Gå til innhold
Hundesonen.no

Ozus bildedagbok - hverdagen med en liten polarrev


Tabris
 Share

Recommended Posts

  • Svar 181
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har skjedd noe her de siste ukene. Jeg har snakket et par ganger tidligere om at Ozu har forandret seg og redusert stresset etter chipen, noe som gjør passeringstreninger mye enklere. Men det

Jeg har en egen blogg hvor jeg oppdaterer jevnlig om Ozus utvikling og trening. Jeg drukner allerede bloggen og min egen Facebook-side i så mange bilder jeg våger, men har fortsatt flere til overs. Så

Posted Images

  • 3 weeks later...

Det ble en heller fuktig lørdagskveld i går, må innrømmes, så formen var ikke helt på topp i dag. Jeg hadde derfor egentlig tenkt å bare ta en liten 45 minutters-runde med Ozu siden sofaen kallet mer enn noe annet. Men det var jo for synd å kaste bort en så fin søndag også, når været var så godt og pelsen ville gå tur - så planen min gikk i vasken, og jeg endte opp med en bratt og krevende skogstur på over 1,5 time i stedet. Gjorde egentlig godt for kropp og sinn, og Ozu ligger nå avslappet og er kjempefornøyd - og da er jeg fornøyd. :)

Så noen bilder.

Mens planen fortsatt var den minste hverdagsrunden - mor tar en liten pause på nærmeste benk.

2013-07-14%2014.10.30.jpg

Vi tar av fra den vante, brede turveien for å utforske en liten sti som forsvant innover i skogen (og det var her min late plan begynte å rakne).

2013-07-14%2014.21.05.jpg

2013-07-14%2014.23.15.jpg

2013-07-14%2014.24.17.jpg

Vi finner de rareste konstruksjoner, og jeg aner ikke hvem, hva eller hvorfor:

2013-07-14%2014.24.37.jpg

Vi tar en liten pust i bakken før vi fortsetter oppover.

2013-07-14%2014.31.54.jpg

Det er bratt og lillegutt forsvinner nesten helt i de høye gresstustene.

2013-07-14%2014.35.55.jpg

2013-07-14%2014.36.07.jpg

Enda brattere...

2013-07-14%2015.00.44.jpg

Til og med Ozu blir sliten.

2013-07-14%2015.00.56.jpg

Men alt strevet er verdt det når vi når toppen og får servert denne utsikten:

2013-07-14%2015.02.04.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tidligere denne måneden var vi på tur og gikk forbi bjellesau for første gang - for Ozus del. Ikke bare var det bjellesau, men også en vaktsom vær. De var selvsagt innegjerdet og vi gikk på veien utenfor, men det var nært nok for Ozu, han syntes de var skumle!

2013-07-13152406_zps493e97c7.jpg

2013-07-13152238_zpsfb9fec30.jpg

2013-07-13152307_zpsc8468f76.jpg

2013-07-13152542_zpsb1ae999f.jpg

De måtte selvsagt boffes litt på.

2013-07-13152131_zps25a227a0.jpg

2013-07-13152207_zpse2294e9d.jpg

Også avslutte med et et lite sommerbilde. Ozu nyter sommerdagene - på sitt vis.

2013-07-11191516_zpsa2267854.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Vi har hatt tidenes ringtrening i kveld! Aldri har han vært så flink, så fokusert og så god i ringen! Ikke helt feilfri, selvsagt, men helt utrolig flink, veldig fokusert på meg og svært lett å få kontakt med! Og det til tross for at vi ikke har trent ringtrening med andre i det hele tatt på over fire måneder!

Det føles så utrolig godt når man virkelig begynner å se resultater av all jobbingen og treningen man har lagt ned. Ikke nødvendigvis i antall kommandoer og triks, men i kontakt og jobbevilje. At dette er den samme hunden som den hormonelle fjotten med null kontakt og fluer i hodet som deltok første gangen er ikke til å tro (jeg startet faktisk egen tråd om det her på sonen i ren frustrasjon).

Fra bordtreningen i dag:

Ozu%20oppstilling.jpg

Alt gikk strålene helt til den aller siste delen av den siste økten. Da skulle vi gå to og to frem og tilbake. På de siste metrene tilbake igjen så gikk han plutselig helt i stå - begynte å bite i båndet, hoppe og tulle. Jeg måtte bare le. De andre lo også og en av dem kommenterte: "Å, jeg er så glad det ikke bare er meg!" Skal si det føltes godt å være på mottaker-enden av en slik kommentar for en gangs skyld!

Det var også spennende å se hvordan han gikk i jobbemodus med en gang utstilingsbåndet kom på. Treningen foregår bare noen meter fra der jeg bor (du kan nesten se leiligheten vår på bildet ovenfor - vi bor i den brune leilighetsblokka som du ser kortenden på i bakgrunnen), så jeg går ned med vanlig tursele, og tar på utstillingsbåndet der nede. På vei til banen var det litt boff og stive ben mot et par av de andre hundene, men så fort utstillingsbåndet kom på så var fokuset på meg 90 % av tiden, og de andre 10 % var det ikke problem å få tilbake kontakten. For en flott treningskveld!

Da vi var ferdige og skulle ha kaffepause tok jeg på ham turselen igjen - da var vi ikke på jobb lenger. Han og ei ungtispe på seks måneder fikk veldig god kontakt så vi tok dem med på andre siden av banen og slapp dem løs så de fikk leke. Jeg vet egent­lig vel­dig godt at man ikke skal la hun­der leke sam­men på tre­ning. Jeg sa det også til den andre eie­ren, nå kan det være vi lager ris til egen bak til neste tre­ning. Men det får stå sin prøve. Nå har det vært tem­me­lig intenst med lydig­hets­tre­ning, nye mil­jøer, bur­tre­ning og høye krav for Ozu den siste tiden, i til­legg til en uhel­dig epi­sode hvor han ble tatt og slengt i bak­ken av en større hund på tur. Kvel­dens tre­nin­gen var over, vi hadde gått på andre siden av banen og Ozu hadde tatt av «arbeids­tøyet» — nå syn­tes jeg han hadde for­tjent å få slå seg litt løs og bare leke og kose seg litt også. Så får det hel­ler stå sin prøve. Jeg er uan­sett kjempe­for­nøyd med kvel­dens inn­sats fra gutten!

2013-08-28%2018.57.14.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er så utrolig søt :)

Ser at han har det godt hos deg, for han er alltid så blid på bilder :)

Hvordan er pelsen å stelle? Må du børste han ofte?

Og hvordan er pelsen i snø? Kladder den mye?

Tusen takk, så snilt sagt av deg. :hug:

Pelsen er lettere å stelle enn man skulle tro. Den er såkalt selvrensende, så han blir lett ren etter turer. Nå i sommer har han røytet en del, for han har kvittet seg med både unghundpels og skiftet til sommerpels så det har vært en del. Da har jeg gredd ham bortimot daglig. Nå roer det seg, men det er løse dotter her og der fortsatt. Steder som bak ørene og i "armkroken" må følges med for det floker seg lett. Men han er jo såpass liten at det tar ikke så lang tid uansett.

Pelsen holder varmen veldig godt, så han takler 12-13 minusgrader uten å blunke. Regn, vind og snøstorm er heller ikke problem. Han sliter mer med varmen. Men den kladder seg veldig lett, ja. Med mye snø så kan vi ikke gå mer enn noen minutter før han er kladdet fra brystet til mellom bakbena (i vinter var jeg redd han skulle fryse av seg stellet, stakkar). Så får se til vinteren om jeg skaffer noe dekken som går på undersiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi skal på utstilling på lørdag, så i går kveld var det spabehandling. Bading, føning og børsting. Han er overraskende tålmodig, selv om han ikke er særlig begeistret for å bade. Første gang han hørte fønens, så ble han ganske redd, men nå sitter han bare avslappet og lar seg føne og børste uten problem. Er så stolt av gutten som vokser til! :wub:

Så her er to bilder av gutten jeg tok i går etter vi var ferdige.

1239613_10151586359251721_438025153_n.jp

1237064_10151586359236721_618277034_n.jp

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillingen gikk heller dårlig, med gjennomvåt eier, gjennomvåt hund og gul sløyfe. Men det positive var at dommer skrev i kritikken at Ozu hadde "velmusklet bakben" - kan se ut som om alle de lange turene vi har gått i det siste begynner å "pay off" for ham også. :D

I dag hadde vi en nydelig søndagstur, så jeg tenkte jeg skulle dele noen bilder derfra.

Jeg hadde sett meg ut en cache bare et par kilometer fra der vi bor, litt inni skogen, og ville ut og ta den i dag. Vi gikk først gjennom noen byggefelt, ut mot noen turområder, og så tok vi en avstikker fra grusveien og inn i skogen for å finne cachen. Akkurat i det skogsområdet hadde jeg ikke vært før, og det var aldeles nydelig. Så utrolig fredfullt, alt jeg hørte var vinden som suste gjennom trærne.

2013-09-15%2014.27.55.jpg

2013-09-15%2014.28.02.jpg

Vi kom oss opp på toppen (som dere kan se på bildet ovenfor), og hadde en ganske herlig utsikt utover skog og mark.

2013-09-15%2014.35.02.jpg

Jeg fant en cache der oppe - den lå under steinen Ozu her satt på, noe jeg ikke visste da jeg tok bildet.

2013-09-15%2014.40.40.jpg

Så var det å bevege seg nedover igjen. Gresset var høyt, ikke alltid like enkelt når man er lav. ;)

2013-09-15%2014.56.18.jpg

2013-09-15%2014.57.16.jpg

2013-09-15%2014.57.28.jpg

Sånn, komme seg oppå en liten stein så ser man litt bedre!

2013-09-15%2014.59.48.jpg

På vei tilbake fant jeg også... et eller annet jeg ikke klarte å dekode hva var, eller hadde vært, i sin tid. :P

2013-09-15%2015.02.33.jpg

Vi nærmet oss grusveien på vei hjem igjen, men stoppet flere ganger for å plukke blåbær. Jeg måtte konkurrere med Ozu om blåbærene, som gjerne plukket dem rett fra busken (eller helst ville at jeg plukket dem og matet ham fra hånden).

2013-09-15%2015.10.55.jpg

2013-09-15%2015.12.24.jpg

Da var turen over for denne gang og vi ruslet hjemover - og Ozu fant en ny jackpot da han fant en skive noen hadde kastet fra seg i veikanten.

2013-09-15%2015.18.21.jpg

2013-09-15%2015.18.31.jpg

En skikkelig godtur på en herlig høstsøndag - dager som dette er gode, og det er da jeg ikke kunne bedt om en bedre turkompis enn den blåbærspisende pelsdotten som så gjerne blir med meg hvor som helst. :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I dag var vi på en ny godtur. Vi har ikke vært på en ordentlig skogstur siden posten ovenfor. Jeg har vært syk, og det har også vært noen travle dager med ærender som måtte gjøres osv, så det har ikke blitt noen slik tur på nesten to uker.

Men i dag klaffet alt - jeg var i form, jeg hadde kjøpt inn skikkelige hiking sko samt nye turklær, og høsten viste seg fra sin beste side med sol og frisk bris. Så det ble en tre timers skogstur på 7 km, to cacher og en stk lykkelig hund (og eier). Jeg tok en del bilder, så her kommer et lite bildedryss fra turen:

Ingenting føles så godt som når du endelig kommer deg ut i skogen og hunden din nærmest stråler av glede og gir deg dette blikket:

2013-09-28%2014.16.39.jpg

2013-09-28%2014.21.00.jpg

2013-09-28%2014.35.49.jpg

2013-09-28%2014.37.49.jpg

2013-09-28%2014.41.42.jpg

2013-09-28%2014.49.33.jpg

2013-09-28%2014.54.57.jpg

2013-09-28%2014.57.47.jpg

2013-09-28%2015.02.45.jpg

... fortsetter i neste post...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...