Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Såsant så sant SFX!

Og det at hunder kan leve til de er 15 er en fin ting, men hvor mange individer i rasen gjøre egentlig det? La oss ta whippet, som jeg har blitt bedre kjent med ila høsten, de er en langtlevende rase sies det, men det er ikke så mange som blir over 12 år, de fleste dør da av alderdom. Noen blir selvsagt eldre, men ikke de aller aller fleste. Litt snedig da at dette ikke er så mye eldre enn alderen de fleste giganter dør, når de dør av alderdom. Joda, flere whippets opplever alderdomsdøden enn giganter, det er ingen tvil om det, men forventet levealder uten sykdom er faktisk ikke så forskjellig som man skulle tro. Og dette tror jeg gjelder de aller fleste raser, de har et makspotensiale som ikke er så voldsomt ulikt som vi skal ha det til.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du, jeg har hatt begge deler, både valp og voksen. Man knytter ikke mindre bånd til hunder man får som voksne. Ikke i det hele tatt.

Det finnes jo massevis av raser som ikke har noen gjennomgående og faretruende helsestatus. Noe "rusk" finnes på de fleste, og er man uheldig så er ingen levende vesen immun for sykdommer, så alle kan

Mange mynder sies å være ganske friske.

Skrevet

Såsant så sant SFX!

Og det at hunder kan leve til de er 15 er en fin ting, men hvor mange individer i rasen gjøre egentlig det? La oss ta whippet, som jeg har blitt bedre kjent med ila høsten, de er en langtlevende rase sies det, men det er ikke så mange som blir over 12 år, de fleste dør da av alderdom. Noen blir selvsagt eldre, men ikke de aller aller fleste. Litt snedig da at dette ikke er så mye eldre enn alderen de fleste giganter dør, når de dør av alderdom. Joda, flere whippets opplever alderdomsdøden enn giganter, det er ingen tvil om det, men forventet levealder uten sykdom er faktisk ikke så forskjellig som man skulle tro. Og dette tror jeg gjelder de aller fleste raser, de har et makspotensiale som ikke er så voldsomt ulikt som vi skal ha det til.

Jeg har vanskelig med å forstå dette resonnementet.

Man skal kun ta gjennomsnittsalderen av Grand Danois som ikke lider av noen rasetypiske sykdommer og sammenligne dem med alle Whippethunder?

Jeg har selv hatt GD, og jeg har kun èn gang møtt noen som har hatt en GD som ble 12 år, og samtlige, tidligere og nåværende eiere sier at det er vasnkelig med rasen at de ikke lever så lenge.

Jeg er 100% enig i at man ikke nødvendigvis ikke skal velge en hund etter hvor gammel den blir, men forstår ikke helt hvor dette bærer hen. Problem som er allment kjent for GD er mavedreining, AD/HD problem og hjertesykdommer. Hvilke problemer som går ut over levetiden til Whippet er der?

Det finns problemer i alle raser, helt sikkert, men det er da noen raser som har mer problemer med blindhet, døvhet, HD, hudsykdommer osv osv enn andre. Viss man skal si at alle rasene er like, og at det bare er opp til linjene blir det jo litt merkelig.

Så, viss man skal kjøpe en rasehund i dag, hvordan skal man da gå frem for å få en GD som lever til den blir 12 år? Finns det noe oppskrift på det?

Skrevet

Ja, dette er jeg enig i. Å ha en hund i maange år er ikke nødvendigvis det viktigste, en hund kan godt bli opp til ti år, så lenge den holder seg stort sett frisk frem til da. Alle hunder dør jo til slutt, men det som har vært veldig negativt med vår hund er alle de tingene underveis. Betennelser, hjertemedisin, tannproblemer, tarmsystem ++, Alt mulig har vært feil. Disse har ikke vært dødsårsaker, men har tilsammen hopet seg opp og blir til plage for hund og eier. Er ikke noe gøy å stadig vekk ha syk hund.

Det forstår jeg veldig godt - kroniske plager påvirker hverdagen og livskvaliteten til både hund og eier. Allergier, betennelser, kløe og tilsvarende er ofte mer plagsomt enn en svak grad av PL eller HD.

Når det er sagt, er det også fort gjort å bli brent om ens første hund av en rase har en del plager. Det er ikke sikkert at rasen er problemet, men linjene/kombinasjonen.

Generelt til tråden:

En annen måte å validere helse og levealder, er jo å bla i utstillingskatalogen og se hvilke raser det stiller veteran i. På NKK Lillestrøm nå var cirka ti prosent av de påmeldte bernerne veteraner. Ja, mange henter fram de eldre hundene sine til den utstillingen fordi det er mulig å vinne tittel. Men det er i hvert fall hunder å hente fram, veteraner som lever og er i kondisjon til å stilles. Ganske hefitg å se ti velholdte veteraner, hvor flere av dem kunne hevde seg i BHK og BTK, både på Lillestrøm og andre utstillinger gjennom året. Jeg synes det er et viktig sunnhetstegn, særlig på en rase mange er av en oppfatning at dør i femårsalderen.

Det er andre raser hvor jeg ikke kan huske å ha sett en veteran på flere år. Hvor er de, hvorfor blir de ikke stilt? Er det kanskje ikke så mange som når åtteårsalderen, eventuelt som ikke bærer alderen bra nok?

Det er ikke vitenskapelig statistikk, men det er interessant empiri lell.

  • Like 1
Skrevet

Ja, dette er jeg enig i. Å ha en hund i maange år er ikke nødvendigvis det viktigste, en hund kan godt bli opp til ti år, så lenge den holder seg stort sett frisk frem til da. Alle hunder dør jo til slutt, men det som har vært veldig negativt med vår hund er alle de tingene underveis. Betennelser, hjertemedisin, tannproblemer, tarmsystem ++, Alt mulig har vært feil. Disse har ikke vært dødsårsaker, men har tilsammen hopet seg opp og blir til plage for hund og eier. Er ikke noe gøy å stadig vekk ha syk hund.

Du har nå en rase som er svært plaget av sykdommer, og det er derfor ikke så "rart" at du har en hund som har slitt mye med helsen opp igjennom. Det er ofte vanskelig å legge fra seg dårlige erfaringer og tenke med "friskt mot" når man skal velge ny hund, been there done that, men det står faktisk ikke helt så ille til med de aller fleste rasene som det gjør med cavalieren.

Velg rase med hjertet, og ta deg tid til å finne en oppdretter du stoler på og som har fornøyde valpekjøpere med friske og langtlevende hunder; da går det som regel veldig bra :)

Skrevet

Du har nå en rase som er svært plaget av sykdommer, og det er derfor ikke så "rart" at du har en hund som har slitt mye med helsen opp igjennom. Det er ofte vanskelig å legge fra seg dårlige erfaringer og tenke med "friskt mot" når man skal velge ny hund, been there done that, men det står faktisk ikke helt så ille til med de aller fleste rasene som det gjør med cavalieren.

Velg rase med hjertet, og ta deg tid til å finne en oppdretter du stoler på og som har fornøyde valpekjøpere med friske og langtlevende hunder; da går det som regel veldig bra :)

Dette er jeg fullt og helt klar over :-) Men vi kjøpte cavalier når jeg var 10 år, og foreldrene mine sikkert ikke var så nøye i utplukking. Den gang var en snill og kjærlig familiehund det viktigste :innocent: Det er riktig nok jeg som har, og alltid har hatt mest interesse for hund og vet kanskje litt mer hva som er lurt å gjøre av "gransking" før man skaffer seg hund! Så noen cavalier blir det ikke neste gang, tror jeg, selv om det er en fin og hengiven rase. Det er som du sier en rase som er kjent for å ha mye helseproblem, så nå er jeg ute etter en som kanskje ikke er så høyt oppe på den lista

Skrevet

Såsant så sant SFX!

Og det at hunder kan leve til de er 15 er en fin ting, men hvor mange individer i rasen gjøre egentlig det? La oss ta whippet, som jeg har blitt bedre kjent med ila høsten, de er en langtlevende rase sies det, men det er ikke så mange som blir over 12 år, de fleste dør da av alderdom. Noen blir selvsagt eldre, men ikke de aller aller fleste. Litt snedig da at dette ikke er så mye eldre enn alderen de fleste giganter dør, når de dør av alderdom. Joda, flere whippets opplever alderdomsdøden enn giganter, det er ingen tvil om det, men forventet levealder uten sykdom er faktisk ikke så forskjellig som man skulle tro. Og dette tror jeg gjelder de aller fleste raser, de har et makspotensiale som ikke er så voldsomt ulikt som vi skal ha det til.

Er det så rart? De er da samme art?

EDIT: Jeg vet om flere whippeter som er eldre enn 12 år, opp til flere år eldre, så det er jo heller ikke slik at 12 år er en grense for whippetene. Hvor mange GD vet du om som lever til de er 15-16 år? Jeg trenger bare å se til stamtavlen til min egen hund, og jeg ville finne flere individer opp i denne alderen. Levealder kan vel også styres av mange ting, også for i utgangspunktet "friske" hunder, som kosthold og fysisk aktivitet gjennom livet - vil jeg tro, i hvert fall?

  • Like 1
Skrevet

Jeg bytter rase nå. Ikke fordi at belgeren nødvendigvis er en rase med mange sykdommer, det har den ikke, de er stort sett friske. Bortsett fra mine. Mine blir sjuke og avlives for unge. At belgere som dør av alderdom er mye eldre enn hva min eldste belger har vært (8 år) er meg revnende likegyldig - det gjør det faktisk bare enda mer bittert at min eldste belger bare ble 8 år, når det er andre belgere som blir 15 og 16 år. Bare som en digresjon til gjennomsnittsalder-debatten deres.

Javel, så finnes det giganter som blir veteraner, men hvor mange av dem blir det? Det er vel ikke helt tatt ut av det blå alt pratet om at det er lav gjennomsnittsalder på gigantene? Akkurat som at det ikke er tatt helt ut av det blå at miniatyrer har høy gjennomsnittsalder, selv om det er en og annen som dør før de blir voksne blant de også.

Skrevet

Javel, så finnes det giganter som blir veteraner, men hvor mange av dem blir det? Det er vel ikke helt tatt ut av det blå alt pratet om at det er lav gjennomsnittsalder på gigantene? Akkurat som at det ikke er tatt helt ut av det blå at miniatyrer har høy gjennomsnittsalder, selv om det er en og annen som dør før de blir voksne blant de også.

Etter min mening må en sette "lav" og "høy" i kontekst - det er ikke rettferdig å forvente det samme av alle raser. Det er i mitt hode forskjell på lav gjennomsnittsalder og lavere gjennomsnittsalder.

Ta de to rasene vi har hatt, for eksempel, hvor det er ulike forventninger til hvor gammel en berner sennenhund versus en shih tzu skal bli. Det finnes både veterinær forskning og forskning fra fôrprodusentene som kan gi en noen pointers på hva en kan forvente og forlange. En åtte år gammel berner sennenhund er en mye eldre hund enn en åtte år gammel shih tzu. Det er bare å se på de ulike tabellene hvor en kalkulerer om hundeår til menneskeår. Omregningstabellen er annerledes for giganter enn for miniatyrer. Satt på spissen er det naturstridig å forvente at alle raser blir minst 15 år gamle, fordi de har ulike forutsetninger til dette.

Berner har lavere gjennomsnittsalder enn shih tzu, men de har også lav gjennomsnittsalder i forhold til hva en kan forvente av tilsvarende raser. Når jeg gransker linjer, levealder, helse og dødsårsak - så setter jeg jo dette opp mot et rasemedian, ikke et hundemedian. Hvis alle besteforeldrene til avlsdyrene har blitt veteraner, så synes for eksempel jeg at det er bra på min rase - mens på en annen rase vil det være en selvfølge og ikke satt som et ekstra pluss når en vurderer kombinasjoner.

Velger en en bestemt rase, må en ta en del premisser med på kjøpet - og levealder er en slik variabel, etter min mening. Det er naivt å forvente at en berner er halvveis i livet når den entrer veteranringen, men det skal ikke være utopisk å få stille berner i veteran heller.

Som en kuriositet kan jeg nevne at raseklubben vår fører en liste over de som har passert åtte år, og blir rapportert inn som levende av eier eller oppdretter. Per i dag er det 102 hunder på den lista.

I vårt rasemiljø - sett i en internasjonal kontekst - er det gjort et stort arbeid for å sette fokus på levealder, dødsårsak, avlsstrategi OG synliggjøring av gamle hunder for å kunne bruke de linjene i avl.

Jeg påstår ikke at min rase er noe sunnere eller bedre enn nuffe, leonberger, py eller st. bernhardshund - sammenlignbare raser, men jeg har aldri funnet tilsvarende tallmateriale for dem. Men det burde dermed være en trygghet i å velge berner, fordi en kan forvente at oppdretter har levealder som faktor i sitt arbeid. For fem år siden så en under planlagte kull på hjemmesidene stamtavler med navn, titler og status for HD og AA. Nå er det normalt at det også står levealder og dødsårsak.

Men så har også valpekjøperne et ansvar for å sjekke ting og gjøre sin research. Det eneste vi vet sikkert når vi driver med hund, er at alle hunder dør, og de fleste dør av noe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en rase som man kan gå til hvilkensomhelst oppdretter og ha akkurat samme sjangen for å få en frisk eller syk hund. Og jeg tror ikke det er unikt - det er ikke sånn at det finnes puppyfarms og gærninger som oppdrettere i alle raser, liksom..

At jeg, personlig, mener at man har større muligheter for å få en penere hund hos enkelte er en helt annen sak - og ikke relevant for verken levealder eller generell helse.

Også blir det jo debatten om "skrivebordsproblem" - har hunden virkelig en dårlig helse når det eneste som er feil er en diagnose som ikke merkes i dagliglivet eller levealderen? F.eks. en svak HD som aldri kommer til å påvirke hunden i det hele tatt. Eller en allergi mot noe kjempesært som er lett å unngå.

Ellers er jeg veldig enig i SFX - ang. levealder er utstillinger faktisk ganske interessant. Det er endel raser som forsvant fra veteranfinalene når aldersgrensen ble øket fra 7 til 8 år, dessverre. Unntak finnes, selvsagt - husker en GD som ble 2 mestvinnende veteran alle raser i Danmark for noen år siden.

Men tilbake til gigantrasene - var det ikke slik at man oftere så nuffer i veteranringene tidligere? Nå ser man dem liksom aldri...

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo en superaktiv rase, men har dere prøvd mindre aktivitet? Starter adferden med én gang dere kommer hjem, eller etter den lengste turen? Er han lik med alle i familien? Har dere jobbet noe spesifikt med ro, og lære å slappe av? Søk skal i teorien både slite ut hunden mentalt og roe, men min hund ble bare mer stresset av det. Jeg ville prøvd å endre litt på aktivitetene. Prøv å kutte kraftig ned på søk en stund, bruk heller maten til shaping og trikseøvelser.  Jobb bevisst og aktivt med ro-øvelser. Hvordan er han i aktivitet og lek med andre hunder? Får han noen lengre turer innimellom? 
    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...