Gå til innhold
Hundesonen.no

"Spøkelsesalderen" - hva kommer dette av?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg har hørt mye snakk om spøkelsesalderen, men aldri erfart dette selv - før nå for et par dager siden. Ozu er nå 5,5 måneder, og i dag på tur så stoppet han plutselig opp ved starten av en nedoverbakke og begynte å oppføre seg helt rart. Bakken var helt tom, og jeg verken så eller hørte noen i området. Men han stirret på... et eller annet, og bjeffet, knurret, hoppet rundt og hadde til og sittestreik en liten stund. Han er generelt sett ganske tøff miljømessig, og kan gå forbi byggearbeid, busser og annet bråkeri uten å bry seg noe særlig. Men etter eller annet i den bakken som jeg ikke så var tydeligvis så skummelt at det måtte både bjeffes og knurres på, og helst ikke gås forbi heller.

Jeg oppførte meg som vanlig og lokket ham med meg, og etter noen meter gikk det over og vi gikk videre. Men det var "noe" i den bakken som han knapt våget å gå forbi. Det var temmelig sært. Hadde jeg ikke lest om den oppførselen på forhånd, så hadde jeg lurt på om det var et gjenferd han så. smiley-tongue-out.gif

Men jeg lurer på hva dette er for noe? Hvorfor får valper en slik oppførsel ovenfor... ingenting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på hva dette er for noe? Hvorfor får valper en slik oppførsel ovenfor... ingenting?

Fordi valper er mongo og lever etter en egen "rasjonalitet". :P Det store problemer med spøkelsesalderen er jo at all merkelig atferd eller miljøsvakhet unnskyldes med at bikkja nettopp er i den perioden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, utrolig festlig. I jula i fjor oppdaget Auris "plutselig" julekulene som da hadde vært i vinduet i to uker. Og de var SKUMLE!

Personlig tror jeg ikke det er annet en en form for lek (uten at jeg er en hundeekspert).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en vel aturlig aldringprosess hos de fleste dyr. Hos noen individer er det tydeligere enn hos andre.

Som barn/valp er man helt bekymringsfri og vet ikke hva som er farlig og ikke. Etterhvert som man blir eldre må man ta større ansvar for seg selv og oppdager at man faktisk må passe seg for noen ting. Akkurat i den fasen er det naturlig at man blir litt ekstra forsiktig og er litt "føre var". Med erfaring og mer modning forstår man hva som er farlig, og hva som bare en skygge, søppelkasse o.l. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...