Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken julegave har du blitt gladest for?


SFX
 Share

Recommended Posts

Helt klart min første hund, som jeg fikk i julepresang da jeg var 9 (etter mye mas og tjas) Det er i hvertfall den julegaven som, uten sammenligning, har hatt størst betydning for meg. Selv om jeg samme kveld, med en sytende 7 uker gammel valp, innså at livet aldri kom til å bli det samme, og jeg måtte ta ansvar for noen andre enn meg selv...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

gynge hest! : )
Også fikk jeg en "gave" der mamma og pappa sa: "Du nå har vi tenkt lenge og vi vet hvor mye du ønsker deg dette og pappa ønsker seg det også så nå har vi blitt enige om.......att vi skal hente en valp rett før nyttår!!" :D Jeg visste att mamma hadde snakket med en oppdretter av BC i nabobygda og att hun og pappa hadde snakket om det leeeenge, men var helt fantastisk å høre dem si det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste fra da jeg var liten var nok en barbiestall, herregud, jeg var helt uinteressert i alle gaver etter den!

Om jeg ikke tar helt feil var det denne:

AAAADA__3CYAAAAAAVMPxg.jpg?v=13049081210

Den fikk jeg å som liten :D ingen andre fikk leke med den :)

Det jeg tror jeg har blitt mest glad for var vel at jeg feiret min aller første jul med en 2 uker gammel sønn i fjor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn i "nyere tid" tror jeg jeg har blitt gladest den gangen (tror det var i 2006), da jeg, lillesøster og lillebror fikk hver vår eske av mamma og pappa og måtte åpne samtidig. I hver eske lå det et stort, rødt eple, og lillebror fikk en hotellbekreftelse, lillesøster fikk bekreftelse på bestilling av musical-billetter og jeg fikk bekreftelse på reservasjon på fancy restaurant. Lillebror skjønte ingen ting, mens jeg og lillesøster skjønte med en gang at vi alle sammen skulle til New York :)


Da jeg var liten (kanskje 7?) ble jeg helt vanvittig overlykkelig da jeg åpnet gaven fra tanten min i USA. Den inneholdt nemlig et boblebadekar til Barbie! Det var sykt kult og hadde en pumpe som man kunne trykke på så det blåste bobler i vannet og ble skikkelig boblebadekar. STOR stas! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste julegaven noen sinne var når jeg fikk en eske med et valpehalsbånd og en tauknute - med et kort om at jeg kunne få lov å skaffe meg valp. Vi hadde diskutert det lenge, men å få bekreftelsen sammen med disse tingene, det var bare helt fantastisk. Å skaffe meg Opsis er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt lille liv.

Ellers blir jeg alltid veldig veldig glad når jeg får hundeutstyr eller hundeting av mamma og pappa. Jeg vet ikke helt hvorfor, for det blir jo ofte feil størrelse eller noe sånt, men likevel blir jeg superglad. Husker enda den julen jeg fikk en pose med en ny sporline, nytt halsbånd til Ella OG griseører! Det var kveldens beste gave (om man ser bort i fra Opsis-gaven, tror nemlig det var samme jul).

Og beste gaven utenom jul, den må nesten få være med den og. Mamma hadde vært på vestlandet på feriestedet vårt, og akkurat den uka hadde Hjelmeset tatt med seg hele langrennslandslaget opp dit på treningssamling. Og så klart møter mamma på dem gang etter gang, noe hun gjerne sender meg smser om. Takk for den liksom. På bursdagen min får jeg så en t-skjorte, der mamma har fikset signaturen til alle langrennsutøverne som var der. Uææ! :w00t:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første ridehjelm. Fikk den da jeg var 7 år, og det finnes herlige bilder av meg med hjelmen på fra resten av julekvelden. Kan ikke huske om jeg faktisk hadde den på meg om natta også, men den var i hvert fall med oppi senga. Hest er best, ingen protest!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det året jeg fikk vite at en sånn liten sak som dette skulle bli min :ahappy:

2005_0724Image0144.jpg?t=1307813284

Jeg fikk et bur med en papillonbok inni til 12 års bursdagen min. Men det ble også julegave :) Fikk matskåler og halsbånd som jeg fikk åpne opp på julaften. Selve hunden kom ikke før nesten 1 år etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh den aller aller beste gaven jeg noen gang har fått, fikk jeg av min bror. Tror han var 13 -14 og skikkelig dritttenåring som syntes lillesøster var en pest og en plage (hvilket hun helt sikker var, men han var min stooore helt). jeg var rundt 10 - 11 - og pakket opp et pinnsvin som han hadde laget på skolen. Jeg ble så glad at jeg holdt på å begynne å gråte. :cry: Husker enda følelsen. Tror det gikk opp for meg at selv om han var dust og egentlig ikke ville ha noe med meg å gjøre på den tiden, så var han fremdeles gladi meg. :cry:

Om han virkelig mente så mye med det keramikkpinsvinet som jeg leste inn i det, det er enda uvisst. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi skal måle i KUN konseptuell "uttamæsjæl"-glede, så var det da jeg var 7-8 år gammel og fikk Mot i brøstet på VHS. Fyyyy **** så rått det var! :lol:

:D :D

Jeg fikk chaps og dressurpisk av mamma og pappa et år. Herregud, den følelsen av å ENDELIG forstå hva det var inni det avlange røret, og den duften fra chapsen... :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker jeg fikk en ordentlig barbiehest av onkelen min et år, da var jeg overlykkelig! Og året etter fikk jeg et sånt slags legosett med stall og to hester og alt mulig, da var jeg helt over styr! Jeg husker også godt da jeg fikk ridestøvler og helskinns ridebukse - ren og skjær lykke! Og av mindre og litt mer pussige ting husker jeg veldig godt at jeg fikk en lommelykt hvor man kunne bytte mellom rødt, grønt og hvitt lys, og DET var superstas!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et år fikk jeg disc-man og Historien om Vivaldi på lydbok lest av Minken Fossheim. Den hørte jeg på resten av kvelden. :P

Og i fjor fikk jeg ny mobil av kjæresten min. DEN trengte jeg, så da ble jeg veldig glad. Og det året broren min og jeg fikk stumpeski av hverandre! Og da broren min og jeg delte soverom og sov i køyeseng, og vi fikk SKLIE ned fra overkøya! Og, og, og. :D Har fått ganske mange flotte julegaver, jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...