Gå til innhold
Hundesonen.no

Ozus bildedagbok - hverdagen med en liten polarrev


Tabris
 Share

Recommended Posts

  • Svar 181
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har skjedd noe her de siste ukene. Jeg har snakket et par ganger tidligere om at Ozu har forandret seg og redusert stresset etter chipen, noe som gjør passeringstreninger mye enklere. Men det

Jeg har en egen blogg hvor jeg oppdaterer jevnlig om Ozus utvikling og trening. Jeg drukner allerede bloggen og min egen Facebook-side i så mange bilder jeg våger, men har fortsatt flere til overs. Så

Posted Images

Ja, Japansk spisshund har ofte dette søte smilet, husker farmor hadde slike når jeg var liten, pleide å gå turer i hagen med ene hannhunden. Han var så god :wub:

Helt enig! Jeg synes alle spisshundraser har det søteste smilet! Det er noe helt eget når de smiler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ikke sant, veldig sjarmerende er det, Skulle jeg hatt liten hund står valget mellom en Japansk spisshund eller en Sheltie.

Det var de to rasene vi også sto mellom. :)

Fine gutten :)

Lite er søtere enn en sølete JS syntes jeg. Er litt ekstra sjarmerende!

Takk. :)

Hehe, ja, de er herlige. Og på disse bildene var han nesten ren igjen - han hoppet i gjørme så han var totalt svart helt opp til buken, vasset i myrvann og rullet seg i høstløv, mose og lyng. Så ikke ut - men himmel, så glad han var!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på vår (hittil) lengste hverdagstur - 7,5 km! Er litt stolt av meg selv. Og, ikke minst, er jeg stolt av pelsen - han jogget så glad ved min side gjennom hele turen - i bånd på asfalt, løs på grusvei, opp bratte bakker, rundt småstier, hjem igjen i mørket... ikke en gang på vei hjem virket han sliten eller lei. Det er futt i de små pelsdottene!

Vi gikk rundt et nydelig tjern, og tenkte jeg skulle dele noen bilder fra turen:

På vei ned mot tjernet:

2013-10-02%2019.05.32.jpg

2013-10-02%2019.21.11.jpg

2013-10-02%2019.21.43.jpg

Selve tjernet. Aldri vært der før, var nydelig:

2013-10-02%2019.22.26.jpg

2013-10-02%2019.23.01.jpg

2013-10-02%2019.26.54.jpg

2013-10-02%2019.27.05.jpg

På vei hjem igjen. Her begynner det å bli mørkt, og noen minutter etter jeg tok det bildet fant jeg ut at vi var på feil vei og måtte snu og heller gå en sti gjennom skogen.

2013-10-02%2019.34.58.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt en del høstbilder den siste uka, og kommer nok til å legge ut flere av dem her etterhvert. Men først vil jeg bare dele ett blinkskudd jeg tok i dag. Sola var akkurat på vei ned over åskammen, så jeg fortet meg opp på en liten åstopp for å få noen gode bilder før kveldsola forsvant under horisonten.

2013-10-10%2018.31.55.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var vi på tur i Rogaland Arboretum - aldeles nydelig høstdag i dag! Solen skinte i det fargerike høstløvet og det var tidvis så varmt at vi rett og slett måtte ta av jakken - i oktober!

Her er et lite bildeutdrag:

1383890_10151640168986721_508489754_n.jp

1382788_10151640168991721_901753403_n.jp

1385870_10151640169916721_1330880033_n.j

1391591_10151640169941721_1018365992_n.j

1395173_10151640170191721_1928285939_n.j

1383223_10151640170246721_1985953495_n.j

1393866_10151640170431721_1393181413_n.j

1379715_10151640170491721_447055468_n.jp

1382841_10151640170536721_1557560285_n.j

1391842_10151640170586721_835617579_n.jp

1385798_10151640170796721_1798156160_n.j

1378616_10151640170851721_1215534860_n.j

1374199_10151640168786721_1754648630_n.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en nydelig tur - kunne ikke bedt om en bedre høstdag!

Ozu ble målt av dommeren nå i september, og ble målt til 39 cm i mankehøyde. 1 cm over makshøyde for japanske hanner. Sist vi veide han var han 10,8 kg. Så han er stor! Hvor høy er Ozzy igjen? :)

Men, ja, de to kan brukes i tråden for forskjeller innen rasen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nydelige høsten bare fortsetter. I dag gikk vi 7,77 km (ny pers!) på under 2,5 timer og jeg fant en cache jeg manglet. Jeg gikk hele runden i t-skjorte, og Ozu endte opp pesende og varm pga den stekende solen - i midten av oktober! Det må vel nesten være historisk?

Jeg hadde også to opplevelser med andre hunder som var litt skumle, men som egentlig endte veldig bra. Vi gikk ned med det tjernet vi var ved sist (der jeg tok bilder fra noen poster lenger oppe). Ozu var løs. Plutselig hører vi noe bjeffing bare noen meter fremfor oss. Ozu stopper og fryser til, han er noen meter foran meg. Han fryser og blir stående og lytte til bjeffingen. Jeg roper, og til slutt snur Ozu seg og løper tilbake til meg. Jeg får ham i bånd og vi går forbi hundene der fremme uten noen problemer. Jeg likte at han kom til meg i stedet for å løpe bort til dem.

Etter vi kom forbi de hundene så slapp jeg ham igjen. Litt lenger inn på stien kom det plutselig en løs hund løpende. Så ut som en blanding av bc/labbe/gordon eller noe. Han suste mot Ozu i vill fart, og jeg forsøkte å stoppe ham men endte opp med å ramle så lang jeg var i stedet. Jeg så for meg tidenes slåsskamp bak meg, men i det jeg kom meg på bena så jeg Ozu løpende innover skogen med den andre hunden etter. Det så ut som løshunden ville leke, men Ozu så mer ut som han forsøkte å rømme. Jeg ropte Ozu til meg, og han kom stormende tilbake mot meg. I det han passerte meg så stilte jeg med opp bredfot og stoppet den andre hunden.

Han forsøkte flere ganger å komme forbi, men jeg sperret ham fra Ozu hele tiden. Hele tiden ventet jeg fortsatt på eierne som jeg regnet med var like bak, men så aldri noe til dem. Mens jeg holdt på med dette ,så sto Ozu og hoppet meg på ryggen. (Han gjør det når han blir usikker og vil ha hjelp - kommer og hopper på meg for hjelp). Til slutt tok løshunden hintet og forsvant, og Ozu kom til meg for kos.

Noen vil kanskje anse Ozu som en pyse, men jeg er så glad for at han heller lar meg ordne opp i situasjonen enn å forsøke å gjøre det selv. Jeg håper også at dette bygger mer tillitt mellom oss og at han ser at jeg kan ordne opp når det er noe. Så selv om det var litt ubehagelig, så er jeg fornøyd med måten det løste seg på. Og det er ingen tvil om at èn grunn til at det gikk så bra var at Ozu (og den andre hunden) var løse. Hadde Ozu vært i bånd, så hadde det nok blitt mindre pent.

Men, over til bilder! Var en herlig tur, og solen skinte som på en sommersdag.

2013-10-13%2012.21.53.jpg

2013-10-13%2012.32.33.jpg

2013-10-13%2012.34.39.jpg

2013-10-13%2012.37.46.jpg

2013-10-13%2012.47.31.jpg

2013-10-13%2012.48.50.jpg

2013-10-13%2012.48.59.jpg

2013-10-13%2012.51.26.jpg

2013-10-13%2012.55.25.jpg

2013-10-13%2013.21.35.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rene sommeren, jo :D

Det ser ut som du har et utrolig fint turområde!

Ja, det føltes som en sommerdag der jeg gikk i t-skjorte med solen stekende i ansiktet. :lol:

Og jeg er superheldig, her vi bor er det masse fine turområder i nærmest enhver himmelretning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige lille polarreven :wub:

Takk. :wub:

Søteste Ozu :wub: Så bra det endte godt med møtene med andre hunder, også den som var løs.

Takk! :) Ja, jeg er glad det endte bra. Kjenner det er slike mulige hundekonflikter jeg er mest redd for. Hvis Ozu plutselig står og stirrer inn i skogen når det er mørkt, så frykter jeg verken gjenferd eller voldtektsmenn - jeg er mer redd det skal komme en aggressiv hund ut og angripe Ozu. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...