Gå til innhold
Hundesonen.no

Markering inne/nye steder - hvorfor?


Recommended Posts

Skrevet

Har de siste dagene tenkt litt på dette med hannhunder og markering inne/nye steder.

Jeg er vokst opp med en hannhund og han gjorde aldri noe sånt. Amigo som er 4,5 år har aldri gjort dette bortsett fra at han tisset på sekken min første gangen han var med inn på Dogs4all, men tror det var stress. Men ser at samboern min sin hund fort kan løfte på beine enkelte steder (eks hos dyrlegen nå forrige uke). Og i går når vi fikk besøk og de hadde med en liten tispevalp markerte han tre dråper på muren inne.

Men hvorfor gjør noe dette? Har det noe med dominans, trygghet og sånt eller er det bare tilfeldig at noen har denne trangen.

Skrevet

Det der har jeg faktisk også lurt litt på? Jeg skal ikke påberope meg omfattende hannhunderfaring liksom, men ingen av de hannhundene vi hadde hjemme da jeg vokste opp, hadde noen trang til å markere innendørs verken hjemme hos oss eller hos andre, og de to hannbriardene jeg til nå har hatt har aldri gjort antydning til å markere innendørs hos noen, og ikke på utstillinger heller. Guttungen holdt på å pisse på Belgerpia, eller var det Tøfflus, en gang i ungdommen da han var på sitt verst hormonelle, men dette var ute da... Inne har han aldri forsøkt seg på noe slikt - ikke som jeg kan huske iallefall :).

Skrevet

Det er et litt spennende tema om man kan kalle det

Her i huset så er samboern sin hund sjefen. Han er forøvrig en veldig trygg og stabil hannhund.

Han brummer ikke selv om det kommer fremmede hannhunder hit. Han virker som sagt veldig trygg på seg selv og aldri noe tull.

Så derfor jeg er litt overrasket over at han markerer, han burde da ikke ha noe behov for det. Ikke så ofte han gjør det, men han har vel gjort det 3-4 ganger på det året jeg har kjent han.

Amigo er usikker på selv seg og kan ofte ha høy hale og brumme litt. Men han er en pingle, så han gjør aldri noe mer enn det. Han marker ikke inne på fremmede steder. Ville jo egentlig trodd det var han som ville gjort det, for å prøve å "tøffe"/ vise seg.

Mye man ikke aner om adferd og spennende å høre hva andre mener.

Kanskje ikke hundene legger noe i det? Mens på den andre siden vet de at å tisse inne ikke er lov, så noe må det jo være siden de gjør det.

Hannhunden til ei vennine av meg som var av det usikre slaget markerte på peisen på hytta første gang han kom dit. Ingen andre hannhunder har markert der før eller etter. (på den tiden hadde jeg bare Toya). an prøvde seg vel flere ganger, men da var vi obs på det.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har lurt mye på det jeg og, nå er min bare 20 mnd, så kan vel fortsatt få noen overraskelser, men han har egentlig ikke vist noen trang til å tisse inne etter at han ble husrein. I sommer løftet han beinet hos oppdretter, et sted han er godt kjent. Men vi tror det var rett og slett at han virkelig måtte tisse, siden det ikke var skvetting her og der, men han tisset sånn for å tømme full blære liksom. Godt mulig det var markering, men virka ikke sånn.. Selv på steder som lukter mye hund og som er litt sånn ute-inne steder prøver han liksom ikke. Nå er jeg i forkant da, lar ham ikke gå og gni innom hjørner og stolper, men lell.

Skrevet

ja jeg og lurer på dette... casper gjør det aldri hjemme hos meg eller hos andre i familien, men hvis jeg har ham med på besøk må jeg passe veldig godt på ham den første tiden så han ikke løfter på beinet. Dette er stort sett steder der det har vært andre hannhunder, men jeg må og passe på f.eks om vi er inne på stasjonen, det er visst ikke innendørs nok for ham. Og på dyrebutikk og dyrlege må han virkelig passes på, en gang tisset han på fôrsekkene... flaut. Men de sa at det skjedde støtt så :P

Det er absolutt ikke ofte det skjer, og vi kan fint være på nye steder der han ikke gjør det og, men det at han har gjort det før gjør jo at jeg alltid føler meg usikker, og prøver å være i forkant. Stakkaren har nok fått endel feilberegnede nei'er og.

Uansett, jeg vil heller ikke si Casper er overhormonell, og jeg synes det er litt rart. Og som sagt så skjer det aldri hjemme. Er det rett og slett dårlig oppdragelse fra min side? At jeg ikke fikk "tatt" ham på det som ung?

Skrevet

Trym har gjort det et par ganger hos mamma og pappa, og en gang hos farmor. Veit ikke hvorfor, eller den ene gangen han gjorde det hos farmor så passa mamma og pappa han siden både Bodil og Tuva hadde løpetid. Så kanskje noe med løpetiden?

Skrevet

Tispeskinnet mitt kan finne på å markere inne hos veterinæren eller i dyrebutikker. Hu er hjerneksada. Neida, tror det bunner i en evnt usikkerhet, selvom hun i det dagelige ikke er spesielt usikker.

Skrevet

Tispa mi kan ogs堦inne p堥 gjre det, p堵tvalgte steder og ikke ndvendigvis fremmede.. Markerer aldri ute :P jeg tipper hun prver 堬yve p堳eg litt pondus.. Siden hun er i den riktige alderen for alt slikt :P

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Har opplevd at Chico har gjort det engang hos veterinæren. Men han hadde kommentert en ekstremt full blære på hunden, noe som ikke var så rart da vi kom hjem til en hund som hadde spist noe rart og da hadde rushet rett til klinikken.

Vi konkluderte med at det da var kombinasjon av full blære, og at det er ekstremt sterilt hos veterinæren. Men uten at vi egentlig vet noe.

Har også opplevd at Tinka som 2 år gammel og helt husren, løp inn hos bestemor, under stuebordet og tissa på teppe. Ingen anelse hvorfor, men de så virkelig ut som en markering.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...