Gå til innhold
Hundesonen.no

Ozus bildedagbok - hverdagen med en liten polarrev


Recommended Posts

  • Svar 181
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har skjedd noe her de siste ukene. Jeg har snakket et par ganger tidligere om at Ozu har forandret seg og redusert stresset etter chipen, noe som gjør passeringstreninger mye enklere. Men det

Jeg har en egen blogg hvor jeg oppdaterer jevnlig om Ozus utvikling og trening. Jeg drukner allerede bloggen og min egen Facebook-side i så mange bilder jeg våger, men har fortsatt flere til overs. Så

Posted Images

Skrevet

Ja, det gjør det enda mer gøy og gå tur, når han er så glad. :)

Ja, Japansk spisshund har ofte dette søte smilet, husker farmor hadde slike når jeg var liten, pleide å gå turer i hagen med ene hannhunden. Han var så god :wub:

Skrevet

Ja, Japansk spisshund har ofte dette søte smilet, husker farmor hadde slike når jeg var liten, pleide å gå turer i hagen med ene hannhunden. Han var så god :wub:

Helt enig! Jeg synes alle spisshundraser har det søteste smilet! Det er noe helt eget når de smiler.

Skrevet

Helt enig! Jeg synes alle spisshundraser har det søteste smilet! Det er noe helt eget når de smiler.

Ja ikke sant, veldig sjarmerende er det, Skulle jeg hatt liten hund står valget mellom en Japansk spisshund eller en Sheltie.

  • Like 1
Skrevet

Ja ikke sant, veldig sjarmerende er det, Skulle jeg hatt liten hund står valget mellom en Japansk spisshund eller en Sheltie.

Det var de to rasene vi også sto mellom. :)

Fine gutten :)

Lite er søtere enn en sølete JS syntes jeg. Er litt ekstra sjarmerende!

Takk. :)

Hehe, ja, de er herlige. Og på disse bildene var han nesten ren igjen - han hoppet i gjørme så han var totalt svart helt opp til buken, vasset i myrvann og rullet seg i høstløv, mose og lyng. Så ikke ut - men himmel, så glad han var!

Skrevet

Vi har vært på vår (hittil) lengste hverdagstur - 7,5 km! Er litt stolt av meg selv. Og, ikke minst, er jeg stolt av pelsen - han jogget så glad ved min side gjennom hele turen - i bånd på asfalt, løs på grusvei, opp bratte bakker, rundt småstier, hjem igjen i mørket... ikke en gang på vei hjem virket han sliten eller lei. Det er futt i de små pelsdottene!

Vi gikk rundt et nydelig tjern, og tenkte jeg skulle dele noen bilder fra turen:

På vei ned mot tjernet:

2013-10-02%2019.05.32.jpg

2013-10-02%2019.21.11.jpg

2013-10-02%2019.21.43.jpg

Selve tjernet. Aldri vært der før, var nydelig:

2013-10-02%2019.22.26.jpg

2013-10-02%2019.23.01.jpg

2013-10-02%2019.26.54.jpg

2013-10-02%2019.27.05.jpg

På vei hjem igjen. Her begynner det å bli mørkt, og noen minutter etter jeg tok det bildet fant jeg ut at vi var på feil vei og måtte snu og heller gå en sti gjennom skogen.

2013-10-02%2019.34.58.jpg

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tatt en del høstbilder den siste uka, og kommer nok til å legge ut flere av dem her etterhvert. Men først vil jeg bare dele ett blinkskudd jeg tok i dag. Sola var akkurat på vei ned over åskammen, så jeg fortet meg opp på en liten åstopp for å få noen gode bilder før kveldsola forsvant under horisonten.

2013-10-10%2018.31.55.jpg

  • Like 1
Skrevet

Det så ut som en fantastisk tur! Opp til det tjernet. Så fint det var der :)

Ja, det var aldeles nydelig! Kommer til å gå der mer, definitivt. En nydelig runde. :)

Skrevet

I dag var vi på tur i Rogaland Arboretum - aldeles nydelig høstdag i dag! Solen skinte i det fargerike høstløvet og det var tidvis så varmt at vi rett og slett måtte ta av jakken - i oktober!

Her er et lite bildeutdrag:

1383890_10151640168986721_508489754_n.jp

1382788_10151640168991721_901753403_n.jp

1385870_10151640169916721_1330880033_n.j

1391591_10151640169941721_1018365992_n.j

1395173_10151640170191721_1928285939_n.j

1383223_10151640170246721_1985953495_n.j

1393866_10151640170431721_1393181413_n.j

1379715_10151640170491721_447055468_n.jp

1382841_10151640170536721_1557560285_n.j

1391842_10151640170586721_835617579_n.jp

1385798_10151640170796721_1798156160_n.j

1378616_10151640170851721_1215534860_n.j

1374199_10151640168786721_1754648630_n.j

  • Like 1
Skrevet

Koselige bilder! :) Så ut som en koselig tur!

Men herregud så svær han virker! :lol: Hvor mye veier han nå? Hadde vært morsomt å sett han med Ozzy, tror det er grei størrelseforskjell på dem. :P

Skrevet

Det var en nydelig tur - kunne ikke bedt om en bedre høstdag!

Ozu ble målt av dommeren nå i september, og ble målt til 39 cm i mankehøyde. 1 cm over makshøyde for japanske hanner. Sist vi veide han var han 10,8 kg. Så han er stor! Hvor høy er Ozzy igjen? :)

Men, ja, de to kan brukes i tråden for forskjeller innen rasen. :P

Skrevet

Den nydelige høsten bare fortsetter. I dag gikk vi 7,77 km (ny pers!) på under 2,5 timer og jeg fant en cache jeg manglet. Jeg gikk hele runden i t-skjorte, og Ozu endte opp pesende og varm pga den stekende solen - i midten av oktober! Det må vel nesten være historisk?

Jeg hadde også to opplevelser med andre hunder som var litt skumle, men som egentlig endte veldig bra. Vi gikk ned med det tjernet vi var ved sist (der jeg tok bilder fra noen poster lenger oppe). Ozu var løs. Plutselig hører vi noe bjeffing bare noen meter fremfor oss. Ozu stopper og fryser til, han er noen meter foran meg. Han fryser og blir stående og lytte til bjeffingen. Jeg roper, og til slutt snur Ozu seg og løper tilbake til meg. Jeg får ham i bånd og vi går forbi hundene der fremme uten noen problemer. Jeg likte at han kom til meg i stedet for å løpe bort til dem.

Etter vi kom forbi de hundene så slapp jeg ham igjen. Litt lenger inn på stien kom det plutselig en løs hund løpende. Så ut som en blanding av bc/labbe/gordon eller noe. Han suste mot Ozu i vill fart, og jeg forsøkte å stoppe ham men endte opp med å ramle så lang jeg var i stedet. Jeg så for meg tidenes slåsskamp bak meg, men i det jeg kom meg på bena så jeg Ozu løpende innover skogen med den andre hunden etter. Det så ut som løshunden ville leke, men Ozu så mer ut som han forsøkte å rømme. Jeg ropte Ozu til meg, og han kom stormende tilbake mot meg. I det han passerte meg så stilte jeg med opp bredfot og stoppet den andre hunden.

Han forsøkte flere ganger å komme forbi, men jeg sperret ham fra Ozu hele tiden. Hele tiden ventet jeg fortsatt på eierne som jeg regnet med var like bak, men så aldri noe til dem. Mens jeg holdt på med dette ,så sto Ozu og hoppet meg på ryggen. (Han gjør det når han blir usikker og vil ha hjelp - kommer og hopper på meg for hjelp). Til slutt tok løshunden hintet og forsvant, og Ozu kom til meg for kos.

Noen vil kanskje anse Ozu som en pyse, men jeg er så glad for at han heller lar meg ordne opp i situasjonen enn å forsøke å gjøre det selv. Jeg håper også at dette bygger mer tillitt mellom oss og at han ser at jeg kan ordne opp når det er noe. Så selv om det var litt ubehagelig, så er jeg fornøyd med måten det løste seg på. Og det er ingen tvil om at èn grunn til at det gikk så bra var at Ozu (og den andre hunden) var løse. Hadde Ozu vært i bånd, så hadde det nok blitt mindre pent.

Men, over til bilder! Var en herlig tur, og solen skinte som på en sommersdag.

2013-10-13%2012.21.53.jpg

2013-10-13%2012.32.33.jpg

2013-10-13%2012.34.39.jpg

2013-10-13%2012.37.46.jpg

2013-10-13%2012.47.31.jpg

2013-10-13%2012.48.50.jpg

2013-10-13%2012.48.59.jpg

2013-10-13%2012.51.26.jpg

2013-10-13%2012.55.25.jpg

2013-10-13%2013.21.35.jpg

Skrevet

Rene sommeren, jo :D

Det ser ut som du har et utrolig fint turområde!

Ja, det føltes som en sommerdag der jeg gikk i t-skjorte med solen stekende i ansiktet. :lol:

Og jeg er superheldig, her vi bor er det masse fine turområder i nærmest enhver himmelretning!

Skrevet

Herlige lille polarreven :wub:

Takk. :wub:

Søteste Ozu :wub: Så bra det endte godt med møtene med andre hunder, også den som var løs.

Takk! :) Ja, jeg er glad det endte bra. Kjenner det er slike mulige hundekonflikter jeg er mest redd for. Hvis Ozu plutselig står og stirrer inn i skogen når det er mørkt, så frykter jeg verken gjenferd eller voldtektsmenn - jeg er mer redd det skal komme en aggressiv hund ut og angripe Ozu. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...