Gå til innhold
Hundesonen.no

noen med blandingsraser?


Recommended Posts

Skrevet

joda.. men man får jo litt intrykket da.. Hvis noen ikke så mye som gidder å se på den enkelte hunden.. "bare fordi" den er en blanding..

Folk har ulike synspunkter, ulik vektlegging, og ja.. Jeg tror virkelig ikke at det nytter å på en måte bli enige om noe som har med dette tema å gjøre..

For jeg tror virkelig at man finner både + og - uansett.. ;) Jeg er stor fan av mange raser, men langt i fra alle.. hehe

doodlebikkjer er blandinger de også.. så de er heller ikke å annbefale, eller? jeg bare lurer jeg... For har merket at de har blitt populære.. ;)

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sorry, blanding eller ikke, det er ingen som kan garantere hvilke gener som blir ført videre, det er bare ikke slik det fungerer. Dessuten er det litt begrenset garanti om foreldre er plettfrie, m

Jeg lurer på hva slags gener bakover blandingshunden min har hvis han har fått det "de sterkeste genene fra begge". Nei, etter å ha gått på en smell, så er jeg sikker på at jeg aldri mer skal ha

Og da er det menneskelig innblanding og avl på lik linje med det meste annet. Jeg sier ikke at hunden din ikke er perfekt, det har ikke så mye med saken blandingsavl og gjøre, jeg sier hvorfor jeg

Skrevet

doodlebikkjer er blandinger de også.. så de er heller ikke å annbefale, eller? jeg bare lurer jeg... For har merket at de har blitt populære.. ;)

Fåtallet her vil nok anbefale doodleavl/oppdretter/valp.

Lykke til med blandingen din, den var fryktelig søt! Håper den blir en fin hund for deg og dine. :)

  • Like 1
Skrevet
Begge foreldrene kom til gården til familien som valper sammen med sauen som de drev ned fra fjellet.. De tok til seg disse to.. siden har de vært gjevnlig helsesjekket.. og begge er inteligente kjekke hunder. ;) Jeg sa jo: jeg har vært å besøkt dem.. jeg har gått tur med mora.. og ho er så lydig og brukervennlig at jeg ikke har sett maken.. og inne er hun verdens høfligste og roligste hund jeg har vært borti.. :)

Alle valpene er nøye fulgt opp, og alle har de svært gode egenskaper(potensiale). Valpen min virker også svært inteligent og smart.. Han er veldig oppmerksom.. og i møte med nye hunder oppfører han seg veldig bra.

Han lærte seg kommando-ord som "sitt" og "inn i buret" på veldig få forsøk. Innkalling er null problem. og han tygger og drar ikke i båndet..

Med alt det som utgangspunt, så virker han i mine øyne helt perfekt.

Men de som vil.. kan jo alltid fortsette å legge alle under en kamm.. og si at alle blandinger er støgge og ubrukelige. ;)

Og da er det menneskelig innblanding og avl på lik linje med det meste annet.

Jeg sier ikke at hunden din ikke er perfekt, det har ikke så mye med saken blandingsavl og gjøre, jeg sier hvorfor jeg ikke er fan av blandingsavl og det har ikke noe med at resultatet hverken er støgt eller ubrukelig..

joda.. men man får jo litt intrykket da.. Hvis noen ikke så mye som gidder å se på den enkelte hunden.. "bare fordi" den er en blanding..

Folk har ulike synspunkter, ulik vektlegging, og ja.. Jeg tror virkelig ikke at det nytter å på en måte bli enige om noe som har med dette tema å gjøre..

For jeg tror virkelig at man finner både + og - uansett.. ;) Jeg er stor fan av mange raser, men langt i fra alle.. hehe

doodlebikkjer er blandinger de også.. så de er heller ikke å annbefale, eller? jeg bare lurer jeg... For har merket at de har blitt populære.. ;)

Blandingshunder er like fine og dugelige hunder som alle rasehunder er, så langt er vi enige, sant? Jeg mener ikke på noen måte og si noe annet. Så har vi det faktum at langt fra alle raser og individer innenfor raser er friske, det er vi også enige om. Det tredje vi kan være enig om er at uansett hvilken hund man kjøper, blanding/hybrid/rase så kan vi ikke være 100% sikker på hva vi får.

Så har man myten om at blandingshunder ikke kan bli syke, satt litt på spissen, men noen virker faktisk og mene at bare man kjøper blandingshund så blir alt bra. Det stemmer ikke, bortsett fra noen (få?) ting relatert direkte til innavl så er blandingshunder like syke/friske som rasehunder, teoretisk sett. Men det er vell en viss sjanse for at det er verre også sånn gjevnt over ettersom foreldre til blandingsvalper gjerne ikke er prima avlsmateriale, da det ikke så ofte er hverken sjekka for arvelige defekter og sykdommer eller valgt partner med omhu. Det kan fortsatt bli fine hunder, men som kjøper så spiller man jo litt bingo da med både helse og mentalitet. Og den ene fordelen med rasehunder her er jo at man faktisk kan gå inn og sjekke alt fra defekter til sykdommer til bruksresultater og mentaltester, og ikke bare av foreldra, men også søsken, tanter/unkler, besteforeldre og deres søsken igjen. Dermed får man en viss pekepinn på hvordan det blir, både mtp utseende, bruksegenskaper, lynne og helse. Og alle de tingene kan spille inn selv om man ikke vil bruke hunden sin til konkurranse. Utseende/fysikk spiller jo en rolle, helse spiller en rolle uansett og det samme gjør lynne.

Så kommer det andre faktum, at selv om det kanskje finnes en og annen 'seriøs' person som avler på blandingshunder, så er man med på og åpne for et marked, hvor mange valper blir solgt til første og beste, fordi noen ser en mulighet til lettjente penger eller fordi det er mangel på kjøpere og de ikke er interessert i og ha de selv. Jeg er enig i at disse hundene fortjener et godt hjem, men poenget er at viss det ikke hadde vært marked for dem, og at folk ble nødt til og gi bort hundene så hadde de fått hjem samtidig som det kanskje ikke hadde vært så lukrativt og bare slippe bikkja sammen med naboen sin, og problemet hadde vært mye mindre. Og med problemet så mener jeg for hundene sin del.

Jeg har sett så mange som mener at blandingshunder omtrent er en egen rase og som tror den nye vil bli akkurat lik den gamle som jo var så snill, helt uten og tenke over hvilken blanding de har fått tak i.

Jeg kjenner folk som avler på sin hund til tross for at den har hjertefeil, bare for og tjene noen kroner og fordi begge foreldrene er søte.

Og så lenge folk kjøper så kommer noen til og utnytte seg av det.

og doodle hunder, nei, det er overprisa hunder som ofte blir solgt på falskt grunnlag med masse lovnader som de ikke kan holde, ren svindel egentlig. Og alt dette bare fordi noen fant ut at det ble mote og blande forskjellige raser med puddel.. Det er heller ingen avls krav, noen sjekker, andre ikke og det er veldig store variasjoner i resultatene, både på str, utseende, aktivitetsbehov, pelstype osv.

Alaska husky derimot, det er riktignok en del variasjoner i utseende, men det er jo ikke så nøye når det er en 'rase' laget for og løpe og trekke, ikke være 100% homogen. Derimot blir de som regel helsetestet og registrert i egen database og der finner man også løpsresultater osv. Da begynner vi og snakke mer seriøs avl.

Igjen så sier jeg ikke at raseverdenen er perfekt heller, men det mer oversiktlig, det finnes mer informasjon ute og det finnes en større andel seriøse oppdrettere som kan guide en større andel folk på rett kjøl. Så at jeg ikke støtter blandingsavl er litt for min del ettersom jeg vil ha så stor sjangs som jeg kan for å få en frisk hund, men hovedsaklig for hundenes del, det er nok syke og hjemmeløse hunder og hunder i feil hender, og blandingshunder er i stor grad den utsatte gruppa her.

  • Like 4
Skrevet

Takk for oversiktig innlegg :) Det hjalp..

jeg er selvfølgelig enig med deg, tror jeg :P hvertfall slik jeg ser det nå.

men har det blitt gjort grundige undersøkelse på defektfeil, utseende som fører til helseplager på blandingsraser kontra Renrasa?
Det er hvertfall det temaet som opptar meg mest..

Om jeg ikke har fortstått det helt feil.. så er til og med goldenretrivern blitt ganske utsatt.. Samtlige har problemer med hofter der, HD.
selv om det er mange av dem og mye å velge og vrake i. Det samme med utstillingsvarianten av schæfere. Folk der virker fremdeles litt mer opptatte av utseende enn helse...

Jeg opplever også i stor grad at de som faktisk satser på gode brukshunder er mye mer seriøse i avlsarbeidet sitt.. i forhold til mange utstillingsrase-eiere...


og et teit spørsmål til :P når er en rase renraset? (med tanken om fornyelse, forbedring i rase eller utvikling for evt helt ny rase..)
Regner med det er menneskene som har klart å få fram så mange raser..

Jeg så noe på en dokumentar om dalmatinere... Det var vel en dame der som blandet inn ett eller annet for å forfriske rasen.. også brukte hun lang tid på å få den avlsgodkjent med fikk det til slutt da..

Det er jeg så nysgjerrig på, hvordan slike prosesser foregår.. :) (det ble kanskje litt OT her? jaja)

Skrevet
Takk for oversiktig innlegg :) Det hjalp..

jeg er selvfølgelig enig med deg, tror jeg :P hvertfall slik jeg ser det nå.

men har det blitt gjort grundige undersøkelse på defektfeil, utseende som fører til helseplager på blandingsraser kontra Renrasa?

Det er hvertfall det temaet som opptar meg mest..

Om jeg ikke har fortstått det helt feil.. så er til og med goldenretrivern blitt ganske utsatt.. Samtlige har problemer med hofter der, HD.

selv om det er mange av dem og mye å velge og vrake i. Det samme med utstillingsvarianten av schæfere. Folk der virker fremdeles litt mer opptatte av utseende enn helse...

Jeg opplever også i stor grad at de som faktisk satser på gode brukshunder er mye mer seriøse i avlsarbeidet sitt.. i forhold til mange utstillingsrase-eiere...

og et teit spørsmål til :P når er en rase renraset? (med tanken om fornyelse, forbedring i rase eller utvikling for evt helt ny rase..)

Regner med det er menneskene som har klart å få fram så mange raser..

Jeg så noe på en dokumentar om dalmatinere... Det var vel en dame der som blandet inn ett eller annet for å forfriske rasen.. også brukte hun lang tid på å få den avlsgodkjent med fikk det til slutt da..

Det er jeg så nysgjerrig på, hvordan slike prosesser foregår.. :) (det ble kanskje litt OT her? jaja)

Golden har ivertfall vært mye plaget med HD, men det er fullt mulig og finne oppdrettere som har lite HD og som tar mye hensyn til det i avl sin. Så med litt research så er det mulig og ha gode sjangser for og få en frisk golden. Også finnes det en jakt variant av rasen som er litt lettere og kjappere enn utstillingsversjonen.

Schæfer er litt det samme som golden. Rasen er delt i bruks variant og utstillingsvariant. Det er fullt mulig og finne friske individer innenfor begge, men dette er også en rase jeg ville gjort godt med research på før jeg valgt meg oppdretter.

Jeg vet ikke akkurat hvordan regler det er ifbm innblanding, men det må søkes om og godkjennes også må det vell gå noen generasjoner før man oppnår en registrerbar hund igjen, akkurat hvor mange vet jeg ikke, men den bør vell vertfall være lik den rasen den skal registreres som.

Ang bruks og utstilling avl så er jeg litt delt, jeg tror ikke på og være ekstrem i hverken den ene eller den andre retningen, men det er ikke til og stikke under en stol at utstilling har hatt en negativ effekt på en del raser. Det burde være fult mulig og lage en type som er både frisk, funksjonabel og brukandes, og da slipper man og dele opp raser i jakt/bruks og utstillingstyper..

  • Like 1
Skrevet

Kan jo også legge til at blodslinjer og 100% ren rase har lite og si for min del, jeg er fullt for innblanding av andre raser der det kan gjøre nytte, enten det er for og bedre genpoolen i raser med få individer, for og få bukt med negative fysiske trekk som har blitt for ekstreme, for og få inn gener som mangler (som med dalmatinern) eller andre ting. Men det må være med mål og mening.

  • Like 1
Skrevet

Har ikke lest hele tråden men.

Jeg har selv en blanding, og hun er den nydeligste jeg vet om :P Generelt synes jeg ikke veldig mange blandinger er pene, men er de langhåret og med hengende ører er de nesten alltid pene :P

Det var nok utseendet som gjorde at vi fikk oss Dixie. Jeg var 13, trodde jeg kunne såå mye :P

Hun har aldri vært syk, men mentalt er hun ikke helt god hehe. Jeg har alltid tenkt at det har vært pga mangelfull oppdragelse før vi fikk henne, hun var 6 mnd da vi fikk henne, og vi følte vi gikk glipp av den viktigste valpeperioden. Vi fikk hjem en hund med separasjonsangst og usikkerhet mot andre hunder. Når jeg tenker meg om sa eieren av moren hennes at hun og sleit med separasjonsangst, så kanskje det ligger noe genetisk bak det... Det har jeg faktisk aldri tenkt over før nå. Heldigvi har hun alltid elsket alle mennesker og er suuupersosial med folk.

Jeg for min del synes enklete blandinger har en så spesiell sjarm en rasehund ikke kan matche. Selvom jeg skal ha rasehund neste gang, tror jeg nok jeg vil ha en blanding igjen, det er liksom noe så spesielt med dem! Men da tror jeg jeg vil gå for en voksen omplasseringshund. Siden jeg liker å vite hva jeg går til. Det blir spennende! Utseende er for meg ganske vitkig, så tror ikke jeg hadde stolt på at valpen vokste opp til å bli pen :P Hahah det var kjempeoverfladisk, jeg hadde nok elsket den uansett. Men ja, som andre nevner, vet ikke helt hva man får når man kjøper blandingsvalp. Så om jeg skal ha blanding igjen blir det nok en voksen omplasseringshund som man kan vite litt mer om.

Skrevet

Er det noen som har sett finn-annonsen med blanding av boxer og husky? Sibirboxer??? Datteren hadde tilsvarende blanding i fjor, og de ble sååå bra (flere gjør det bra i agility? Ett år gamle?)! Foreldrene er sunne og friske og ingen arvelige defekter! Boxeren er "overfølsom"(!?) og veldig mottakelig for trening og lydighet.

De arver forresten pelsen fra boxerpappaen. Sånn hvis noen lurte.

Skrevet

Det var en dott på finn.no som solgte staffemixer. Lovde at det var ingen arvelige sykdommer som allergi og demodex siden de var blanding... Doh! Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...