Gå til innhold
Hundesonen.no

Ozus bildedagbok - hverdagen med en liten polarrev


Recommended Posts

  • Svar 181
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har skjedd noe her de siste ukene. Jeg har snakket et par ganger tidligere om at Ozu har forandret seg og redusert stresset etter chipen, noe som gjør passeringstreninger mye enklere. Men det

Jeg har en egen blogg hvor jeg oppdaterer jevnlig om Ozus utvikling og trening. Jeg drukner allerede bloggen og min egen Facebook-side i så mange bilder jeg våger, men har fortsatt flere til overs. Så

Posted Images

Skrevet

Ja, det gjør det enda mer gøy og gå tur, når han er så glad. :)

Ja, Japansk spisshund har ofte dette søte smilet, husker farmor hadde slike når jeg var liten, pleide å gå turer i hagen med ene hannhunden. Han var så god :wub:

Skrevet

Ja, Japansk spisshund har ofte dette søte smilet, husker farmor hadde slike når jeg var liten, pleide å gå turer i hagen med ene hannhunden. Han var så god :wub:

Helt enig! Jeg synes alle spisshundraser har det søteste smilet! Det er noe helt eget når de smiler.

Skrevet

Helt enig! Jeg synes alle spisshundraser har det søteste smilet! Det er noe helt eget når de smiler.

Ja ikke sant, veldig sjarmerende er det, Skulle jeg hatt liten hund står valget mellom en Japansk spisshund eller en Sheltie.

  • Like 1
Skrevet

Ja ikke sant, veldig sjarmerende er det, Skulle jeg hatt liten hund står valget mellom en Japansk spisshund eller en Sheltie.

Det var de to rasene vi også sto mellom. :)

Fine gutten :)

Lite er søtere enn en sølete JS syntes jeg. Er litt ekstra sjarmerende!

Takk. :)

Hehe, ja, de er herlige. Og på disse bildene var han nesten ren igjen - han hoppet i gjørme så han var totalt svart helt opp til buken, vasset i myrvann og rullet seg i høstløv, mose og lyng. Så ikke ut - men himmel, så glad han var!

Skrevet

Vi har vært på vår (hittil) lengste hverdagstur - 7,5 km! Er litt stolt av meg selv. Og, ikke minst, er jeg stolt av pelsen - han jogget så glad ved min side gjennom hele turen - i bånd på asfalt, løs på grusvei, opp bratte bakker, rundt småstier, hjem igjen i mørket... ikke en gang på vei hjem virket han sliten eller lei. Det er futt i de små pelsdottene!

Vi gikk rundt et nydelig tjern, og tenkte jeg skulle dele noen bilder fra turen:

På vei ned mot tjernet:

2013-10-02%2019.05.32.jpg

2013-10-02%2019.21.11.jpg

2013-10-02%2019.21.43.jpg

Selve tjernet. Aldri vært der før, var nydelig:

2013-10-02%2019.22.26.jpg

2013-10-02%2019.23.01.jpg

2013-10-02%2019.26.54.jpg

2013-10-02%2019.27.05.jpg

På vei hjem igjen. Her begynner det å bli mørkt, og noen minutter etter jeg tok det bildet fant jeg ut at vi var på feil vei og måtte snu og heller gå en sti gjennom skogen.

2013-10-02%2019.34.58.jpg

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tatt en del høstbilder den siste uka, og kommer nok til å legge ut flere av dem her etterhvert. Men først vil jeg bare dele ett blinkskudd jeg tok i dag. Sola var akkurat på vei ned over åskammen, så jeg fortet meg opp på en liten åstopp for å få noen gode bilder før kveldsola forsvant under horisonten.

2013-10-10%2018.31.55.jpg

  • Like 1
Skrevet

Det så ut som en fantastisk tur! Opp til det tjernet. Så fint det var der :)

Ja, det var aldeles nydelig! Kommer til å gå der mer, definitivt. En nydelig runde. :)

Skrevet

I dag var vi på tur i Rogaland Arboretum - aldeles nydelig høstdag i dag! Solen skinte i det fargerike høstløvet og det var tidvis så varmt at vi rett og slett måtte ta av jakken - i oktober!

Her er et lite bildeutdrag:

1383890_10151640168986721_508489754_n.jp

1382788_10151640168991721_901753403_n.jp

1385870_10151640169916721_1330880033_n.j

1391591_10151640169941721_1018365992_n.j

1395173_10151640170191721_1928285939_n.j

1383223_10151640170246721_1985953495_n.j

1393866_10151640170431721_1393181413_n.j

1379715_10151640170491721_447055468_n.jp

1382841_10151640170536721_1557560285_n.j

1391842_10151640170586721_835617579_n.jp

1385798_10151640170796721_1798156160_n.j

1378616_10151640170851721_1215534860_n.j

1374199_10151640168786721_1754648630_n.j

  • Like 1
Skrevet

Koselige bilder! :) Så ut som en koselig tur!

Men herregud så svær han virker! :lol: Hvor mye veier han nå? Hadde vært morsomt å sett han med Ozzy, tror det er grei størrelseforskjell på dem. :P

Skrevet

Det var en nydelig tur - kunne ikke bedt om en bedre høstdag!

Ozu ble målt av dommeren nå i september, og ble målt til 39 cm i mankehøyde. 1 cm over makshøyde for japanske hanner. Sist vi veide han var han 10,8 kg. Så han er stor! Hvor høy er Ozzy igjen? :)

Men, ja, de to kan brukes i tråden for forskjeller innen rasen. :P

Skrevet

Den nydelige høsten bare fortsetter. I dag gikk vi 7,77 km (ny pers!) på under 2,5 timer og jeg fant en cache jeg manglet. Jeg gikk hele runden i t-skjorte, og Ozu endte opp pesende og varm pga den stekende solen - i midten av oktober! Det må vel nesten være historisk?

Jeg hadde også to opplevelser med andre hunder som var litt skumle, men som egentlig endte veldig bra. Vi gikk ned med det tjernet vi var ved sist (der jeg tok bilder fra noen poster lenger oppe). Ozu var løs. Plutselig hører vi noe bjeffing bare noen meter fremfor oss. Ozu stopper og fryser til, han er noen meter foran meg. Han fryser og blir stående og lytte til bjeffingen. Jeg roper, og til slutt snur Ozu seg og løper tilbake til meg. Jeg får ham i bånd og vi går forbi hundene der fremme uten noen problemer. Jeg likte at han kom til meg i stedet for å løpe bort til dem.

Etter vi kom forbi de hundene så slapp jeg ham igjen. Litt lenger inn på stien kom det plutselig en løs hund løpende. Så ut som en blanding av bc/labbe/gordon eller noe. Han suste mot Ozu i vill fart, og jeg forsøkte å stoppe ham men endte opp med å ramle så lang jeg var i stedet. Jeg så for meg tidenes slåsskamp bak meg, men i det jeg kom meg på bena så jeg Ozu løpende innover skogen med den andre hunden etter. Det så ut som løshunden ville leke, men Ozu så mer ut som han forsøkte å rømme. Jeg ropte Ozu til meg, og han kom stormende tilbake mot meg. I det han passerte meg så stilte jeg med opp bredfot og stoppet den andre hunden.

Han forsøkte flere ganger å komme forbi, men jeg sperret ham fra Ozu hele tiden. Hele tiden ventet jeg fortsatt på eierne som jeg regnet med var like bak, men så aldri noe til dem. Mens jeg holdt på med dette ,så sto Ozu og hoppet meg på ryggen. (Han gjør det når han blir usikker og vil ha hjelp - kommer og hopper på meg for hjelp). Til slutt tok løshunden hintet og forsvant, og Ozu kom til meg for kos.

Noen vil kanskje anse Ozu som en pyse, men jeg er så glad for at han heller lar meg ordne opp i situasjonen enn å forsøke å gjøre det selv. Jeg håper også at dette bygger mer tillitt mellom oss og at han ser at jeg kan ordne opp når det er noe. Så selv om det var litt ubehagelig, så er jeg fornøyd med måten det løste seg på. Og det er ingen tvil om at èn grunn til at det gikk så bra var at Ozu (og den andre hunden) var løse. Hadde Ozu vært i bånd, så hadde det nok blitt mindre pent.

Men, over til bilder! Var en herlig tur, og solen skinte som på en sommersdag.

2013-10-13%2012.21.53.jpg

2013-10-13%2012.32.33.jpg

2013-10-13%2012.34.39.jpg

2013-10-13%2012.37.46.jpg

2013-10-13%2012.47.31.jpg

2013-10-13%2012.48.50.jpg

2013-10-13%2012.48.59.jpg

2013-10-13%2012.51.26.jpg

2013-10-13%2012.55.25.jpg

2013-10-13%2013.21.35.jpg

Skrevet

Rene sommeren, jo :D

Det ser ut som du har et utrolig fint turområde!

Ja, det føltes som en sommerdag der jeg gikk i t-skjorte med solen stekende i ansiktet. :lol:

Og jeg er superheldig, her vi bor er det masse fine turområder i nærmest enhver himmelretning!

Skrevet

Herlige lille polarreven :wub:

Takk. :wub:

Søteste Ozu :wub: Så bra det endte godt med møtene med andre hunder, også den som var løs.

Takk! :) Ja, jeg er glad det endte bra. Kjenner det er slike mulige hundekonflikter jeg er mest redd for. Hvis Ozu plutselig står og stirrer inn i skogen når det er mørkt, så frykter jeg verken gjenferd eller voldtektsmenn - jeg er mer redd det skal komme en aggressiv hund ut og angripe Ozu. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...