Gå til innhold
Hundesonen.no

noen med blandingsraser?


Recommended Posts

Skrevet

joda.. men man får jo litt intrykket da.. Hvis noen ikke så mye som gidder å se på den enkelte hunden.. "bare fordi" den er en blanding..

Folk har ulike synspunkter, ulik vektlegging, og ja.. Jeg tror virkelig ikke at det nytter å på en måte bli enige om noe som har med dette tema å gjøre..

For jeg tror virkelig at man finner både + og - uansett.. ;) Jeg er stor fan av mange raser, men langt i fra alle.. hehe

doodlebikkjer er blandinger de også.. så de er heller ikke å annbefale, eller? jeg bare lurer jeg... For har merket at de har blitt populære.. ;)

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sorry, blanding eller ikke, det er ingen som kan garantere hvilke gener som blir ført videre, det er bare ikke slik det fungerer. Dessuten er det litt begrenset garanti om foreldre er plettfrie, m

Jeg lurer på hva slags gener bakover blandingshunden min har hvis han har fått det "de sterkeste genene fra begge". Nei, etter å ha gått på en smell, så er jeg sikker på at jeg aldri mer skal ha

Og da er det menneskelig innblanding og avl på lik linje med det meste annet. Jeg sier ikke at hunden din ikke er perfekt, det har ikke så mye med saken blandingsavl og gjøre, jeg sier hvorfor jeg

Skrevet

doodlebikkjer er blandinger de også.. så de er heller ikke å annbefale, eller? jeg bare lurer jeg... For har merket at de har blitt populære.. ;)

Fåtallet her vil nok anbefale doodleavl/oppdretter/valp.

Lykke til med blandingen din, den var fryktelig søt! Håper den blir en fin hund for deg og dine. :)

  • Like 1
Skrevet
Begge foreldrene kom til gården til familien som valper sammen med sauen som de drev ned fra fjellet.. De tok til seg disse to.. siden har de vært gjevnlig helsesjekket.. og begge er inteligente kjekke hunder. ;) Jeg sa jo: jeg har vært å besøkt dem.. jeg har gått tur med mora.. og ho er så lydig og brukervennlig at jeg ikke har sett maken.. og inne er hun verdens høfligste og roligste hund jeg har vært borti.. :)

Alle valpene er nøye fulgt opp, og alle har de svært gode egenskaper(potensiale). Valpen min virker også svært inteligent og smart.. Han er veldig oppmerksom.. og i møte med nye hunder oppfører han seg veldig bra.

Han lærte seg kommando-ord som "sitt" og "inn i buret" på veldig få forsøk. Innkalling er null problem. og han tygger og drar ikke i båndet..

Med alt det som utgangspunt, så virker han i mine øyne helt perfekt.

Men de som vil.. kan jo alltid fortsette å legge alle under en kamm.. og si at alle blandinger er støgge og ubrukelige. ;)

Og da er det menneskelig innblanding og avl på lik linje med det meste annet.

Jeg sier ikke at hunden din ikke er perfekt, det har ikke så mye med saken blandingsavl og gjøre, jeg sier hvorfor jeg ikke er fan av blandingsavl og det har ikke noe med at resultatet hverken er støgt eller ubrukelig..

joda.. men man får jo litt intrykket da.. Hvis noen ikke så mye som gidder å se på den enkelte hunden.. "bare fordi" den er en blanding..

Folk har ulike synspunkter, ulik vektlegging, og ja.. Jeg tror virkelig ikke at det nytter å på en måte bli enige om noe som har med dette tema å gjøre..

For jeg tror virkelig at man finner både + og - uansett.. ;) Jeg er stor fan av mange raser, men langt i fra alle.. hehe

doodlebikkjer er blandinger de også.. så de er heller ikke å annbefale, eller? jeg bare lurer jeg... For har merket at de har blitt populære.. ;)

Blandingshunder er like fine og dugelige hunder som alle rasehunder er, så langt er vi enige, sant? Jeg mener ikke på noen måte og si noe annet. Så har vi det faktum at langt fra alle raser og individer innenfor raser er friske, det er vi også enige om. Det tredje vi kan være enig om er at uansett hvilken hund man kjøper, blanding/hybrid/rase så kan vi ikke være 100% sikker på hva vi får.

Så har man myten om at blandingshunder ikke kan bli syke, satt litt på spissen, men noen virker faktisk og mene at bare man kjøper blandingshund så blir alt bra. Det stemmer ikke, bortsett fra noen (få?) ting relatert direkte til innavl så er blandingshunder like syke/friske som rasehunder, teoretisk sett. Men det er vell en viss sjanse for at det er verre også sånn gjevnt over ettersom foreldre til blandingsvalper gjerne ikke er prima avlsmateriale, da det ikke så ofte er hverken sjekka for arvelige defekter og sykdommer eller valgt partner med omhu. Det kan fortsatt bli fine hunder, men som kjøper så spiller man jo litt bingo da med både helse og mentalitet. Og den ene fordelen med rasehunder her er jo at man faktisk kan gå inn og sjekke alt fra defekter til sykdommer til bruksresultater og mentaltester, og ikke bare av foreldra, men også søsken, tanter/unkler, besteforeldre og deres søsken igjen. Dermed får man en viss pekepinn på hvordan det blir, både mtp utseende, bruksegenskaper, lynne og helse. Og alle de tingene kan spille inn selv om man ikke vil bruke hunden sin til konkurranse. Utseende/fysikk spiller jo en rolle, helse spiller en rolle uansett og det samme gjør lynne.

Så kommer det andre faktum, at selv om det kanskje finnes en og annen 'seriøs' person som avler på blandingshunder, så er man med på og åpne for et marked, hvor mange valper blir solgt til første og beste, fordi noen ser en mulighet til lettjente penger eller fordi det er mangel på kjøpere og de ikke er interessert i og ha de selv. Jeg er enig i at disse hundene fortjener et godt hjem, men poenget er at viss det ikke hadde vært marked for dem, og at folk ble nødt til og gi bort hundene så hadde de fått hjem samtidig som det kanskje ikke hadde vært så lukrativt og bare slippe bikkja sammen med naboen sin, og problemet hadde vært mye mindre. Og med problemet så mener jeg for hundene sin del.

Jeg har sett så mange som mener at blandingshunder omtrent er en egen rase og som tror den nye vil bli akkurat lik den gamle som jo var så snill, helt uten og tenke over hvilken blanding de har fått tak i.

Jeg kjenner folk som avler på sin hund til tross for at den har hjertefeil, bare for og tjene noen kroner og fordi begge foreldrene er søte.

Og så lenge folk kjøper så kommer noen til og utnytte seg av det.

og doodle hunder, nei, det er overprisa hunder som ofte blir solgt på falskt grunnlag med masse lovnader som de ikke kan holde, ren svindel egentlig. Og alt dette bare fordi noen fant ut at det ble mote og blande forskjellige raser med puddel.. Det er heller ingen avls krav, noen sjekker, andre ikke og det er veldig store variasjoner i resultatene, både på str, utseende, aktivitetsbehov, pelstype osv.

Alaska husky derimot, det er riktignok en del variasjoner i utseende, men det er jo ikke så nøye når det er en 'rase' laget for og løpe og trekke, ikke være 100% homogen. Derimot blir de som regel helsetestet og registrert i egen database og der finner man også løpsresultater osv. Da begynner vi og snakke mer seriøs avl.

Igjen så sier jeg ikke at raseverdenen er perfekt heller, men det mer oversiktlig, det finnes mer informasjon ute og det finnes en større andel seriøse oppdrettere som kan guide en større andel folk på rett kjøl. Så at jeg ikke støtter blandingsavl er litt for min del ettersom jeg vil ha så stor sjangs som jeg kan for å få en frisk hund, men hovedsaklig for hundenes del, det er nok syke og hjemmeløse hunder og hunder i feil hender, og blandingshunder er i stor grad den utsatte gruppa her.

  • Like 4
Skrevet

Takk for oversiktig innlegg :) Det hjalp..

jeg er selvfølgelig enig med deg, tror jeg :P hvertfall slik jeg ser det nå.

men har det blitt gjort grundige undersøkelse på defektfeil, utseende som fører til helseplager på blandingsraser kontra Renrasa?
Det er hvertfall det temaet som opptar meg mest..

Om jeg ikke har fortstått det helt feil.. så er til og med goldenretrivern blitt ganske utsatt.. Samtlige har problemer med hofter der, HD.
selv om det er mange av dem og mye å velge og vrake i. Det samme med utstillingsvarianten av schæfere. Folk der virker fremdeles litt mer opptatte av utseende enn helse...

Jeg opplever også i stor grad at de som faktisk satser på gode brukshunder er mye mer seriøse i avlsarbeidet sitt.. i forhold til mange utstillingsrase-eiere...


og et teit spørsmål til :P når er en rase renraset? (med tanken om fornyelse, forbedring i rase eller utvikling for evt helt ny rase..)
Regner med det er menneskene som har klart å få fram så mange raser..

Jeg så noe på en dokumentar om dalmatinere... Det var vel en dame der som blandet inn ett eller annet for å forfriske rasen.. også brukte hun lang tid på å få den avlsgodkjent med fikk det til slutt da..

Det er jeg så nysgjerrig på, hvordan slike prosesser foregår.. :) (det ble kanskje litt OT her? jaja)

Skrevet
Takk for oversiktig innlegg :) Det hjalp..

jeg er selvfølgelig enig med deg, tror jeg :P hvertfall slik jeg ser det nå.

men har det blitt gjort grundige undersøkelse på defektfeil, utseende som fører til helseplager på blandingsraser kontra Renrasa?

Det er hvertfall det temaet som opptar meg mest..

Om jeg ikke har fortstått det helt feil.. så er til og med goldenretrivern blitt ganske utsatt.. Samtlige har problemer med hofter der, HD.

selv om det er mange av dem og mye å velge og vrake i. Det samme med utstillingsvarianten av schæfere. Folk der virker fremdeles litt mer opptatte av utseende enn helse...

Jeg opplever også i stor grad at de som faktisk satser på gode brukshunder er mye mer seriøse i avlsarbeidet sitt.. i forhold til mange utstillingsrase-eiere...

og et teit spørsmål til :P når er en rase renraset? (med tanken om fornyelse, forbedring i rase eller utvikling for evt helt ny rase..)

Regner med det er menneskene som har klart å få fram så mange raser..

Jeg så noe på en dokumentar om dalmatinere... Det var vel en dame der som blandet inn ett eller annet for å forfriske rasen.. også brukte hun lang tid på å få den avlsgodkjent med fikk det til slutt da..

Det er jeg så nysgjerrig på, hvordan slike prosesser foregår.. :) (det ble kanskje litt OT her? jaja)

Golden har ivertfall vært mye plaget med HD, men det er fullt mulig og finne oppdrettere som har lite HD og som tar mye hensyn til det i avl sin. Så med litt research så er det mulig og ha gode sjangser for og få en frisk golden. Også finnes det en jakt variant av rasen som er litt lettere og kjappere enn utstillingsversjonen.

Schæfer er litt det samme som golden. Rasen er delt i bruks variant og utstillingsvariant. Det er fullt mulig og finne friske individer innenfor begge, men dette er også en rase jeg ville gjort godt med research på før jeg valgt meg oppdretter.

Jeg vet ikke akkurat hvordan regler det er ifbm innblanding, men det må søkes om og godkjennes også må det vell gå noen generasjoner før man oppnår en registrerbar hund igjen, akkurat hvor mange vet jeg ikke, men den bør vell vertfall være lik den rasen den skal registreres som.

Ang bruks og utstilling avl så er jeg litt delt, jeg tror ikke på og være ekstrem i hverken den ene eller den andre retningen, men det er ikke til og stikke under en stol at utstilling har hatt en negativ effekt på en del raser. Det burde være fult mulig og lage en type som er både frisk, funksjonabel og brukandes, og da slipper man og dele opp raser i jakt/bruks og utstillingstyper..

  • Like 1
Skrevet

Kan jo også legge til at blodslinjer og 100% ren rase har lite og si for min del, jeg er fullt for innblanding av andre raser der det kan gjøre nytte, enten det er for og bedre genpoolen i raser med få individer, for og få bukt med negative fysiske trekk som har blitt for ekstreme, for og få inn gener som mangler (som med dalmatinern) eller andre ting. Men det må være med mål og mening.

  • Like 1
Skrevet

Har ikke lest hele tråden men.

Jeg har selv en blanding, og hun er den nydeligste jeg vet om :P Generelt synes jeg ikke veldig mange blandinger er pene, men er de langhåret og med hengende ører er de nesten alltid pene :P

Det var nok utseendet som gjorde at vi fikk oss Dixie. Jeg var 13, trodde jeg kunne såå mye :P

Hun har aldri vært syk, men mentalt er hun ikke helt god hehe. Jeg har alltid tenkt at det har vært pga mangelfull oppdragelse før vi fikk henne, hun var 6 mnd da vi fikk henne, og vi følte vi gikk glipp av den viktigste valpeperioden. Vi fikk hjem en hund med separasjonsangst og usikkerhet mot andre hunder. Når jeg tenker meg om sa eieren av moren hennes at hun og sleit med separasjonsangst, så kanskje det ligger noe genetisk bak det... Det har jeg faktisk aldri tenkt over før nå. Heldigvi har hun alltid elsket alle mennesker og er suuupersosial med folk.

Jeg for min del synes enklete blandinger har en så spesiell sjarm en rasehund ikke kan matche. Selvom jeg skal ha rasehund neste gang, tror jeg nok jeg vil ha en blanding igjen, det er liksom noe så spesielt med dem! Men da tror jeg jeg vil gå for en voksen omplasseringshund. Siden jeg liker å vite hva jeg går til. Det blir spennende! Utseende er for meg ganske vitkig, så tror ikke jeg hadde stolt på at valpen vokste opp til å bli pen :P Hahah det var kjempeoverfladisk, jeg hadde nok elsket den uansett. Men ja, som andre nevner, vet ikke helt hva man får når man kjøper blandingsvalp. Så om jeg skal ha blanding igjen blir det nok en voksen omplasseringshund som man kan vite litt mer om.

Skrevet

Er det noen som har sett finn-annonsen med blanding av boxer og husky? Sibirboxer??? Datteren hadde tilsvarende blanding i fjor, og de ble sååå bra (flere gjør det bra i agility? Ett år gamle?)! Foreldrene er sunne og friske og ingen arvelige defekter! Boxeren er "overfølsom"(!?) og veldig mottakelig for trening og lydighet.

De arver forresten pelsen fra boxerpappaen. Sånn hvis noen lurte.

Skrevet

Det var en dott på finn.no som solgte staffemixer. Lovde at det var ingen arvelige sykdommer som allergi og demodex siden de var blanding... Doh! Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...