Gå til innhold
Hundesonen.no

SurreJankaas forsinka-EFIT!


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Dagen startet stille i den rolige 9-timen her på Bunes, den 2 desember. (Ser dere, allerede her har noe gått galt, vettu!)

Malle startet dagen på et skikkelig furt vis, slengt på teppet i andre enden av stuen, mens hun glodde på meg , og tidvis suttet på et bein. Skikkelig furteleppe hadde a også. Mon tro om hun synes hun burde få komme ut med en gang hun våkner?

PC010003.jpg

Imens hun var opptatt med å furte, var jeg (egentlig alt for trøtt til noe som helst..) i gang med å bla litt i boka jeg aldri har satt med ned med enda:

PC010007.jpg

Selvsagt akkompagnert av en kopp homo-drivstoffius. Også kjent som kaffe.

DSC_0819.jpg

Videre fortsetter jeg med å haste ut til bilen, med hunder, murermann, og kameraet. Det ser omtrent slik ut (-murermannen):

DSC_0827.jpg

Så setter vi bilsnuten mot Oslo, og er fornøyde, mens vi kjører i finfint vær.

DSC_0834.jpg

Tilogmed små murermenn kan være blide en søndag morgen, på biltur!

DSC_0837.jpg

Vel fremme i Oslo, på pitstop nr 1. Destination Mormor og "bestefar" Kjell.

Mormor ser omtrent sånn her ut. I hvertfall liker hun at dere tror hun er en blomst.

PC020020.jpg

Mureren så sånn her ut mens han leste julegave-ønskelista mi. "HODELYKT, til 3000?! Holder det ikke med en til 69 kr fra Spar?!" (Jepp, jeg har det fra sonen :heart: )

PC020021.jpg

Da vi hadde lest ferdig ønskelister, og tatt en kopp kaffe, satte vi kursen mot Moss, tell a mor, og julemarked. Veslevoksen, og fornøyd som jeg var (cocky er nok en fin beskrivelse, ja..) droppet vi å høre på mormor og kjell sin gode veiforklaring, og mente at pøsj, vi har da GPS! Joda. Resultatet ble at vi endte opp i Askim, eller noe sånt.

Konklusjon, over en time på overtid, hele Østfold er korrupt, og jeg hater GPSer.

Murermannen legger skyld. På tlf. Det var nemlig ikke hans oppgave å sørge for at jeg fokuserte på å lese skilt i steden for å le av vitsene hans.

DSC_0844.jpg

Men, vi kom frem til slutt. Først trålet vi julemarkedet som var i nærheten...

DSC_0850.jpg

..før vi karret oss bort til mamis (altså, min mors) leilighet. Der fant Jim en massasjeseteting, som han fornøyd satte seg på og lot mekanismen friske opp i vonde muskler, mens jeg fant en slaghammer, (også kalt massasjeapparat) og hadde det festlig med å banke Mr. Mur litt.

PC020024.jpg

Etter at Mureren var mør og fin, ble vi servert lunken mat. (Vi kjørte oss jo bort til den egentlige middagen). Passhunden fikk være på badet så lenge, siden det ikke akkurat er ro og bedagelighet som er det vanligste ved 3 løse hunder, der to er under 12 mnd, i en 25 kvm leilighet.

Da vi hadde satt oss ned for å spise hørte vi plutselig noen mistenkelige lyder, så jeg gikk for å sjekke hva det var Bøllemannen drev med. Neida, han drakk bare av doen, han. Da jeg kom inn hadde han et ubetalelig utrykk... "Mårn! Skarru ha litt ell? Det er jo dødsdigg!" Delikat. Slafs. Omnom.

PC020029.jpg

Dotømmern ble derfor forflyttet ut på stuen, og plassert under en pult med beskjed om å ikke benytte seg av flere av leilighetens mange kreative muligheter uten å spørre meg først.

PC020031.jpg

Mens vi spiste, var Malle stort sett opptatt med å se søt ut, sånn at Murermannen kunne miste noe på gulvet. Ingenting ble mistet på gulvet, til tross for hennes harde forsøk.

PC020036.jpg

Imens hundene lå slengt under bord og pulter, så vi omtrent slik ut:

PC020025.jpg

På et tidspunkt var jeg med Mami ut for å ta en røyk. Da så jeg visst sånn her ut;

DSC_0851-1.jpg

Etter mye skravling, enda mere kaffe, tilogmed noen kaker, og generelt en ganske stor familieoverdose, fant jeg ut at NÅ reiser vi hjem.

Utenfør leiligheten til mami så jeg og Mureren ut som det her. Dette er tatt ca 3,7 sekunder før jeg sier "OKFINTNÅGÅRJEGFORJEGFRYSERIHJEL, TAKKFORMEGOGHADE" og går. Jeg er svak når jeg er kald..

PC020043.jpg

Dieselfylling på vei hjem. Kald affære. For Murermannen.

PC020048.jpg

Vel hjemme fikk bikkjekrekene mat, og vi tobeinte inntok horisontalen.

DSC_0856.jpg

Da Malle var ferdig og spise, så hun ut som det her, før hun kravlet opp i fanget mitt på sofaen, og sukket tungt. Det er hardt å være en liten stabijfrøken når man må være med på alskens rart!

PC020052.jpg

Sånn, det var min slurve-EFIT: Nestegang skal jeg prøve å huske på dere. HAHA! Nestegang er 1 januar. Da er jeg så redusert, at da kan jeg ta ett bilde for hele dagen da, jo! :lol: Eller vent, det har jeg gjort før..

Endret av Jankaa
  • Like 10
Skrevet
Haha, det er jo bare å følge E6 ut fra Oslo mot Sverige, det kan liksom ikke gå galt :P Men du klarte visst det :P

Vi skulle jo inn til langt inni, midt i mellom, og litt sør for ettellerannet. Med andre ord, for mye for to skarve sjeler fra bygda!

Krut, i shall sjekke. Litt usikker, faktisk, men jeg kommer tilbake til deg!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...