Gå til innhold
Hundesonen.no

Gi bort eller selge?


elinebj93
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg har en blandingshund som jeg ikke lenger har tid til lenger. Og ettersom jeg skal flytte til en leilighet der det ikke er lov med dyr, kan jeg ikke beholde han.

Hvordan ser dere på det? Burde jeg selge han, eller gi han bort?

Han er blanding av 90% border collie og 10% labrador. blir 2 år den 24 april 2013.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en veldig dårlig grunn til å kvitte seg med bikkja (man finnes alltid et sted å bo med hund hvis man bare leter godt nok, legger ut søker-annonser o.l.). Uansett - jeg tror det er lurest å legge ut annonse der du sier at du selger for 3-4000,-. Da får du folk som faktisk har lyst på hunden. Gratis hunder er det mange som tar til seg bare fordi de er gratis. Om du finner en kjøper du føler er "the one" så kan du heller tilby hunden til en billigere penge/gratis :) Altså får du en seriøs henvendelse fra noen med hundeerfaring som sier de vil ta over hunden, men ikke vil betale, så er det bare å gi bort bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er veldig dårlig gjort av meg å måtte kvitte meg med han, men jeg har virkelig ikke tid til det han virkelig trenger. Og ettersom jeg ikke får jobbet så mye, så er økonomien min veldig dårlig. Jeg sitter med veldig dårlig samvittighet, da jeg har prøvd alt for å beholde han. Jeg har lagt han ut for 2500, da jeg ikke vet hva jeg kan selge han for, ettersom jeg ikke har særlig lyst til å gi han bort, da jeg mener folk som skal ha hund, skal ha råd til å kjøpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er greit og gi bort til rett hjem, at hunden får det bra, det er det viktigste. At noen styrer unna voksne hunder som selges trenger ikke ha noe med økonomi og gjøre, jeg vet selv at det og kjøpe en voksen blandingshund hadde ikke vært førstevalget mitt, betyr ikke at jeg ikke hadde satt pris på hunden og tatt meg av den om den først hadde havnet her. Jeg tror man finner like mange useriøse om man selger som når man gir bort, om de vil betale for en voksen hund sier ikke nødvendigvis så mye om hvem de er eller hva de kan. Det samme motsatt. Det er en relativt overkommelig pris for de fleste voksne, betyr ikke at alle som er villige til det er egnet, det betyr bare at de er villige til og betale 2-3-4000kr for en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min har omplassert to border collier tidligere, en pga manglende gjeterinstinkt og en da den ikke gikk overens med den andre tispa vår. Begge de tok vi 3000,- for, mer enn det får du nok ikke solgt for, men noe mindre tror jeg ikke jeg ville ha skrevet i en annonse, da det luker ut de som "bare vil ha hund denne uka". Så kan du jo heller, som nevnt over, gi ham bort/selge billigere dersom et virkelig flott hjem som du ønsker han skal komme til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du tispevalpen som var en blanding, volpinoen eller huskyen..?

...eller den italienske mynden?

Altså, for det første er det der en av de verste grunnene til omplassering jeg leser. Alvorlig talt, det finnes da masse leiligheter der man kan beholde hunden sin! Skal den vekk fordi man selv ikke gidder å finne et sted å bo der man kan ha med "sin beste venn", så synes bør du uten noen form for tvil prioritere å finne et GODT hjem til hunden der den faktisk er ønsket, kontra å finne noen som har råd til den. Personlig hadde jeg avertert hunden uten pris i annonsen, og heller snakket nøye med de som evt. kan være interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Et godt hjem for han er viktigere enn pris for min del, da jeg vil at han skal ha det bra.

Hva skjedde med den andre hunden du hadde for en tid siden?

Jeg hadde en liten blanding tispe av border collie, norsk buhund og jack russel. Den ga jeg bort til en hundetrener, da tispa ikke gikk overens med Max.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du hentet en volpino i høst? Ble det så du leverte den tilbake?

Hun ja. Jeg tok vare på hun, og kontaktet mattilsynet. Den tispa jeg kjøpte, falt om 2 uker etterpå.

Damen som eide alle hundene ble funnet bevisstløs og full utenfor leiligheten, og mattilsynet ble igjen kontaktet, og de tok seg turen dit. Hundene og kattene gikk i sin egen avføring, og alle ble avvlivet.

Om TS ikke føler hun har tid eller økonomi til hunden sin, må det da være hennes valg å omplassere den, ikke alle andres.

Det folk mener er nok at jeg burde lete etter en leilighet som det er tillat med dyr. Det kan jeg godt, men da vil jeg fortsatt sitte igjen med dårlig samvittighet ettersom jeg ikke får nok tid til han. Jeg er sykmeldt fra jobb, ettersom jeg har vært syk i 2 mnd nå, og legene prøver å finne ut hva det er. Jeg mener ikke hunden min har gått av å kun få luftes så han får gjort det han skal. For det er det eneste jeg klarer om dagen, ettersom jeg kun er sengeliggende. Og når jeg har dårlig økonomi fra før av, vil det ikke bli bedre nå når jeg er sykemeldt. Jeg tenker kun på hunden min sitt beste, og det er ikke å være hos meg når ting er som det er nå. jeg har prøvd de muligheten jeg har til å få plassert han hos noen jeg kjenner, men ingen vil passe han.

Min pappa har ringt til noen han kjenner som bor på gård , og de skulle vurdere det, så jeg eventuelt kan ta han tilbake når økonomien er på plass, og når jeg er frisk igjen.

Men du hentet en volpino i høst? Ble det så du leverte den tilbake?

http://h-a.no/Nyheter/Nyheter/tabid/72/articleView/true/moduleid/175879/Default.aspx

her står det om saken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det folk mener er nok at jeg burde lete etter en leilighet som det er tillat med dyr. Det kan jeg godt, men da vil jeg fortsatt sitte igjen med dårlig samvittighet ettersom jeg ikke får nok tid til han. Jeg er sykmeldt fra jobb, ettersom jeg har vært syk i 2 mnd nå, og legene prøver å finne ut hva det er. Jeg mener ikke hunden min har gått av å kun få luftes så han får gjort det han skal. For det er det eneste jeg klarer om dagen, ettersom jeg kun er sengeliggende. Og når jeg har dårlig økonomi fra før av, vil det ikke bli bedre nå når jeg er sykemeldt. Jeg tenker kun på hunden min sitt beste, og det er ikke å være hos meg når ting er som det er nå. jeg har prøvd de muligheten jeg har til å få plassert han hos noen jeg kjenner, men ingen vil passe han.

Min pappa har ringt til noen han kjenner som bor på gård , og de skulle vurdere det, så jeg eventuelt kan ta han tilbake når økonomien er på plass, og når jeg er frisk igjen.

Jepp, er nok ikke noen god følelse. Man vil jo det beste for hunden og det gjelder å ikke være egoistisk :) Men den løsningen du skisserer høres jo veldig bra ut!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...