Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken julegave har du blitt gladest for?


Recommended Posts

Skrevet

Helt klart min første hund, som jeg fikk i julepresang da jeg var 9 (etter mye mas og tjas) Det er i hvertfall den julegaven som, uten sammenligning, har hatt størst betydning for meg. Selv om jeg samme kveld, med en sytende 7 uker gammel valp, innså at livet aldri kom til å bli det samme, og jeg måtte ta ansvar for noen andre enn meg selv...

  • Like 2
Skrevet

Tror det må være det året jeg fikk selveste Lady Lovleylox dukken og hunden hennes!

Husker også veldig godt året jeg fikk den lilla poples bamsen! Den var med meg overalt!4

Skrevet

Jeg fikk fotoapparat og Popples-bamse samme julen, vet ikke helt hva jeg ble mest glad for, men Popples ble i alle fall avbildet med alle andre motiver (fetter, onkler, tanter osv) den julen :) Men generelt blir jeg alltid glad for det jeg får og har mange ting på favorittlista

Skrevet

gynge hest! : )
Også fikk jeg en "gave" der mamma og pappa sa: "Du nå har vi tenkt lenge og vi vet hvor mye du ønsker deg dette og pappa ønsker seg det også så nå har vi blitt enige om.......att vi skal hente en valp rett før nyttår!!" :D Jeg visste att mamma hadde snakket med en oppdretter av BC i nabobygda og att hun og pappa hadde snakket om det leeeenge, men var helt fantastisk å høre dem si det! :)

Skrevet
Det beste fra da jeg var liten var nok en barbiestall, herregud, jeg var helt uinteressert i alle gaver etter den!

Om jeg ikke tar helt feil var det denne:

AAAADA__3CYAAAAAAVMPxg.jpg?v=13049081210

Den fikk jeg å som liten :D ingen andre fikk leke med den :)

Det jeg tror jeg har blitt mest glad for var vel at jeg feiret min aller første jul med en 2 uker gammel sønn i fjor :)

Skrevet

Sånn i "nyere tid" tror jeg jeg har blitt gladest den gangen (tror det var i 2006), da jeg, lillesøster og lillebror fikk hver vår eske av mamma og pappa og måtte åpne samtidig. I hver eske lå det et stort, rødt eple, og lillebror fikk en hotellbekreftelse, lillesøster fikk bekreftelse på bestilling av musical-billetter og jeg fikk bekreftelse på reservasjon på fancy restaurant. Lillebror skjønte ingen ting, mens jeg og lillesøster skjønte med en gang at vi alle sammen skulle til New York :)


Da jeg var liten (kanskje 7?) ble jeg helt vanvittig overlykkelig da jeg åpnet gaven fra tanten min i USA. Den inneholdt nemlig et boblebadekar til Barbie! Det var sykt kult og hadde en pumpe som man kunne trykke på så det blåste bobler i vannet og ble skikkelig boblebadekar. STOR stas! :)

Skrevet

Beste julegaven noen sinne var når jeg fikk en eske med et valpehalsbånd og en tauknute - med et kort om at jeg kunne få lov å skaffe meg valp. Vi hadde diskutert det lenge, men å få bekreftelsen sammen med disse tingene, det var bare helt fantastisk. Å skaffe meg Opsis er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt lille liv.

Ellers blir jeg alltid veldig veldig glad når jeg får hundeutstyr eller hundeting av mamma og pappa. Jeg vet ikke helt hvorfor, for det blir jo ofte feil størrelse eller noe sånt, men likevel blir jeg superglad. Husker enda den julen jeg fikk en pose med en ny sporline, nytt halsbånd til Ella OG griseører! Det var kveldens beste gave (om man ser bort i fra Opsis-gaven, tror nemlig det var samme jul).

Og beste gaven utenom jul, den må nesten få være med den og. Mamma hadde vært på vestlandet på feriestedet vårt, og akkurat den uka hadde Hjelmeset tatt med seg hele langrennslandslaget opp dit på treningssamling. Og så klart møter mamma på dem gang etter gang, noe hun gjerne sender meg smser om. Takk for den liksom. På bursdagen min får jeg så en t-skjorte, der mamma har fikset signaturen til alle langrennsutøverne som var der. Uææ! :w00t:

Skrevet

Min første ridehjelm. Fikk den da jeg var 7 år, og det finnes herlige bilder av meg med hjelmen på fra resten av julekvelden. Kan ikke huske om jeg faktisk hadde den på meg om natta også, men den var i hvert fall med oppi senga. Hest er best, ingen protest!

  • Like 1
Skrevet

Det året jeg fikk vite at en sånn liten sak som dette skulle bli min :ahappy:

2005_0724Image0144.jpg?t=1307813284

Jeg fikk et bur med en papillonbok inni til 12 års bursdagen min. Men det ble også julegave :) Fikk matskåler og halsbånd som jeg fikk åpne opp på julaften. Selve hunden kom ikke før nesten 1 år etter.

Skrevet

Det jeg husker best i farta må være skrallesettet jeg fikk av pappa til jul da jeg var 15-16 år gammel! Det høres kanskje snodig ut, men jeg ble faktisk veldig glad for det! Og det ble brukt senest i går! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Åh den aller aller beste gaven jeg noen gang har fått, fikk jeg av min bror. Tror han var 13 -14 og skikkelig dritttenåring som syntes lillesøster var en pest og en plage (hvilket hun helt sikker var, men han var min stooore helt). jeg var rundt 10 - 11 - og pakket opp et pinnsvin som han hadde laget på skolen. Jeg ble så glad at jeg holdt på å begynne å gråte. :cry: Husker enda følelsen. Tror det gikk opp for meg at selv om han var dust og egentlig ikke ville ha noe med meg å gjøre på den tiden, så var han fremdeles gladi meg. :cry:

Om han virkelig mente så mye med det keramikkpinsvinet som jeg leste inn i det, det er enda uvisst. :lol:

  • Like 2
Skrevet
Om vi skal måle i KUN konseptuell "uttamæsjæl"-glede, så var det da jeg var 7-8 år gammel og fikk Mot i brøstet på VHS. Fyyyy **** så rått det var! :lol:

:D :D

Jeg fikk chaps og dressurpisk av mamma og pappa et år. Herregud, den følelsen av å ENDELIG forstå hva det var inni det avlange røret, og den duften fra chapsen... :jump:

Skrevet

Jeg husker jeg fikk en ordentlig barbiehest av onkelen min et år, da var jeg overlykkelig! Og året etter fikk jeg et sånt slags legosett med stall og to hester og alt mulig, da var jeg helt over styr! Jeg husker også godt da jeg fikk ridestøvler og helskinns ridebukse - ren og skjær lykke! Og av mindre og litt mer pussige ting husker jeg veldig godt at jeg fikk en lommelykt hvor man kunne bytte mellom rødt, grønt og hvitt lys, og DET var superstas!

Skrevet

Et år fikk jeg disc-man og Historien om Vivaldi på lydbok lest av Minken Fossheim. Den hørte jeg på resten av kvelden. :P

Og i fjor fikk jeg ny mobil av kjæresten min. DEN trengte jeg, så da ble jeg veldig glad. Og det året broren min og jeg fikk stumpeski av hverandre! Og da broren min og jeg delte soverom og sov i køyeseng, og vi fikk SKLIE ned fra overkøya! Og, og, og. :D Har fått ganske mange flotte julegaver, jeg.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...