Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å finne dyktig veterinær i Oslo


tm100012
 Share

Recommended Posts

Jeg har flyttet til Oslo for litt tilbake, og jeg sliter veldig med å finne en så god veterinærklinikk(er) som jeg er vant med fra der vi tidligere bodde.

Jeg må nå prøve en ny klinikk, og jeg har vært i prat med Groruddalen Dyreklinikk og Oslo Dyreklinikk.

Jeg søker en veterinær som har god kunnskap, tiltakslyst, nysgjerrighet og som ikke redd for å bruke andres kompetanse hvis denne ikke selv er sikker/ikke vet.

Det er også viktig at det er en klinikk hvor det er godt utstyr, finnes andre med forskjellig kompetanse og at klinikken er ren og oppdatert. En etterutdannet veterinær innen kirurgi på klinikken er også betryggende.

At dyret også blir behandlet fint og fulgt opp er også noe jeg mener hører med.

NVH utgår. Jeg ønsker å ha faste veterinærer og vite litt om hvem jeg kommer til etterhvert. NVH fungerer fint hvis det er noe spesielt og man trenger spisskompetanse derfra, men da vil jeg dit via at min da faste veterinær henviser meg.

Hva sier dere erfarne hundefolk? Noen tips eller erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Groruddalen er veldig flinke, og jeg har hørt veldig mye bra om dem fra andre som har vært der også. Du finner flere tråder om veterinærer i Oslo om du søker litt.

Den ene turen vi hadde til Oslo dyreklinikk, fordi Veths ikke hadde tid fort nok, det ble med den ene... Jeg kjenner noen som har vært fornøyde der også, men det varierer en del hvorvidt folk føler seg velkomne der i det hele tatt. Kompetansen der vet jeg ingenting om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kompetansen ved oslo dyreklinikk er jo enormt høy, jeg hadde mistet amiga et år tidligere jeg om ikke de hadde vært der og funnet ut hva som var galt og operert. De har utrolig høy kompetanse på masse og de har funnet ut masse sykdommer på mine. Ikke alltid har de vært beste på oppfølging pga det er hektisk men de får alltid ordnet opp og ringer meg etterhvert osv.

Om en av mine hunder blir alvorlig syk drar jeg rett til oslo dyreklinikk eller nvs, rett og slett pga kompetansen og utstyret de har. Bruker diverse andre klinikker til vanilg til vaksiner og ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for to fine innspill.

Jeg har brukt tre klinikker i Oslo nå på rappen, og jeg merker det blir noe bedre valg for hver gang.. De to første var elendige på det meste, men den siste var i det minste en trivelig plass. Det stoppet desverre på vurderingsevnen og tiltakene som krevdes til å drive frem en diagnose som er nødvendig for å kunne gjøre behandlingen som trengs.

Nå har det kokt ned til de to nevnte klinikkene i startsinnlegget. Jeg hørt også godt om veterinær Geir Erik Berge ved Nordberg Dyreklinikk. De har desverre ingen hjemmeside som jeg har klart å finne. Noen som kjenner til han?

En ting er å finne greie veterinærer for vaksiner, ørebetennelser og slike enkle saker. Nå etter flyttingen oppfatter jeg det som noe vanskelig å finne en veterinærklinikk som faktisk har faglig styrke og samtidig har en klinikk som fungerer når det trengs bruk av veterinærmedisinske spørsmål/diagnostikk utover det mest "vanlige".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nordberg er tannspesialister og ellers en liten klinikk og dermed blir man fort kjent og trygg, der. Vi har gjort kastraksjonene der og er veldig fornøyde med det. Nå bruker jeg Enebakk Dyreklinikk fordi vi bor her ute og blr veldig godt ivaretatt der. Vi har bodd her i to år og har hatt en magevirus og ellers vaksiner og en sedering for kloklipp og pelsstell samt en avlivning. Ikke de mest avanserte greiene noe av det, men vi føler oss godt ivaretatt på alle måter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så "summer" det mye om at Sinsen Dyreklinikk skal være bra, da. To av vet'ene har beardis, og de er i alle fall supertrivelige. Har vært der kun en gang (for en tredje veterinær) - meget "hyggelig" bekjentskap (er aldri hyggelig når man trenger veterinær, da), seriøs, nøye og veldig omfattende og skikkelig undersøkelse av "alt".

De har også åpent på søndager (til vanlig pris) og jeg betalte under halvparten av hva jeg forventet...

Jeg kommer til å teste de ut igjen - helt klart.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så "summer" det mye om at Sinsen Dyreklinikk skal være bra, da. To av vet'ene har beardis, og de er i alle fall supertrivelige. Har vært der kun en gang (for en tredje veterinær) - meget "hyggelig" bekjentskap (er aldri hyggelig når man trenger veterinær, da), seriøs, nøye og veldig omfattende og skikkelig undersøkelse av "alt".

De har også åpent på søndager (til vanlig pris) og jeg betalte under halvparten av hva jeg forventet...

Jeg kommer til å teste de ut igjen - helt klart.

Susanne

Jeg går mye til de med alt av småting, veldig fornøyd til alt slik, oppfølging og at jeg kan stikke innom og de ordner ting uten masse kø og mas. I det siste har det jo kommet noen nye der som virker veldig flinke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hos både Groruddalen og Sinsen. Veterinærer er som folk flest- de kommer i "alle utgaver". Det gjelder å treffe på en man føler seg "trygg"på. Synes flere på Groruddalen virker veldig flinke. Bor dog et stykke unna Oslo, så bruker ikke veterinær i Oslo så ofte lenger. Men da jeg bodde der, var det Groruddalen jeg benyttet mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var forresten veldig fornøyde med PetVet på Ekeberg, også. Der var vi jo mest alle årene i Oslo. Bortsett fra en eller to allergiske reaksjoner på vepsestikk, var det ikke så alvorlige greier vi var der for, men de visste nå hva de drev med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så "summer" det mye om at Sinsen Dyreklinikk skal være bra, da. To av vet'ene har beardis, og de er i alle fall supertrivelige. Har vært der kun en gang (for en tredje veterinær) - meget "hyggelig" bekjentskap (er aldri hyggelig når man trenger veterinær, da), seriøs, nøye og veldig omfattende og skikkelig undersøkelse av "alt".

De har også åpent på søndager (til vanlig pris) og jeg betalte under halvparten av hva jeg forventet...

Jeg kommer til å teste de ut igjen - helt klart.

Susanne

Jeg var veldig fornøyd med Sinsen, og har anbefalt de på forumet her flere ganger. Prisnivået deres er relativt lavt, og vi har brukt de fra de startet fram til i vår.

Først hadde vi den greia i vinter med at Kovu hadde et sår på øret som ikke grodde, samt noen blodflekker på hodet i blant. Veterinæren insisterte på at det var allergi fordi Kovu ristet på hodet (ikke mer enn en hund normalt rister seg i løpet av en dag/uke men nok til at han slo hull på øret i bilburet), og forstod ingenting av blodflekkene, som jeg selv senere skjønte var der øret traff hodet når han ristet seg. Til dags dato ingen tegn til allergi på hunden.

Det andre var en kul som Odin fikk mellom skuldrene en drøy uke etter rabiesvaksina. Jeg ringte ned og spurte om det kunne være det, og nei, det trodde de ikke så lenge etterpå (sa sekretæren). Vi ventet i en evighet på å komme inn, veterinæren kjente på kulen og brukte ca. 2 sekunder på å si at det sannsynligvis var etter rabiesvaksinen. Ja, jeg spurte om det i telefonen nettopp for å spare de 300 kronene...

Vet ikke hvor vi går framover, blir sannsynligvis Grorud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Sinsen dyreklinikk fungerer fint for billige vaksiner og småting. Utover dette har jeg dårlig erfaring med kompetansen til dyrlegen på standard prosedyrer som en veterinær bør kunne. Kanskje skyldes det uerfarenhet. Men de har et greit potensiale hvis de gjør en innsats med klinikken, det tror jeg på.

Jeg har bestemt meg for Oslo Dyreklinikk. Det ser ut til å ha kompetansen og tryggheten. At de skulle komme til å være sure mot meg går helt fint (har hørt rykter om at de skal være tidvis gretne), bare de klarer å bruke faget sitt riktig blir jeg strålende fornøyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for to fine innspill.

Jeg har brukt tre klinikker i Oslo nå på rappen, og jeg merker det blir noe bedre valg for hver gang.. De to første var elendige på det meste, men den siste var i det minste en trivelig plass. Det stoppet desverre på vurderingsevnen og tiltakene som krevdes til å drive frem en diagnose som er nødvendig for å kunne gjøre behandlingen som trengs.

Nå har det kokt ned til de to nevnte klinikkene i startsinnlegget. Jeg hørt også godt om veterinær Geir Erik Berge ved Nordberg Dyreklinikk. De har desverre ingen hjemmeside som jeg har klart å finne. Noen som kjenner til han?

En ting er å finne greie veterinærer for vaksiner, ørebetennelser og slike enkle saker. Nå etter flyttingen oppfatter jeg det som noe vanskelig å finne en veterinærklinikk som faktisk har faglig styrke og samtidig har en klinikk som fungerer når det trengs bruk av veterinærmedisinske spørsmål/diagnostikk utover det mest "vanlige".

Jeg jobber som dyrepleier på Nordberg dyreklinikk, så Geir Erik Berge er min sjef og kollega :)

Og helt objektivt sett er han en utrolig dyktig, trivelig og kunnskapsrik mann som tar seg god tid til pasientene sine. Han er også utrolig flink innenfor blant annet klinisk ernæring, ledd og kirurgi.

Vi har ikke all verdens med utstyr og er ingen stor klinikk, men har blandt annet mulighet for å kjøre diverse blodprøver, ta digital røntgen, tannrøntgen etc. Samtidig har vi et tett samarbeid med andre større klinikker med mere avansert utstyr som MR og CT.

(Hjemmeside står på planen - i mellomtiden har klinikken egen facebook-side)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.....nå skal jeg være litt slem - men om bikkja de er så dårlig at du titt må fly ned veterinærkontorer og få diverse diagnoser osv. så ville jeg vurdert å avlive hunden jeg.

den var ikke til meg men jeg svarer likevel. Man trenger da virkelig ikke å ha en "så dårlig hund at man må fly ned veterinærkontor" ofte, for å ønske en god veterinær. jeg kan snakke for meg selv, med et antall hunder- hvis EN hund er syk en gang annet hvert år blir det likevel en del turer til veterinæren.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestemt meg for Oslo Dyreklinikk. Det ser ut til å ha kompetansen og tryggheten. At de skulle komme til å være sure mot meg går helt fint (har hørt rykter om at de skal være tidvis gretne), bare de klarer å bruke faget sitt riktig blir jeg strålende fornøyd :)

Om jeg skulle valgt klinikk i Oslo, så ville nok jeg også hatt Oslo Dyreklinikk som førstevalg, tror jeg. Jeg har vært der noen ganger ifm med både akutte ting (livmorbetennelse og fullstendig kollaps kl 24 om natta) - og planlagte ting som HD-røntgen og tannbehandling. Jeg har alltid blitt godt mottatt der - og jeg har heller aldri reagert på prisnivået på de tingene mine hunder har vært behandlet for. Det er vel heller ingen tvil om at kompetansenivået og behandlingsmulighetene der er svært bra :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Meg.

Veterinærer koster skjorta og i mange tilfeller er man nokså prisgitt deres kompetanse og behandlingsforslag. Jeg er opptatt av å finne en veterinær/et veterinærkontor der både hunden min og jeg blir godt ivaretatt, hvor oppfølgingen er god og hvor de enten besitter høy faglig kompetanse selv eller i det minste har et godt nettverk hvor de kan henvise pasienter med spesielle skader/sykdommer. Jeg er ikke komfortabel på steder hvor konsultasjoner utføres i et støyete miljø, eller der veterinæren/dyrepleieren bærer preg av høyt arbeidstempo. Sist jeg bodde i Oslo brukte jeg Volvat Dyreklinikk på Skøyen og var svært fornøyd. Det siste året har jeg brukt en bestemt veterinær på Aktiv Dyreklinikk på Åneby, og kommer nok til å fortsette med det for de hverdagslige tingene. Men kanskje jeg skal ta turen innom Groruddalen og sjekke forholdene, siden flere virker fornøyd med de. Takker for tipset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg setter pris på at veterinærene tar seg tid til å hilse (sånn litt i hvertfall) på hunden, for det er jo den som er pasienten og ikke jeg :) Det er det faktisk ikke alle veterinærer som gjør. og at ikke hele besøket er preget av stress.

Det er jeg faktisk ikke så himla opptatt av, jeg. Det er bedre å få gjort det man skal, enn at dyrlegen skal sitte og dikke og dulle og forsøke å trøkke i en halvstressa hund godbiter som den ikke er interessert i :lol:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg faktisk ikke så himla opptatt av, jeg. Det er bedre å få gjort det man skal, enn at dyrlegen skal sitte og dikke og dulle og forsøke å trøkke i en halvstressa hund godbiter som den ikke er interessert i :lol:.

Er ikke dikke og dulle og "trøkke i den godbiter" som er greia, men at de lar hunden snuse og se hvem som nå skal fikse og ordne :) det tar ca 2 sekunder.

Og så liker jeg at veterinæren er effektiv, men ikke hardhendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg faktisk ikke så himla opptatt av, jeg. Det er bedre å få gjort det man skal, enn at dyrlegen skal sitte og dikke og dulle og forsøke å trøkke i en halvstressa hund godbiter som den ikke er interessert i :lol:.

Den er jeg enig i. Var for noen år siden på et stort veterinærkontor "nord i Oslo" og opplevde no så inni h*** til babypjatt og smisking, tror jeg kun skulle få satt vaksine, jeg. Har ikke vært der siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg setter pris på at veterinærene tar seg tid til å hilse (sånn litt i hvertfall) på hunden, for det er jo den som er pasienten og ikke jeg :) Det er det faktisk ikke alle veterinærer som gjør. og at ikke hele besøket er preget av stress.

Jeg beholder ikke en fastlege som ikke reiser seg/håndhilser på meg og ønsker velkommen, og forlanger intet mindre for bisken min :) Kundebehandling er en ikke uvesentlig del av jobben, og manglende fokus på dette sier noe om den generelle interessen for jobben, spør du meg.

Og det handler ikke om å dytte pølse, men å gi dyret ro og vennlighet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.....nå skal jeg være litt slem - men om bikkja de er så dårlig at du titt må fly ned veterinærkontorer og få diverse diagnoser osv. så ville jeg vurdert å avlive hunden jeg.

Jaha.. burde vel avlive issi da, selvom de nå har funnet ut hva som er galt med henne, funnet rette medisiner og hun kan ha et fint liv slik.. men vi har jo brukt ganske mange timer og penger på å finne ut av det. Du høres litt ut som min mor, hun foreslår avlivning på mine hunder så fort de hoster nærmest, mens hennes egen halter og er full av kuler og vondter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...