Gå til innhold
Hundesonen.no

Ozus bildedagbok - hverdagen med en liten polarrev


Recommended Posts

  • Svar 181
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har skjedd noe her de siste ukene. Jeg har snakket et par ganger tidligere om at Ozu har forandret seg og redusert stresset etter chipen, noe som gjør passeringstreninger mye enklere. Men det

Jeg har en egen blogg hvor jeg oppdaterer jevnlig om Ozus utvikling og trening. Jeg drukner allerede bloggen og min egen Facebook-side i så mange bilder jeg våger, men har fortsatt flere til overs. Så

Posted Images

  • 3 weeks later...
Skrevet

Det ble en heller fuktig lørdagskveld i går, må innrømmes, så formen var ikke helt på topp i dag. Jeg hadde derfor egentlig tenkt å bare ta en liten 45 minutters-runde med Ozu siden sofaen kallet mer enn noe annet. Men det var jo for synd å kaste bort en så fin søndag også, når været var så godt og pelsen ville gå tur - så planen min gikk i vasken, og jeg endte opp med en bratt og krevende skogstur på over 1,5 time i stedet. Gjorde egentlig godt for kropp og sinn, og Ozu ligger nå avslappet og er kjempefornøyd - og da er jeg fornøyd. :)

Så noen bilder.

Mens planen fortsatt var den minste hverdagsrunden - mor tar en liten pause på nærmeste benk.

2013-07-14%2014.10.30.jpg

Vi tar av fra den vante, brede turveien for å utforske en liten sti som forsvant innover i skogen (og det var her min late plan begynte å rakne).

2013-07-14%2014.21.05.jpg

2013-07-14%2014.23.15.jpg

2013-07-14%2014.24.17.jpg

Vi finner de rareste konstruksjoner, og jeg aner ikke hvem, hva eller hvorfor:

2013-07-14%2014.24.37.jpg

Vi tar en liten pust i bakken før vi fortsetter oppover.

2013-07-14%2014.31.54.jpg

Det er bratt og lillegutt forsvinner nesten helt i de høye gresstustene.

2013-07-14%2014.35.55.jpg

2013-07-14%2014.36.07.jpg

Enda brattere...

2013-07-14%2015.00.44.jpg

Til og med Ozu blir sliten.

2013-07-14%2015.00.56.jpg

Men alt strevet er verdt det når vi når toppen og får servert denne utsikten:

2013-07-14%2015.02.04.jpg

  • Like 1
Skrevet

Nydelig vofs! Jeg synes uttrykket på japansk spisshund er så flott, man kan se at de smiler :)

Takk! Ja, det er en av tingene jeg liker veldig godt med rasen - de smiler mye! Herlige gladhunder. :)

Skrevet

Oj, det var rart. Her er lenke:

(Ta bort de to strekene etter ".com").

Eventuelt kan du gå på youtube og søke på "Japanese Moth Dog". :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tidligere denne måneden var vi på tur og gikk forbi bjellesau for første gang - for Ozus del. Ikke bare var det bjellesau, men også en vaktsom vær. De var selvsagt innegjerdet og vi gikk på veien utenfor, men det var nært nok for Ozu, han syntes de var skumle!

2013-07-13152406_zps493e97c7.jpg

2013-07-13152238_zpsfb9fec30.jpg

2013-07-13152307_zpsc8468f76.jpg

2013-07-13152542_zpsb1ae999f.jpg

De måtte selvsagt boffes litt på.

2013-07-13152131_zps25a227a0.jpg

2013-07-13152207_zpse2294e9d.jpg

Også avslutte med et et lite sommerbilde. Ozu nyter sommerdagene - på sitt vis.

2013-07-11191516_zpsa2267854.jpg

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet

Ja, det var det! Sendte deg PM også. Jeg syntes jeg dro kjensel på både navn og utseende på Zara, men turde ikke spørre i tilfelle det var feil. Gøy å treffe en sonis. :lol:

Skrevet

Hehe,jeg kom på det når jeg hadde gått et stykke bort over,å så tenkte jeg det var teit å springe tilbake for å spør om det ikke stemte :lol:

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet

Vi har hatt tidenes ringtrening i kveld! Aldri har han vært så flink, så fokusert og så god i ringen! Ikke helt feilfri, selvsagt, men helt utrolig flink, veldig fokusert på meg og svært lett å få kontakt med! Og det til tross for at vi ikke har trent ringtrening med andre i det hele tatt på over fire måneder!

Det føles så utrolig godt når man virkelig begynner å se resultater av all jobbingen og treningen man har lagt ned. Ikke nødvendigvis i antall kommandoer og triks, men i kontakt og jobbevilje. At dette er den samme hunden som den hormonelle fjotten med null kontakt og fluer i hodet som deltok første gangen er ikke til å tro (jeg startet faktisk egen tråd om det her på sonen i ren frustrasjon).

Fra bordtreningen i dag:

Ozu%20oppstilling.jpg

Alt gikk strålene helt til den aller siste delen av den siste økten. Da skulle vi gå to og to frem og tilbake. På de siste metrene tilbake igjen så gikk han plutselig helt i stå - begynte å bite i båndet, hoppe og tulle. Jeg måtte bare le. De andre lo også og en av dem kommenterte: "Å, jeg er så glad det ikke bare er meg!" Skal si det føltes godt å være på mottaker-enden av en slik kommentar for en gangs skyld!

Det var også spennende å se hvordan han gikk i jobbemodus med en gang utstilingsbåndet kom på. Treningen foregår bare noen meter fra der jeg bor (du kan nesten se leiligheten vår på bildet ovenfor - vi bor i den brune leilighetsblokka som du ser kortenden på i bakgrunnen), så jeg går ned med vanlig tursele, og tar på utstillingsbåndet der nede. På vei til banen var det litt boff og stive ben mot et par av de andre hundene, men så fort utstillingsbåndet kom på så var fokuset på meg 90 % av tiden, og de andre 10 % var det ikke problem å få tilbake kontakten. For en flott treningskveld!

Da vi var ferdige og skulle ha kaffepause tok jeg på ham turselen igjen - da var vi ikke på jobb lenger. Han og ei ungtispe på seks måneder fikk veldig god kontakt så vi tok dem med på andre siden av banen og slapp dem løs så de fikk leke. Jeg vet egent­lig vel­dig godt at man ikke skal la hun­der leke sam­men på tre­ning. Jeg sa det også til den andre eie­ren, nå kan det være vi lager ris til egen bak til neste tre­ning. Men det får stå sin prøve. Nå har det vært tem­me­lig intenst med lydig­hets­tre­ning, nye mil­jøer, bur­tre­ning og høye krav for Ozu den siste tiden, i til­legg til en uhel­dig epi­sode hvor han ble tatt og slengt i bak­ken av en større hund på tur. Kvel­dens tre­nin­gen var over, vi hadde gått på andre siden av banen og Ozu hadde tatt av «arbeids­tøyet» — nå syn­tes jeg han hadde for­tjent å få slå seg litt løs og bare leke og kose seg litt også. Så får det hel­ler stå sin prøve. Jeg er uan­sett kjempe­for­nøyd med kvel­dens inn­sats fra gutten!

2013-08-28%2018.57.14.jpg

Skrevet

Han er så utrolig søt :)

Ser at han har det godt hos deg, for han er alltid så blid på bilder :)

Hvordan er pelsen å stelle? Må du børste han ofte?

Og hvordan er pelsen i snø? Kladder den mye?

Skrevet

Han er så utrolig søt :)

Ser at han har det godt hos deg, for han er alltid så blid på bilder :)

Hvordan er pelsen å stelle? Må du børste han ofte?

Og hvordan er pelsen i snø? Kladder den mye?

Tusen takk, så snilt sagt av deg. :hug:

Pelsen er lettere å stelle enn man skulle tro. Den er såkalt selvrensende, så han blir lett ren etter turer. Nå i sommer har han røytet en del, for han har kvittet seg med både unghundpels og skiftet til sommerpels så det har vært en del. Da har jeg gredd ham bortimot daglig. Nå roer det seg, men det er løse dotter her og der fortsatt. Steder som bak ørene og i "armkroken" må følges med for det floker seg lett. Men han er jo såpass liten at det tar ikke så lang tid uansett.

Pelsen holder varmen veldig godt, så han takler 12-13 minusgrader uten å blunke. Regn, vind og snøstorm er heller ikke problem. Han sliter mer med varmen. Men den kladder seg veldig lett, ja. Med mye snø så kan vi ikke gå mer enn noen minutter før han er kladdet fra brystet til mellom bakbena (i vinter var jeg redd han skulle fryse av seg stellet, stakkar). Så får se til vinteren om jeg skaffer noe dekken som går på undersiden.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi skal på utstilling på lørdag, så i går kveld var det spabehandling. Bading, føning og børsting. Han er overraskende tålmodig, selv om han ikke er særlig begeistret for å bade. Første gang han hørte fønens, så ble han ganske redd, men nå sitter han bare avslappet og lar seg føne og børste uten problem. Er så stolt av gutten som vokser til! :wub:

Så her er to bilder av gutten jeg tok i går etter vi var ferdige.

1239613_10151586359251721_438025153_n.jp

1237064_10151586359236721_618277034_n.jp

  • Like 2
Skrevet

Utstillingen gikk heller dårlig, med gjennomvåt eier, gjennomvåt hund og gul sløyfe. Men det positive var at dommer skrev i kritikken at Ozu hadde "velmusklet bakben" - kan se ut som om alle de lange turene vi har gått i det siste begynner å "pay off" for ham også. :D

I dag hadde vi en nydelig søndagstur, så jeg tenkte jeg skulle dele noen bilder derfra.

Jeg hadde sett meg ut en cache bare et par kilometer fra der vi bor, litt inni skogen, og ville ut og ta den i dag. Vi gikk først gjennom noen byggefelt, ut mot noen turområder, og så tok vi en avstikker fra grusveien og inn i skogen for å finne cachen. Akkurat i det skogsområdet hadde jeg ikke vært før, og det var aldeles nydelig. Så utrolig fredfullt, alt jeg hørte var vinden som suste gjennom trærne.

2013-09-15%2014.27.55.jpg

2013-09-15%2014.28.02.jpg

Vi kom oss opp på toppen (som dere kan se på bildet ovenfor), og hadde en ganske herlig utsikt utover skog og mark.

2013-09-15%2014.35.02.jpg

Jeg fant en cache der oppe - den lå under steinen Ozu her satt på, noe jeg ikke visste da jeg tok bildet.

2013-09-15%2014.40.40.jpg

Så var det å bevege seg nedover igjen. Gresset var høyt, ikke alltid like enkelt når man er lav. ;)

2013-09-15%2014.56.18.jpg

2013-09-15%2014.57.16.jpg

2013-09-15%2014.57.28.jpg

Sånn, komme seg oppå en liten stein så ser man litt bedre!

2013-09-15%2014.59.48.jpg

På vei tilbake fant jeg også... et eller annet jeg ikke klarte å dekode hva var, eller hadde vært, i sin tid. :P

2013-09-15%2015.02.33.jpg

Vi nærmet oss grusveien på vei hjem igjen, men stoppet flere ganger for å plukke blåbær. Jeg måtte konkurrere med Ozu om blåbærene, som gjerne plukket dem rett fra busken (eller helst ville at jeg plukket dem og matet ham fra hånden).

2013-09-15%2015.10.55.jpg

2013-09-15%2015.12.24.jpg

Da var turen over for denne gang og vi ruslet hjemover - og Ozu fant en ny jackpot da han fant en skive noen hadde kastet fra seg i veikanten.

2013-09-15%2015.18.21.jpg

2013-09-15%2015.18.31.jpg

En skikkelig godtur på en herlig høstsøndag - dager som dette er gode, og det er da jeg ikke kunne bedt om en bedre turkompis enn den blåbærspisende pelsdotten som så gjerne blir med meg hvor som helst. :wub:

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

I dag var vi på en ny godtur. Vi har ikke vært på en ordentlig skogstur siden posten ovenfor. Jeg har vært syk, og det har også vært noen travle dager med ærender som måtte gjøres osv, så det har ikke blitt noen slik tur på nesten to uker.

Men i dag klaffet alt - jeg var i form, jeg hadde kjøpt inn skikkelige hiking sko samt nye turklær, og høsten viste seg fra sin beste side med sol og frisk bris. Så det ble en tre timers skogstur på 7 km, to cacher og en stk lykkelig hund (og eier). Jeg tok en del bilder, så her kommer et lite bildedryss fra turen:

Ingenting føles så godt som når du endelig kommer deg ut i skogen og hunden din nærmest stråler av glede og gir deg dette blikket:

2013-09-28%2014.16.39.jpg

2013-09-28%2014.21.00.jpg

2013-09-28%2014.35.49.jpg

2013-09-28%2014.37.49.jpg

2013-09-28%2014.41.42.jpg

2013-09-28%2014.49.33.jpg

2013-09-28%2014.54.57.jpg

2013-09-28%2014.57.47.jpg

2013-09-28%2015.02.45.jpg

... fortsetter i neste post...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...