Kuma og Tanuki, shibakita

[MaritaS]

Da har Nuki blitt mann. Jomfrudommen røyk nå i helga. Det ble ikke noe heng, men vi krysser fingrene for at svømmerne er spreke nok til å finne veien selv! Gutten slokna på gulvet idet han kom inn døren og med unntak av et par ganger jeg har vært borte for å sjekke at han lever, så har han ikke rørt seg.. sliten nå  

[SandyEyeCandy]

Har trua på at det kommer en gjeng små stripe- og rødbjørner om et par måneders tid!  

[MaritaS]

Vi koser oss! 

Matmor (meg) blir bedre og bedre på ski og kan nå faktisk skøyte litt uten å gå på trynet. Tanuki har begynt å pipe noe inn i hampen, men siden det kun er når han skjønner vi skal på ski eller gjøre noe annet kult så kan jeg leve med det. 

Ellers ble vi inspirert av en film med en shiba som gjorde triks, så nå holder begge hundene på å lære seg å løpe tunell mellom bena mine. Kuma er kjempeflink! Tanuki har ikke skjønt at han må bøye seg ned litt, så det ender stort sett opp med at jeg blir "sittende" på ryggen hans... det kommer seg

Bilder. Jeg legger ut en masse hundebilder på instagrammen deres, shibakitas (om noen er interesserte).

 

Forrige søndag var vi på vår første weightpull-trening: Siden selen til Tanuki ikke var kommet enda fikk vi låne en av en ambull, så den var litt stor, men den funket fint. Mandag kom selen vår, så nå er vi klare for å bygge litt muskler! Vi har et lite mål om å starte en konkurranse i løpet av året. Om vi starter kommer an på om vi føler oss klare for det, vi stresser ikke.

 Kuma har ikke prøvd seg på weight pull enda da jeg mistenker at han ikke synes det er noe stas, men jeg tenkte ta han med på fellestrening engang for å prøve 

[Malamuten]

Så fine de er, elsker fargen og tegningene til Tanuki  

[SandyEyeCandy]

Nå har vi jo etterhvert litt seler å bytte på med, så da kan vi ha med hele flokken på trening!  

[MaritaS]

Vi var en tur i Kr. Sand forrige helg. Der var det lite snø Kuma fikk tusle rundt og kose seg mens bror måtte dra på kjetting. 

[Teserere]

Ser ut som Tanuki har god teknikk

[MaritaS]

Lenge siden jeg har skrevet her, men tenkte skrive om morgenturen vår. 

Fin morgentur i nydelig vær, med sola som treffer frosten i gresset og alt bare glitrer. Kuma løper løp og storkoser seg med å gjøre Kumating, som å rulle seg i døde mus og ta småstikkere etter ting som lukter godt. Nuki løper i langline og er kjempeflink på innkalling (matmor har jo pølse!).

Så var det denne forbaska elgen da, som hadde kryssa stien ikke så lenge før vi kom (ikke frost i sporet). Gutta setter etter og er borte før jeg rekker å få satt foten på langlina. Så der står jeg da, alene, med pølsa i ene hånda og en stemme som roper til døve ører.

Etter ca. fem minutter tenker jeg at: "føkk it, kan de følge spor så kan **** meg jeg også gjøre det" og begynner å traske etter elgsporet og bikkjesporene. Etter to minutter hører jeg rasling og Kuma kommer sprettende ut av skogen, flinke Kuma.

 

"Hei, matmor. Der er du jo!"

"Så hyggelig å se deg, hvor er bror?"

"Nei, han har jeg ikke sett. Har du pølse, eller?"

Mens Kuma gafler pølse så kobler jeg han og prøver å finne sporet igjen, men nå er vi ute i lyngen og eneste jeg ser er elgsporet, ingen hundespor. Karrer meg opp på en liten høyde med grei utsikt alle veier og bestemmer meg for å bli der. Roper på Nuki mens jeg følger med på Kuma for å se om han hører noe jeg ikke hører. Plutselig etter en evighet, men sikkert ikke mer enn fem minutter, så hører vi begge rasling bak oss og Nuki kommer pesende og sliten, men glad og fornøyd ut av skogen.

 

Tanuki får ALL pølsen jeg har igjen, mens jeg håper at jeg belønner at han kom tilbake og ikke at han var på sporet av noe.. og en karnøfling av Kuma. Jeg sitter og puster litt lettet ut før jeg innser at jeg trenger mer kaffe og vi vender nesen hjem.

 

Vi møtte heldigvis ingen elg, men vi fant dette på samme sted i forrige uke, så vi vet at han er der

[Mardina]

52 minutter siden, MaritaS skrev:

Lenge siden jeg har skrevet her, men tenkte skrive om morgenturen vår. 

Fin morgentur i nydelig vær, med sola som treffer frosten i gresset og alt bare glitrer. Kuma løper løp og storkoser seg med å gjøre Kumating, som å rulle seg i døde mus og ta småstikkere etter ting som lukter godt. Nuki løper i langline og er kjempeflink på innkalling (matmor har jo pølse!).

Så var det denne forbaska elgen da, som hadde kryssa stien ikke så lenge før vi kom (ikke frost i sporet). Gutta setter etter og er borte før jeg rekker å få satt foten på langlina. Så der står jeg da, alene, med pølsa i ene hånda og en stemme som roper til døve ører.

Etter ca. fem minutter tenker jeg at: "føkk it, kan de følge spor så kan **** meg jeg også gjøre det" og begynner å traske etter elgsporet og bikkjesporene. Etter to minutter hører jeg rasling og Kuma kommer sprettende ut av skogen, flinke Kuma.

 

"Hei, matmor. Der er du jo!"

"Så hyggelig å se deg, hvor er bror?"

"Nei, han har jeg ikke sett. Har du pølse, eller?"

Mens Kuma gafler pølse så kobler jeg han og prøver å finne sporet igjen, men nå er vi ute i lyngen og eneste jeg ser er elgsporet, ingen hundespor. Karrer meg opp på en liten høyde med grei utsikt alle veier og bestemmer meg for å bli der. Roper på Nuki mens jeg følger med på Kuma for å se om han hører noe jeg ikke hører. Plutselig etter en evighet, men sikkert ikke mer enn fem minutter, så hører vi begge rasling bak oss og Nuki kommer pesende og sliten, men glad og fornøyd ut av skogen.

 

Tanuki får ALL pølsen jeg har igjen, mens jeg håper at jeg belønner at han kom tilbake og ikke at han var på sporet av noe.. og en karnøfling av Kuma. Jeg sitter og puster litt lettet ut før jeg innser at jeg trenger mer kaffe og vi vender nesen hjem.

 

Vi møtte heldigvis ingen elg, men vi fant dette på samme sted i forrige uke, så vi vet at han er der

Herlighet, det er beundringsverdig at du klarer å holde roen, når hundene stikker av på den måten....   Jeg blir fra meg av bekymring og ganske sinna, når hunden min forsvinner sånn.... Han hadde en periode når han var yngre, da han stadig hadde seg sånn avstikkere. Da fikk jeg prøvd om rope-stemmen min fungerte....  

[MaritaS]

17 minutter siden, Mardina skrev:

Herlighet, det er beundringsverdig at du klarer å holde roen, når hundene stikker av på den måten....   Jeg blir fra meg av bekymring og ganske sinna, når hunden min forsvinner sånn.... Han hadde en periode når han var yngre, da han stadig hadde seg sånn avstikkere. Da fikk jeg prøvd om rope-stemmen min fungerte....  

<3 Er nok mest fordi de sjeldent stikker av sånn at jeg ikke dør på meg, men blir bekymra og oppgitt over meg selv som var for slækk. Han store går egentlig aldri løs, nå er han semi-løs i langline fordi vi trener på innkalling (som tydeligvis ikke sitter bra nok når noe skikkelig fristende dukker opp). Han lille VET jeg ikke stikker av. Han tar seg avstikkere for å sjekke ut ting, men kommer alltid tilbake innen et minutt eller to. Så nå har jeg lært at når de fyker av gårde SAMMEN så øker radiusen til han lille betraktelig

[MaritaS]

Blåser, du er min beste venn 

[MaritaS]

Fryktelig treg å oppdatere her, men jeg og Kuma hadde ETT mål for 2017, og det var å få storcertet, koste hva det koste ville. Som ungarsk champion trengte han kun stortcertet og første muligheten vår var NKK Kristiansand. Jammen kaprer han ikke certet og målet vårt ble nådd nesten før man hadde rukket å bla om kalenderen. Neste utstillingen hans blir nå Japanspesialen 2018 hvor vi planlegger å bli BIS veteran.

Matmor har endelig blitt ferdig utdannet veterinær og fått seg jobb på en klinikk kun ti minutter unna hjemme (noe som er ganske greit når du bor på Stryken - verdens navle). I tillegg til klinikkjobb så prøver hun å starte opp litt for seg selv som hjemkjørende veterinær. Spennende tider (så om du bor på Hadeland og har hunder som trenger behandling, tenk på meg ).

Elgkalven er sitt supersnexy selv. Matmor gjør så godt hun kan for å få litt muskler på den pinglete skrotten og prøver nå å spike maten med frysetørket vom, det ser ut til å hjelpe. Utstillingsnerder som vi er, så er målet vårt å bli BIR og kanskje til og med BIG på Norsk Vinner til høsten, så vi holder på å bygge rumpe.

Ganske så awesome til akita å være.

 

 

[Heidihj]

De er så flotte begge to! Gratulerer med storcerter på Kuma, og ikke minst gratulerer som nyutdanna veterinær! 

[Toril]

Gratulerer som veterinær og med flott cert!!! De er flotte de to!

 

[Stine]

Gratulerer som veterinær! Jeg er veldig interessert i å bruke deg! Hvilken klinikk?

[Snøfrost]

Gratulerer så mye som ferdig veterinær! 
og gratulerer med stor Certet til Kuma  

[MaritaS]

6 hours ago, Stine said:

Gratulerer som veterinær! Jeg er veldig interessert i å bruke deg! Hvilken klinikk?

Aktiv Dyreklinikk i Åneby, evt. Stryken Veterinærkontor (hjemkjøring om du bor i rimelig avstand )

[Stine]

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Aktiv Dyreklinikk i Åneby, evt. Stryken Veterinærkontor (hjemkjøring om du bor i rimelig avstand )

Flaks da, bruker Aktiv til "større" ting

Alt er relativt  Bruker ca 25-30 min til Stryken Men begge mine elsker dyrlegekontor, så har aldri vurdert å få en dyrlege hjem egentlig

[MaritaS]

4 hours ago, Stine said:

Flaks da, bruker Aktiv til "større" ting

Alt er relativt  Bruker ca 25-30 min til Stryken Men begge mine elsker dyrlegekontor, så har aldri vurdert å få en dyrlege hjem egentlig

Så morsomt. Var ganske så heldig som fikk jobb der synes jeg. Stortrives!

[Stine]

1 time siden, MaritaS skrev:

Så morsomt. Var ganske så heldig som fikk jobb der synes jeg. Stortrives!

Kjempetrivelige folk!