele gata som var berørt.
  • Ja, selvsagt Derrick, hver fredag.
  • Alt godteriet man fikk for et par kroner. Dundersalt til 10-øre stykke.
  • Gå julebukk.
  • Den gang man stoppet på Svinesund for å veksle penger.
  • Cassandra Crossing, som var den første filmen vi så på BETA-maskinen vår.
  • Brå brakk staven.
  • Senere var det jo Poco Loco og Bik Bok som var in. Da hadde vel Lacoste vært på mote en stund, sammen med Fila og Kappa.
  • Krepptang.
  • Må ikke glemme Det var en gang et menneske, og senere Arkadia, reisen til jordens indre.
  • Collargol og professor Baltazar.
  • Sommarmorgon med Trazan Apanson og Hedvig.
  • Fem myroer er mer enn tre elefanter.
  • Albert og Herbert.
  • Halvsju og A-Ha's første opptreden med Take on me. Jeg hadde til og med førsteutgaven av singelen.
  • premieren av ET.

Jepp, jeg begynner bli gammel gitt :P

Meningsløst å skrive dette oppatt :) Ooooo - salige barndomsminner.

Dog må jeg nok si at min crush on Luke varte ikke så lenge - jeg avskrev nemlig serien når jeg tok de i å jukse.

I slutten av en episode red onkel Zeb (og Luke - men Zeb var i fokus) inn i ett skogholt på en nesten svart ganger med bare en liten stjerne. I starten på neste episode red han ut av dette skogholtet på en rød hest med bless - det var det siste jeg så *ler* Jeg ble så skuffa.

Jeg er litt usikker på om vi hadde BETA maskin eller om vi hadde en av de første VHS'ene altså, men uansett - den første filmen jeg så var også Cassandra Crossing :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Den grå skivetelefonen.
  • At vi faktisk fikk BETA-spiller før Trond Granlund.
  • At han kjapt kom etter, og bra er det, for da fikk vi leid filmer til den.
  • Svart/hvitt liten reisetv på hytta var stort å ha. Den var koblet til bilbatteri som fatter bar opp fra bilen. I ettertid fikk vi solcellepanel, noe som forenklet det hele og vi hadde eget batteri stående.
  • Selvsagt alle brettspillene på hytta, og Mastermind.
  • Dallas var et must å få med seg. Det, og i ettertid Dynastiet og Falcon Crest. I tillegg til Familien Mcahan - guri så forelsket jeg var i Luke, og onkel Zeb var min helt. Gikk strømmen mens vi satt samlet for å se på en av disse seriene, så var det krise. Vi bet negler og kikket stadig ut av vinduet for å se om det bae var vårt hus eller hele gata som var berørt.
  • Ja, selvsagt Derrick, hver fredag.
  • Den dagen vi fikk vårt første tv-spill husker jeg veldig godt. En maskin med kassetter man dytta nedi, to firkanter med to knapper og spak i midten. Spillene var tanks, pingpong og bowling. Sølvfarget var det.
  • Jeg husker også den lekre ponchoen jeg hadde, og de fine brune buksnee med litt sleng i.
  • Juletrefestene på Bygdøy hvor jeg enda husker hvor fascinert jeg var av albatrossen som hang i taket. Og hvor moro det var å bli tatt opp på scenen av en på den tiden kjent tryllekunstner som jeg ikke husker navnet på.
  • Sirkus var kjempe spennende, og man ante ingen ting om hvor dårlig dyrene ble behandlet.
  • Alt godteriet man fikk for et par kroner. Dundersalt til 10-øre stykke.
  • Det skumleste som var å treffe på der jeg vokste opp var narkisa som satt på Solheim og utgjorde ingen fare.
  • Gå julebukk.
  • Ha teselskap i dukkehuset.
  • Senere leke hest/rideskole med hestegale venninner.
  • Se Sleepaway Camp og bli skikkelig skremt, og senere fryde seg og irritere seg over at man var en av dem som så filmen her i Norge før den ble trukket tilbake og ble forbudt. Senere ha samme følelse når de trakk tilbake Class of 1984.
  • Barbie, afghaneren hun hadde, den grå hesten og den palominofargede.
  • Epleslang og ringpigg.
  • Pommac - som da nå finnes i Sverige og har vel gjort det i mange år.
  • Den gang man stoppet på Svinesund for å veksle penger.
  • Å sitte på hytta, se på nyhetene på tv om øksemorderen Habib Habib (øksemorderen fra rude skov), han var visst på rømmen. Et vennepar av mamma og pappa var med, og pappa gikk ut, fant frem øksa og banket så på vinduet mens han sa Habib Habib. Venninna til mamma og pappa gjorde nesten i buksa av skrekk. Vi ler enda av den historien, ja, hun også altså.
  • Senere, mot ungdomstiden, så var det walkmann, i ulike typer og varianter. Sånn sett var det kjekt med en far i internationalt selskap som innebar mye reising. Jeg var en av de første som fikk den gule sports walkmannen som tålte vann. Jepp, jeg var kjempe stolt :D
  • Tekniske duppeditter som ble tattmed fra verdens hjørner. En liten spilldings som spilte musikk av Bethoven og Mozart.
  • Cassandra Crossing, som var den første filmen vi så på BETA-maskinen vår.
  • Brå brakk staven.
  • Senere var det jo Poco Loco og Bik Bok som var in. Da hadde vel Lacoste vært på mote en stund, sammen med Fila og Kappa.
  • Vi måtte vise pass og få stempel i hver passkontroll fra Norge til Jugoslavia.
  • Krepptang.
  • Jeg rømte aldri fra barnehagen, men, jeg gjorde så ei der knakk nesa. Dumme jenta mobba meg og ødela da vi lekte på ene rommet. Jeg ble sint, hun løp og vel, løpe på glatt gulv er ikke bra. Nesa traff en stol og vips var det masse blod. Jeg fikk kjeft og syntes det var blodig urettferdig.
  • Før jeg startet i barnehagen (på Stovner faktisk), ble jeg passet av ei venninne av mamma. Hun hadde tvillinger. En dag tok jeg tennisballen til guttungen. Han ble veldig sur, og slo til meg med baksiden av en hammer. Har arr på kinnet enda gitt.
  • Jeg husker også min første kjæreste <3 Han var fire, jeg var 3,5. Vi skulle gifte oss vi.

  • Lillestrøm slo Bodø i Cupen, 1-0. Tom Lund var kongen på banen.
  • Året etter slo Lillestrøm Brann. Den dagen slo jeg skall av høyre fortann pga all spenningen rundt siste mål.
  • Husker vi fikk Sky Channel med Run Ronny, Run. Det var når Pat Sharp skulle spille ønskevideo til noen det. Og de sendte Transformers, She-ra og He man.
  • Må ikke glemme Det var en gang et menneske, og senere Arkadia, reisen til jordens indre.
  • Collargol og professor Baltazar.
  • Sommarmorgon med Trazan Apanson og Hedvig.
  • Fem myroer er mer enn tre elefanter.
  • Albert og Herbert.
  • Bestefar som satt i stolen sin og så på Hem til gården.
  • Halvsju og A-Ha's første opptreden med Take on me. Jeg hadde til og med førsteutgaven av singelen.
  • premieren av ET.
  • At jeg mistet brosteinen fra Bergen i parketten slik at det ble skikkelig hakk. Dette takket være søstern og hennes kamerat sin beskrivelse av Poltergeist.
  • Å være alene hjemme og se Don't look now
  • Å se Haisommer mer eller mindre alene fordi søstern og kjæresten lå på gulvet og klina.
Jepp, jeg begynner bli gammel gitt :P

</p>

Jeg skjønner at vi er ca like gamle, men at jeg så for lite på tv :aww:

Bortsett fra colargol ( :wub: ) husker jeg lite av resten.

Men jeg husker vi fikk vhs spiller. Omg! Et teknisk vidunder.

Og trådløs telefon når jeg var godt oppi tenårene. Tenk å kunne ta telefonen fra stua! :lol:

Jeg husker Ball-gensere og steinvaska olabukser. *grøss*

Og cowboy støvler. Alle måtte ha, selv om de var såpeglatte og iskalde.

Min tidligste barndom husker jeg lite materialistiske ting fra. Jeg brydde meg ikke. Jeg husker jeg fikk spikkekniv til 6 års dagen eller noe. Med slire. Jeg elsket den. Hvem gir unger sånt nå? Og walkman. Jeg fikk ikke lov å få pga øreproblemer så jeg stjal storesøster sin. Timene under dyna med A-ha og Alice Cooper ( gammel Ac fra schools out tiden) var mange. Jeg brukte opp batteriene hennes ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...