Gå til innhold
Hundesonen.no

Egen kategori for BC?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg legger denne tråden under lydighet, men den kan også gjelde for freestyle, agility, rallylydighet osv.

Hvis vi ser på de høyere klasser innenfor alle disse - og flere - grenene av hundesport, så vil over 90 % av alle som deltar være BC. Av de resterende 10 % så er vel 5 % andre gjetertyper og 5 % "annet". BCen er rett og slett så overlegen alle andre raser at det nesten blir urettferdig å la dem kjempe sammen. Jeg har derfor tenkt på om vi burde hatt BC/gjeterhunder i en egen klasse?

Jeg sier ikke dette utfra sjalusi, misunnelse eller misnøye med rasen. Jeg synes BC er enestående, og hadde jeg vært hakket mer aktiv så hadde jeg vurdert en selv. Deres arbeidsvilje, intelligens, utholdenhet, hurtighet og evne til å fokusere er mildt sagt imponerende. Men det er også nettopp derfor jeg lurer på om de burde vært i en klasse for seg.

Noen tanker?

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det som jeg mener er problemet er dommerne... De bør kunne forstå at en schäferhund på 35 kg ikke har mulighet til å stoppe like fort som en BC på innkallingen feks. og dømme etter det. Dommerne bør

Og for ikke å snakke om at hundeeiere som er litt over normalt aktive og interesserte i LP/AG faktisk velger bordere som sin neste konkurransehund. Det gjør jo at kanskje 11 av de 12 beste førerne/eie

Det håper jeg aldri blir en realitet, at man skal starte å skille på raser i forskjellige klasser. Jeg synes det er noe av sjarmen med hundesporten, at alle kan delta. Nei, ikke alle raser hevder seg

Skrevet

Selvom det er mange BC på topp, betyr ikke det at alle BC kommer til topps. Når de andre rasene først har karret seg opp til topps så er konkurransen jevn syns jeg.

Det tar kanskje bare litt lenger tid...

  • Like 1
Skrevet

Interessant forslag.

Men jeg tenker at det er ikke gitt at bc er best i alle sporter. Hvordan skal man dele det da? Hva med blodspor, bruks, lc, hundekjøring?

Både rally og freestyle og sporter der andre raser har god mulighet til å hevde seg.

Jeg tenker at om man vil nå langt i en sport får man velge en rase som passer til det. Du velger helst ikke en cavalier om du vil ha en hund til rypejakt, eller en golden retriever om du vil drive med hundekjøring. Eller en bullmastiff om du vil drive med lp. Om du vil nå langt i lp så må du ta den tiden og det arbeidet som kommer med å ha en hund som har kapasiteten til det.

Det betyr ikke at man ikke kan ha det gøy i en sport, men man må kanskje tilpasse forventningene til kapasiteten til både deg og hunden.

Skrevet

Hva skulle poenget med det være?

Ønsker man å bli best, får man kjøpe en hund man kan bli best med, tenker jeg. I de lavere klassene er det slettes ikke bare border collier, og også i eliten finner man andre raser enn bare bc. Man MÅ ikke ha bc for å bli god, men har man ambisjoner, så kjøper man da en rase som i utgangspunktet egner seg for grenen man ønsker å holde på med. I f.eks. lydighet vil det gjerne si en del av gjeterhundene, men også f.eks. retrievere. Om man har ambisjoner om å gjøre det bra, vil man jo gjerne ha planer om å bruke en del tid på trening også, og man bør også verdsette mange av de egenskapene og den intensiteten som noen syns blir alt for mye - men som er det som gjør at hunden holder ut et lydighetsprogram og gjennomfører det på en god måte.

Jeg tenker som så at det skal være krevende å være best, både for hund og fører. At det er hunder med visse egenskaper som gjør det best, er da ikke rart i det hele tatt. Og selv om en border collie vinner eliten, hindrer da ikke det eiere av boxere eller springer spaniels eller noe annet å konkurrere på det nivået som passer dem.

  • Like 4
Skrevet

-*Poenget mitt er vel å gi andre raser også sjanser til å hevde seg. Litt på samme måte som kvinner og menn konkurrerer i ulike kategorier i de fleste idrettsgrener, fordi det ellers ville blitt for urettferdig for kvinner. Det blir rett og slett mer interessant for alle parter når man kan konkurrere med folk på tilsvarende nivå som seg selv.

Skrevet

-*Poenget mitt er vel å gi andre raser også sjanser til å hevde seg. Litt på samme måte som kvinner og menn konkurrerer i ulike kategorier i de fleste idrettsgrener, fordi det ellers ville blitt for urettferdig for kvinner. Det blir rett og slett mer interessant for alle parter når man kan konkurrere med folk på tilsvarende nivå som seg selv.

Men feks i lydighet da, der har da andre raser også sjans til å hevde seg? Flere andre raser enn bc får da vitterlig opprykk til både klasse 3 og elite. Det handler vel mer om at de andre rasene faller fra underveis nettopp fordi de ikke har den samme hurtigheten og tolmodigheten som en bc har til å gå et eliteprogram. Et eksempel er jo staffen som i år har blitt både svensk og norsk lydighetschampion!

Jeg skjønner kanskje litt mer hva du mener hvis du spesifiserer aktivitet til feks bare agility, men du har jo generalisert alle hundesporter under ett, med utgangspunkt i lydighet hvis jeg forstod startinnlegget ditt korrekt.

Skrevet

Ikke alle hundesporter, naturlig nok. F.eks er jo ikke jakt og hundespann noe særlig BC-vennlig. Jeg tenkte mest på lydighet og agility, først og fremst. Samt andre fremadstormende hundesporter som fokuserer på kvikkhet og fokus som BCen dominerer på.

Skrevet

-*Poenget mitt er vel å gi andre raser også sjanser til å hevde seg. Litt på samme måte som kvinner og menn konkurrerer i ulike kategorier i de fleste idrettsgrener, fordi det ellers ville blitt for urettferdig for kvinner. Det blir rett og slett mer interessant for alle parter når man kan konkurrere med folk på tilsvarende nivå som seg selv.

Men det er jo fremdeles helt frivillig å kjøpe en BC. Det er ikke frivillig å være mann eller kvinne. Da er det jo heller sånn at det er urettferdig at noen har tid til en BC og andre ikke. Sånn er det bare.

  • Like 1
Skrevet

Hva legger du i å hevde seg da? Må det bety førsteplass? Jeg vil si det er å hevde seg bare å komme til elite med en staff jeg, og det er det bare poengene som styrer, ikke hvor mange bc'er man konkurrerer imot ;)

  • Like 2
Skrevet

Ikke alle hundesporter, naturlig nok. F.eks er jo ikke jakt og hundespann noe særlig BC-vennlig. Jeg tenkte mest på lydighet og agility, først og fremst. Samt andre fremadstormende hundesporter som fokuserer på kvikkhet og fokus som BCen dominerer på.

Hvorfor? Om det er viktig å hevde seg i den sporten så skaffer man seg bc da. Eller velger en annen sport som passer bedre til den hunden man har?

Det kan vel ikke helt sammenlignes med kjønn i sport heller. Folk har jo veldig ulikt nivå. Skulle man ha egne klasser for negre i løping da? Eller for brasilianere i fotball? Kinesere i turning?

Skrevet

Når jeg og Issi tok 2 plass i lp1 så var det faktisk ikke en eneste BC på toppen :P

Synes det blir ffor dumt å ha BC i egen klasse, det er jo stadig andre raser som hevder seg på elite stevner ol. Man MÅ ikke ha BC for å vinne.

du kjøper ikke corgi for å drive jakt heller liksom,du kjøper rasen som er best der.

  • Like 1
Skrevet

Vel, når 90 % av de som er i eliten hører til èn rase, så synes jeg det er en overveldende utklassing av andre raser.

men i alt mulig av trekk løp, jakt osv så er det jo 90% av andre raser.

Skrevet

Men kanskje fordi den rasen faktisk er overlegen når det kommer til enkelte ting i den hundesporten da? Hva så liksom? De andre har jo like mye sjans til å komme til toppen bare de gidder å trene nok?

Skrevet

men i alt mulig av trekk løp, jakt osv så er det jo 90% av andre raser.

Men er det ikke også der litt mer forskjell? Det finnes jo en god håndfull ulike jaktraser, i tillegg til at ulike raser fungerer bedre (og dårligere) på ulike typer jakt. Når det gjelder trekkhunder er vel ofte SH eller AH - og sistnevnte er jo blanding av litt av hvert.

Skrevet

For å ta en annen hundesport: hundekjøring. Så og si ALLE som havner på pallen i store løp er Alaska Huskies, Greystere eller andre fuglehundmikser (avhengig av distanse, gren osv). I noen løpe er det inndelt i klasser etter om du har blandingshunder (A), samojed, grønlandshund eller alaska malemute (B) eller siberian husky ©, andre ganger ikke. Utenfor Norges grenser er det vanligere å dele opp.

Forøvrig kan BC'er fint hevde seg i hundekjøring. Historisk sett (nyere historie) er det flere som har kjørt med BC som leder, og/eller har BC mikser på spannet. Det funker når man har ørten ting å putte på/rundt bikkja så pelsen og labbene ikke betyr så mye lenger.

Edit: og som en kuriositet så kan jeg jo nevne at et spann med storpudler gjennomførte 3 Iditarod på 80-tallet, puddel er vel ikke akkurat hva folk forbinder med langdistanse trekkhund ;)

  • Like 1
Skrevet

Synes det blir ffor dumt å ha BC i egen klasse, det er jo stadig andre raser som hevder seg på elite stevner ol. Man MÅ ikke ha BC for å vinne.

Minner meg om h*n som måtte bytte ut hoffen sin med en BC for da skulle de opp i elite lp asap, vel, tror ikke de er høyere enn kl 2 (og det på lengre tid enn de brukte på hoffen :P

----

Og hvor mange BC som har IPO1 (eller 2-3)?

---

Forøvrig er det forskjeller fra land til land også (og her ser jeg norden som "ett") hva som brukes til de forskjellige hundesportene.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Edit: og som en kuriositet så kan jeg jo nevne at et spann med storpudler gjennomførte 3 Iditarod på 80-tallet, puddel er vel ikke akkurat hva folk forbinder med langdistanse trekkhund ;)

Måtte bare google opp den og kom over:

This feat combined with the wins of Susan Butcher in 1986, 1987, 1988, and 1990 made the unofficial slogan,

Alaska, where women win the Iditarod and men mush Poodles,” very popular.

:lol:

Skrevet

Det hadde blitt rart å skille ut BC'en og hadde vel bare forflyttet problemet til andre raser. Da hadde plutselig retrievere og andre gjeterhunder osv blitt best i stedet også måtte man skilt ut de også...

(Det hender forresten ganske ofte at de er best nå også... :) )

Da ville jeg heller fokusert enda mer på at dommere skal ta hensyn til rase ved bedømningen. Jeg syntes de gjør det da, men mulig det kan bli bedre.

Skrevet

Men kanskje fordi den rasen faktisk er overlegen når det kommer til enkelte ting i den hundesporten da? Hva så liksom? De andre har jo like mye sjans til å komme til toppen bare de gidder å trene nok?

Har man? Ta agility feks.... har en person med en engelsk setter og en person med border collie like stor sannsynlighet for å komme til toppen bare man trener nok?

  • Like 1
Skrevet

Har man? Ta agility feks.... har en person med en engelsk setter og en person med border collie like stor sannsynlighet for å komme til toppen bare man trener nok?

Mine innlegg har hatt hovedfokus på lp, hvis du leser tilbake sier jeg at det kan være annerledes i agility :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...