Gå til innhold
Hundesonen.no

Egen kategori for BC?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg legger denne tråden under lydighet, men den kan også gjelde for freestyle, agility, rallylydighet osv.

Hvis vi ser på de høyere klasser innenfor alle disse - og flere - grenene av hundesport, så vil over 90 % av alle som deltar være BC. Av de resterende 10 % så er vel 5 % andre gjetertyper og 5 % "annet". BCen er rett og slett så overlegen alle andre raser at det nesten blir urettferdig å la dem kjempe sammen. Jeg har derfor tenkt på om vi burde hatt BC/gjeterhunder i en egen klasse?

Jeg sier ikke dette utfra sjalusi, misunnelse eller misnøye med rasen. Jeg synes BC er enestående, og hadde jeg vært hakket mer aktiv så hadde jeg vurdert en selv. Deres arbeidsvilje, intelligens, utholdenhet, hurtighet og evne til å fokusere er mildt sagt imponerende. Men det er også nettopp derfor jeg lurer på om de burde vært i en klasse for seg.

Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det som jeg mener er problemet er dommerne... De bør kunne forstå at en schäferhund på 35 kg ikke har mulighet til å stoppe like fort som en BC på innkallingen feks. og dømme etter det. Dommerne bør

Og for ikke å snakke om at hundeeiere som er litt over normalt aktive og interesserte i LP/AG faktisk velger bordere som sin neste konkurransehund. Det gjør jo at kanskje 11 av de 12 beste førerne/eie

Det håper jeg aldri blir en realitet, at man skal starte å skille på raser i forskjellige klasser. Jeg synes det er noe av sjarmen med hundesporten, at alle kan delta. Nei, ikke alle raser hevder seg

Interessant forslag.

Men jeg tenker at det er ikke gitt at bc er best i alle sporter. Hvordan skal man dele det da? Hva med blodspor, bruks, lc, hundekjøring?

Både rally og freestyle og sporter der andre raser har god mulighet til å hevde seg.

Jeg tenker at om man vil nå langt i en sport får man velge en rase som passer til det. Du velger helst ikke en cavalier om du vil ha en hund til rypejakt, eller en golden retriever om du vil drive med hundekjøring. Eller en bullmastiff om du vil drive med lp. Om du vil nå langt i lp så må du ta den tiden og det arbeidet som kommer med å ha en hund som har kapasiteten til det.

Det betyr ikke at man ikke kan ha det gøy i en sport, men man må kanskje tilpasse forventningene til kapasiteten til både deg og hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skulle poenget med det være?

Ønsker man å bli best, får man kjøpe en hund man kan bli best med, tenker jeg. I de lavere klassene er det slettes ikke bare border collier, og også i eliten finner man andre raser enn bare bc. Man MÅ ikke ha bc for å bli god, men har man ambisjoner, så kjøper man da en rase som i utgangspunktet egner seg for grenen man ønsker å holde på med. I f.eks. lydighet vil det gjerne si en del av gjeterhundene, men også f.eks. retrievere. Om man har ambisjoner om å gjøre det bra, vil man jo gjerne ha planer om å bruke en del tid på trening også, og man bør også verdsette mange av de egenskapene og den intensiteten som noen syns blir alt for mye - men som er det som gjør at hunden holder ut et lydighetsprogram og gjennomfører det på en god måte.

Jeg tenker som så at det skal være krevende å være best, både for hund og fører. At det er hunder med visse egenskaper som gjør det best, er da ikke rart i det hele tatt. Og selv om en border collie vinner eliten, hindrer da ikke det eiere av boxere eller springer spaniels eller noe annet å konkurrere på det nivået som passer dem.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

-*Poenget mitt er vel å gi andre raser også sjanser til å hevde seg. Litt på samme måte som kvinner og menn konkurrerer i ulike kategorier i de fleste idrettsgrener, fordi det ellers ville blitt for urettferdig for kvinner. Det blir rett og slett mer interessant for alle parter når man kan konkurrere med folk på tilsvarende nivå som seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-*Poenget mitt er vel å gi andre raser også sjanser til å hevde seg. Litt på samme måte som kvinner og menn konkurrerer i ulike kategorier i de fleste idrettsgrener, fordi det ellers ville blitt for urettferdig for kvinner. Det blir rett og slett mer interessant for alle parter når man kan konkurrere med folk på tilsvarende nivå som seg selv.

Men feks i lydighet da, der har da andre raser også sjans til å hevde seg? Flere andre raser enn bc får da vitterlig opprykk til både klasse 3 og elite. Det handler vel mer om at de andre rasene faller fra underveis nettopp fordi de ikke har den samme hurtigheten og tolmodigheten som en bc har til å gå et eliteprogram. Et eksempel er jo staffen som i år har blitt både svensk og norsk lydighetschampion!

Jeg skjønner kanskje litt mer hva du mener hvis du spesifiserer aktivitet til feks bare agility, men du har jo generalisert alle hundesporter under ett, med utgangspunkt i lydighet hvis jeg forstod startinnlegget ditt korrekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle hundesporter, naturlig nok. F.eks er jo ikke jakt og hundespann noe særlig BC-vennlig. Jeg tenkte mest på lydighet og agility, først og fremst. Samt andre fremadstormende hundesporter som fokuserer på kvikkhet og fokus som BCen dominerer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-*Poenget mitt er vel å gi andre raser også sjanser til å hevde seg. Litt på samme måte som kvinner og menn konkurrerer i ulike kategorier i de fleste idrettsgrener, fordi det ellers ville blitt for urettferdig for kvinner. Det blir rett og slett mer interessant for alle parter når man kan konkurrere med folk på tilsvarende nivå som seg selv.

Men det er jo fremdeles helt frivillig å kjøpe en BC. Det er ikke frivillig å være mann eller kvinne. Da er det jo heller sånn at det er urettferdig at noen har tid til en BC og andre ikke. Sånn er det bare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle hundesporter, naturlig nok. F.eks er jo ikke jakt og hundespann noe særlig BC-vennlig. Jeg tenkte mest på lydighet og agility, først og fremst. Samt andre fremadstormende hundesporter som fokuserer på kvikkhet og fokus som BCen dominerer på.

Hvorfor? Om det er viktig å hevde seg i den sporten så skaffer man seg bc da. Eller velger en annen sport som passer bedre til den hunden man har?

Det kan vel ikke helt sammenlignes med kjønn i sport heller. Folk har jo veldig ulikt nivå. Skulle man ha egne klasser for negre i løping da? Eller for brasilianere i fotball? Kinesere i turning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg og Issi tok 2 plass i lp1 så var det faktisk ikke en eneste BC på toppen :P

Synes det blir ffor dumt å ha BC i egen klasse, det er jo stadig andre raser som hevder seg på elite stevner ol. Man MÅ ikke ha BC for å vinne.

du kjøper ikke corgi for å drive jakt heller liksom,du kjøper rasen som er best der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men i alt mulig av trekk løp, jakt osv så er det jo 90% av andre raser.

Men er det ikke også der litt mer forskjell? Det finnes jo en god håndfull ulike jaktraser, i tillegg til at ulike raser fungerer bedre (og dårligere) på ulike typer jakt. Når det gjelder trekkhunder er vel ofte SH eller AH - og sistnevnte er jo blanding av litt av hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta en annen hundesport: hundekjøring. Så og si ALLE som havner på pallen i store løp er Alaska Huskies, Greystere eller andre fuglehundmikser (avhengig av distanse, gren osv). I noen løpe er det inndelt i klasser etter om du har blandingshunder (A), samojed, grønlandshund eller alaska malemute (B) eller siberian husky ©, andre ganger ikke. Utenfor Norges grenser er det vanligere å dele opp.

Forøvrig kan BC'er fint hevde seg i hundekjøring. Historisk sett (nyere historie) er det flere som har kjørt med BC som leder, og/eller har BC mikser på spannet. Det funker når man har ørten ting å putte på/rundt bikkja så pelsen og labbene ikke betyr så mye lenger.

Edit: og som en kuriositet så kan jeg jo nevne at et spann med storpudler gjennomførte 3 Iditarod på 80-tallet, puddel er vel ikke akkurat hva folk forbinder med langdistanse trekkhund ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det blir ffor dumt å ha BC i egen klasse, det er jo stadig andre raser som hevder seg på elite stevner ol. Man MÅ ikke ha BC for å vinne.

Minner meg om h*n som måtte bytte ut hoffen sin med en BC for da skulle de opp i elite lp asap, vel, tror ikke de er høyere enn kl 2 (og det på lengre tid enn de brukte på hoffen :P

----

Og hvor mange BC som har IPO1 (eller 2-3)?

---

Forøvrig er det forskjeller fra land til land også (og her ser jeg norden som "ett") hva som brukes til de forskjellige hundesportene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Edit: og som en kuriositet så kan jeg jo nevne at et spann med storpudler gjennomførte 3 Iditarod på 80-tallet, puddel er vel ikke akkurat hva folk forbinder med langdistanse trekkhund ;)

Måtte bare google opp den og kom over:

This feat combined with the wins of Susan Butcher in 1986, 1987, 1988, and 1990 made the unofficial slogan,

Alaska, where women win the Iditarod and men mush Poodles,” very popular.

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde blitt rart å skille ut BC'en og hadde vel bare forflyttet problemet til andre raser. Da hadde plutselig retrievere og andre gjeterhunder osv blitt best i stedet også måtte man skilt ut de også...

(Det hender forresten ganske ofte at de er best nå også... :) )

Da ville jeg heller fokusert enda mer på at dommere skal ta hensyn til rase ved bedømningen. Jeg syntes de gjør det da, men mulig det kan bli bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kanskje fordi den rasen faktisk er overlegen når det kommer til enkelte ting i den hundesporten da? Hva så liksom? De andre har jo like mye sjans til å komme til toppen bare de gidder å trene nok?

Har man? Ta agility feks.... har en person med en engelsk setter og en person med border collie like stor sannsynlighet for å komme til toppen bare man trener nok?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man? Ta agility feks.... har en person med en engelsk setter og en person med border collie like stor sannsynlighet for å komme til toppen bare man trener nok?

Mine innlegg har hatt hovedfokus på lp, hvis du leser tilbake sier jeg at det kan være annerledes i agility :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...