Gå til innhold
Hundesonen.no

Kuma og Tanuki, shibakita


Recommended Posts

Skrevet

Da har Nuki blitt mann. Jomfrudommen røyk nå i helga. Det ble ikke noe heng, men vi krysser fingrene for at svømmerne er spreke nok til å finne veien selv! Gutten slokna på gulvet idet han kom inn døren og med unntak av et par ganger jeg har vært borte for å sjekke at han lever, så har han ikke rørt seg.. sliten nå :P 

DSC_0640%20ndash%20Kopi_zpsslglitme.jpg

  • Like 9
  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fryktelig treg å oppdatere her, men jeg og Kuma hadde ETT mål for 2017, og det var å få storcertet, koste hva det koste ville. Som ungarsk champion trengte han kun stortcertet og første muligheten vår

Lørdag som var ble valpen min champion, 2 år og 7 måneder gammel. Det som er litt ekstra morsomt er at siden det var akitaklubbens utstilling så har championrosetten hans et fint bilde av akita i midt

Da har Nuki blitt mann. Jomfrudommen røyk nå i helga. Det ble ikke noe heng, men vi krysser fingrene for at svømmerne er spreke nok til å finne veien selv! Gutten slokna på gulvet idet han kom inn dør

Posted Images

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vi koser oss! 

Matmor (meg) blir bedre og bedre på ski og kan nå faktisk skøyte litt uten å gå på trynet. Tanuki har begynt å pipe noe inn i hampen, men siden det kun er når han skjønner vi skal på ski eller gjøre noe annet kult så kan jeg leve med det. 

Ellers ble vi inspirert av en film med en shiba som gjorde triks, så nå holder begge hundene på å lære seg å løpe tunell mellom bena mine. Kuma er kjempeflink! Tanuki har ikke skjønt at han må bøye seg ned litt, så det ender stort sett opp med at jeg blir "sittende" på ryggen hans... det kommer seg :D

Bilder. Jeg legger ut en masse hundebilder på instagrammen deres, shibakitas (om noen er interesserte).

12472673_10207411622063962_2074727003888

12744049_10207671307235929_2925442165781

12742325_10207670903425834_3333968994949

 

Forrige søndag var vi på vår første weightpull-trening: Siden selen til Tanuki ikke var kommet enda fikk vi låne en av en ambull, så den var litt stor, men den funket fint. Mandag kom selen vår, så nå er vi klare for å bygge litt muskler! Vi har et lite mål om å starte en konkurranse i løpet av året. Om vi starter kommer an på om vi føler oss klare for det, vi stresser ikke.

 Kuma har ikke prøvd seg på weight pull enda da jeg mistenker at han ikke synes det er noe stas, men jeg tenkte ta han med på fellestrening engang for å prøve :D

12705682_10207663862209808_722563151125712751756_10207672525826393_2092558834_o.

  • Like 7
  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi var en tur i Kr. Sand forrige helg. Der var det lite snø ;) Kuma fikk tusle rundt og kose seg mens bror måtte dra på kjetting. 

DSC_0257_zpsf30vwxis.jpg

DSC_0294_zps2gc7agla.jpg

DSC_0307_zpsc9tsz1a2.jpg

DSC_0304_zpsxutnpce2.jpg

  • Like 3
  • 7 months later...
Skrevet

Lenge siden jeg har skrevet her, men tenkte skrive om morgenturen vår. 

Fin morgentur i nydelig vær, med sola som treffer frosten i gresset og alt bare glitrer. Kuma løper løp og storkoser seg med å gjøre Kumating, som å rulle seg i døde mus og ta småstikkere etter ting som lukter godt. Nuki løper i langline og er kjempeflink på innkalling (matmor har jo pølse!).

Så var det denne forbaska elgen da, som hadde kryssa stien ikke så lenge før vi kom (ikke frost i sporet). Gutta setter etter og er borte før jeg rekker å få satt foten på langlina. Så der står jeg da, alene, med pølsa i ene hånda og en stemme som roper til døve ører.

Etter ca. fem minutter tenker jeg at: "føkk it, kan de følge spor så kan **** meg jeg også gjøre det" og begynner å traske etter elgsporet og bikkjesporene. Etter to minutter hører jeg rasling og Kuma kommer sprettende ut av skogen, flinke Kuma.

DSC_0025_zpsaupaiywx.jpg
 
"Hei, matmor. Der er du jo!"
"Så hyggelig å se deg, hvor er bror?"
"Nei, han har jeg ikke sett. Har du pølse, eller?"
Mens Kuma gafler pølse så kobler jeg han og prøver å finne sporet igjen, men nå er vi ute i lyngen og eneste jeg ser er elgsporet, ingen hundespor. Karrer meg opp på en liten høyde med grei utsikt alle veier og bestemmer meg for å bli der. Roper på Nuki mens jeg følger med på Kuma for å se om han hører noe jeg ikke hører. Plutselig etter en evighet, men sikkert ikke mer enn fem minutter, så hører vi begge rasling bak oss og Nuki kommer pesende og sliten, men glad og fornøyd ut av skogen.
 
Tanuki får ALL pølsen jeg har igjen, mens jeg håper at jeg belønner at han kom tilbake og ikke at han var på sporet av noe.. og en karnøfling av Kuma. Jeg sitter og puster litt lettet ut før jeg innser at jeg trenger mer kaffe og vi vender nesen hjem.
 
DSC_0042_zps2wrymmsx.jpg
Vi møtte heldigvis ingen elg, men vi fant dette på samme sted i forrige uke, så vi vet at han er der ;)
  • Like 1
Skrevet
52 minutter siden, MaritaS skrev:

Lenge siden jeg har skrevet her, men tenkte skrive om morgenturen vår. 

Fin morgentur i nydelig vær, med sola som treffer frosten i gresset og alt bare glitrer. Kuma løper løp og storkoser seg med å gjøre Kumating, som å rulle seg i døde mus og ta småstikkere etter ting som lukter godt. Nuki løper i langline og er kjempeflink på innkalling (matmor har jo pølse!).

Så var det denne forbaska elgen da, som hadde kryssa stien ikke så lenge før vi kom (ikke frost i sporet). Gutta setter etter og er borte før jeg rekker å få satt foten på langlina. Så der står jeg da, alene, med pølsa i ene hånda og en stemme som roper til døve ører.

Etter ca. fem minutter tenker jeg at: "føkk it, kan de følge spor så kan **** meg jeg også gjøre det" og begynner å traske etter elgsporet og bikkjesporene. Etter to minutter hører jeg rasling og Kuma kommer sprettende ut av skogen, flinke Kuma.

DSC_0025_zpsaupaiywx.jpg
 
"Hei, matmor. Der er du jo!"
"Så hyggelig å se deg, hvor er bror?"
"Nei, han har jeg ikke sett. Har du pølse, eller?"
Mens Kuma gafler pølse så kobler jeg han og prøver å finne sporet igjen, men nå er vi ute i lyngen og eneste jeg ser er elgsporet, ingen hundespor. Karrer meg opp på en liten høyde med grei utsikt alle veier og bestemmer meg for å bli der. Roper på Nuki mens jeg følger med på Kuma for å se om han hører noe jeg ikke hører. Plutselig etter en evighet, men sikkert ikke mer enn fem minutter, så hører vi begge rasling bak oss og Nuki kommer pesende og sliten, men glad og fornøyd ut av skogen.
 
Tanuki får ALL pølsen jeg har igjen, mens jeg håper at jeg belønner at han kom tilbake og ikke at han var på sporet av noe.. og en karnøfling av Kuma. Jeg sitter og puster litt lettet ut før jeg innser at jeg trenger mer kaffe og vi vender nesen hjem.
 
DSC_0042_zps2wrymmsx.jpg
Vi møtte heldigvis ingen elg, men vi fant dette på samme sted i forrige uke, så vi vet at han er der ;)

Herlighet, det er beundringsverdig at du klarer å holde roen, når hundene stikker av på den måten.... :lol: :blink: Jeg blir fra meg av bekymring og ganske sinna, når hunden min forsvinner sånn.... Han hadde en periode når han var yngre, da han stadig hadde seg sånn avstikkere. Da fikk jeg prøvd om rope-stemmen min fungerte.... :P 

Skrevet
17 minutter siden, Mardina skrev:

Herlighet, det er beundringsverdig at du klarer å holde roen, når hundene stikker av på den måten.... :lol: :blink: Jeg blir fra meg av bekymring og ganske sinna, når hunden min forsvinner sånn.... Han hadde en periode når han var yngre, da han stadig hadde seg sånn avstikkere. Da fikk jeg prøvd om rope-stemmen min fungerte.... :P 

<3 Er nok mest fordi de sjeldent stikker av sånn at jeg ikke dør på meg, men blir bekymra og oppgitt over meg selv som var for slækk. Han store går egentlig aldri løs, nå er han semi-løs i langline fordi vi trener på innkalling (som tydeligvis ikke sitter bra nok når noe skikkelig fristende dukker opp). Han lille VET jeg ikke stikker av. Han tar seg avstikkere for å sjekke ut ting, men kommer alltid tilbake innen et minutt eller to. Så nå har jeg lært at når de fyker av gårde SAMMEN så øker radiusen til han lille betraktelig ;)

  • 1 month later...
  • 7 months later...
Skrevet

Fryktelig treg å oppdatere her, men jeg og Kuma hadde ETT mål for 2017, og det var å få storcertet, koste hva det koste ville. Som ungarsk champion trengte han kun stortcertet og første muligheten vår var NKK Kristiansand. Jammen kaprer han ikke certet og målet vårt ble nådd nesten før man hadde rukket å bla om kalenderen. Neste utstillingen hans blir nå Japanspesialen 2018 hvor vi planlegger å bli BIS veteran.

15672889_10210513797336405_6179373495084116919_n.thumb.jpg.b266b613719acfc94ae29766ed8eb95d.jpg

Matmor har endelig blitt ferdig utdannet veterinær og fått seg jobb på en klinikk kun ti minutter unna hjemme (noe som er ganske greit når du bor på Stryken - verdens navle). I tillegg til klinikkjobb så prøver hun å starte opp litt for seg selv som hjemkjørende veterinær. Spennende tider (så om du bor på Hadeland og har hunder som trenger behandling, tenk på meg ;) ).

18194846_10211652044031861_2518690095918405254_n.thumb.jpg.4a5a635429065f9bc51fb2022d7f32e3.jpg

Elgkalven er sitt supersnexy selv. Matmor gjør så godt hun kan for å få litt muskler på den pinglete skrotten og prøver nå å spike maten med frysetørket vom, det ser ut til å hjelpe. Utstillingsnerder som vi er, så er målet vårt å bli BIR og kanskje til og med BIG på Norsk Vinner til høsten, så vi holder på å bygge rumpe.

Ganske så awesome til akita å være.

 

 

  • Like 10
Skrevet
6 hours ago, Stine said:

Gratulerer som veterinær! Jeg er veldig interessert i å bruke deg! :D Hvilken klinikk?

Aktiv Dyreklinikk i Åneby, evt. Stryken Veterinærkontor (hjemkjøring om du bor i rimelig avstand ;) )

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, MaritaS skrev:

Aktiv Dyreklinikk i Åneby, evt. Stryken Veterinærkontor (hjemkjøring om du bor i rimelig avstand ;) )

Flaks da, bruker Aktiv til "større" ting :D

Alt er relativt :lol: Bruker ca 25-30 min til Stryken :) Men begge mine elsker dyrlegekontor, så har aldri vurdert å få en dyrlege hjem egentlig :)

  • Like 1
Skrevet
4 hours ago, Stine said:

Flaks da, bruker Aktiv til "større" ting :D

Alt er relativt :lol: Bruker ca 25-30 min til Stryken :) Men begge mine elsker dyrlegekontor, så har aldri vurdert å få en dyrlege hjem egentlig :)

Så morsomt. Var ganske så heldig som fikk jobb der synes jeg. Stortrives!

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, MaritaS skrev:

Så morsomt. Var ganske så heldig som fikk jobb der synes jeg. Stortrives!

Kjempetrivelige folk! :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...