Gå til innhold
Hundesonen.no

MH test - ulikt resultat uti fra testbeskriver?


Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor i alle dager skal det ikke skilles på om hunden ikke vil inntil fordi den er pissredd, eller fordi den synes hele greia er dønn kjedelig og uinteressant? Og kan noen forklare meg forskjellen på beskrivelse og bedømmelse?

Beskrivelse - da beskrives kun det som skjer i helt faste, gitte settinger - det foretas ingen vurdering av hva som faktisk skjer, det er kun en beskrivelse av hva hunden gjør.

Bedømmelse - en vurdering av hva hunden gjør, og hvorfor den gjør det.

I en bedømmelse vil en dommer vurdere hvorfor hunden ikke vil gå inntil skrammelet f eks - mens på en beskrivelse får den bare et kryss som passer best inn med hva hunden faktisk gjør - og ingen tanker omkring hvorfor den gjør sånn.

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det vil alltid være sånn at en beskriver må vurdere hvilken rubrikk h*n setter sine kryss i - det er ikke alle hunder som reagerer A4 og da må man foreta en vurdering mht hvilket "kryss" som passer be

Jeg var jo påmeldt 3 stk med Amiga, 2 ble trukket pga personell og 1 avlyst uten at jeg husker helt hvorfor i farta. Endte med at jeg hoppet på når det var MH beskriver kurs og de trengte ekvipasjer o

Fast dato for TIDLIGST påmelding har jeg aldri hørt om... De påmeldingsfrister man opererer med er vel alltid siste frist for påmelding? Og da er det ikke rart det er fullt FØR fristen har gått ut, el

Skrevet

Hvorfor i alle dager skal det ikke skilles på om hunden ikke vil inntil fordi den er pissredd, eller fordi den synes hele greia er dønn kjedelig og uinteressant? Og kan noen forklare meg forskjellen på beskrivelse og bedømmelse?

Se under:

Beskrivelse - da beskrives kun det som skjer i helt faste, gitte settinger - det foretas ingen vurdering av hva som faktisk skjer, det er kun en beskrivelse av hva hunden gjør.

Bedømmelse - en vurdering av hva hunden gjør, og hvorfor den gjør det.

I en bedømmelse vil en dommer vurdere hvorfor hunden ikke vil gå inntil skrammelet f eks - mens på en beskrivelse får den bare et kryss som passer best inn med hva hunden faktisk gjør - og ingen tanker omkring hvorfor den gjør sånn.

Og om man kan lese en MH så vil det komme tydelig fram om dette er en hund som gir **** og er totalt uengasjert i skremsel (man kan jo diskutere hvor vidt ingen reaksjon og ingen nyfikenhet er det vi er ute etter), eller om den faktisk ble redd på den momentet og prøvde annen taktikk for å unngå konflikten/problemet.

Skrevet

OT, men:

Men da har faktisk ikke hunden avreagert. Hunden overlater til fører å sjekke ut det ubehaget som dukket opp. Og når du satt på huk og pratet/lokket på hunden fant den ut at "ok, dette fikser muttern så da kan jeg komme og sjekke ut".

Jeg skjønner hvorfor du leser det momentet slik du gjør, men det er noen hunder som bare ikke oppfører seg sånn, og noen er kanskje mer visuelle enn nesedrevne? Det er feks stor forskjell på Imouto når hun sjekker ut ting hun synes er ekle (jeg har forresten aldri behøvd å lokke henne til meg for å vise at noe hun synes er ekkelt ikke er det, hun går alltid fram sjøl for å undersøke, ofte før jeg i det hele tatt registrerer at noe er på tok), da blir hun litt lav i kroppen, avventende, lener seg framover og snuser, og går sakte bort og sjekker ut. På dette momentet på MH'en spratt kjeledressen opp, hun skvatt mens hun så på den og gikk imot, jeg slapp båndet, og bikkja spaserte forbi dressen (tett innpå) og ut i skogen bak. Da jeg ropte på henne, spaserte hun også forbi dressen, hoppa over tauet og brydde seg overhodet ikke om at den var der, altså uten noen gjenværende redsel, men hun stoppa ikke opp for å lukte på den før jeg satte meg tett inntil og inviterte til det. Hvorfor skulle hun det, liksom, den sto jo bare der som det mest naturlige av verden? :P

Skrevet

At det skal være så vanskelig å få gått MH med enkelthunder synes jeg er merkelig, for jeg vet jo at vi hadde ledige plasser på vår i juni helt opptil dagen det ble avholdt sånn omtrent (ble fylt opp ja). Jeg sitter litt med inntrykket av at "nei, dit gidder vi ikke å dra, for det er så langt unna". Da kan det jo ikke være så om og gjøre lell tenker jeg da.. Hele kull er en annen sak da.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...