Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Har lyst på hund men usikker på hvilken rase jeg burde få meg? Er en relativt aktiv person, liker å gå på turer i skog og mark, men ikke sånn som går i flere timer driver også med fisking. Har lyst på en hund, som kan være med meg i elva og i skogen uten at den stikker av. Håper på svar.

Skrevet

Har du noen tanker om størrelse? Pels? Det er jo veldig mange raser som passer til de få kriteriene du har satt opp der, blir enklere å komme med tips om du er litt mer spesifikk på hva du ønsker, og ikke ønsker i en hund :-)

Skrevet

Vil du ha en stor hund, liten hund? Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell?

Hvor mye tur kan hunden regne med å få hver dag? Vil du gjøre noe annet enn å gå tur med den, f.eks. drive med en hundesport (eller flere?)?

Skrevet

Vil du ha en hund som er like glad når det er kaldt eller regner på tur, eller syns du det er bra at hunden ikke vil ut når det er dårlig vær? Skal den være rask nok til å jogge, burde den ha lange nok bein til å holde følge i snø? Vil du at den skal være glad i andre mennesker, eller vil du at den heller skal være opptatt av deg? Ønsker du deg en hund som går godt overens med de fleste andre hunder, eller er det mindre viktig?

Mange ting å tenke på når du skal kjøpe hund; veldig greit å lage seg en slags liste over hva som er viktige egenskaper for sånn du ser for deg at hundeholdet ditt skal være :)

Skrevet

Har lyst på mellomstor hund, sett litt på engelsk springer spaniel men er jo en jakthund så er vel ikke så bra med tanke på at jeg ikke jakter. Pelsstell går vel fint, bare ikke det blir for mye. Liker også veldig godt finsk lapphund men ser for meg at huset er fult av hår over alt da. Turer blir vel en liten morratur før jobb og en tur midt på dagen med og en kveldstur. Og i helgene blir det turer i skogen, vil ha en som kan være med meg overalt. Og vil ikke ha en som andre er redde for.

Skrevet

Har lyst på mellomstor hund, sett litt på engelsk springer spaniel men er jo en jakthund så er vel ikke så bra med tanke på at jeg ikke jakter. Pelsstell går vel fint, bare ikke det blir for mye. Liker også veldig godt finsk lapphund men ser for meg at huset er fult av hår over alt da. Turer blir vel en liten morratur før jobb og en tur midt på dagen med og en kveldstur. Og i helgene blir det turer i skogen, vil ha en som kan være med meg overalt. Og vil ikke ha en som andre er redde for.

Jeg tror de fleste som har eng. springer spaniel ikke jakter egentlig, så du skal ikke tenke for mye på det. Er "verre" om du kjøper deg en setter og ikke har planer om å jakte synes jeg.

Hvis du liker finsk lapphund synes jeg absolutt ikke det ville vært en feil rase til det du foreskriver. De aller fleste raser røyter, finsk lapphund er ingen versting på det området. Verre med min rase (dalmatiner), der sprer hårene seg jevnt utover, borrer seg inn overalt, og røyting hele året. Med langhårede hunder samler jo pelsen seg mer i fine baller, er iallefall mye lettere å fjerne enn korte, stive stikkhår.

Skrevet

Har lyst på mellomstor hund, sett litt på engelsk springer spaniel men er jo en jakthund så er vel ikke så bra med tanke på at jeg ikke jakter. Pelsstell går vel fint, bare ikke det blir for mye. Liker også veldig godt finsk lapphund men ser for meg at huset er fult av hår over alt da. Turer blir vel en liten morratur før jobb og en tur midt på dagen med og en kveldstur. Og i helgene blir det turer i skogen, vil ha en som kan være med meg overalt. Og vil ikke ha en som andre er redde for.

Tror både lapphund og springer kan passe fint jeg. Springeren trenger kanskje litt mer mental aktivisering, og krever litt mer pelsstell. Lapphunden har litt mer tendens til å bjeffe, men så lenge den er enehund så går det an å begrense det en del med trening.

Skrevet

Tror det er mange raser som kan passe fint til ditt bruk altså :) Verken springer eller lapphund høres dumt ut for meg i alle fall. Vet om ei som tidligere hadde lapphund som nå har springer, og hun er veldig fornøyd med begge deler :)

Jeg har lapphund, og huset blir på ingen måte fullt av hår nei. Jeg takler ikke korthårsrøyting, da er det bittesmå hår overalt, med lapphund har de røytetid 1-2 ganger i året, da slipper de ALT, men mye kan gjøres ved å være flink til å børste jevnlig (og utendørs) de ukene det pågår, ellers i året slipper min veldig lite pels. MEN, min har god pelskvalitet, og er ikke kastrert, og jeg vet om folk som sliter mer med røyting enn oss. De er ofte enten kastrerte eller har dårlig pelskvalitet. Maten virker også inn på det.

Ellers kan jeg fortelle litt om åssen vi har det med min; min er en relativt sedat variant av rasen. Han liker godt å jobbe og kunne nok gått tur i timesvis - men han må ikke. Vi har veldig variabel hverdag, så det går veldig opp og ned hvor mye han får. Det minste han får er nok tissetur på 10-15 min på morgenen, så en tur på litt under en time på ettermiddagen, også 20 minutt på kvelden. Dette er minimum da, men han kan fint takle å ha det sånn et par dager etterhverandre. Sånn utenom dette trener vi noe lydighet, går spor (prøvd både menneskespor og blodspor, sistnevnte er artigst), samt at han får kløve iblant. Er også mye med hundefolk i nærområdet. Min er en veldig enkel og lite kravstor sjel, og stort sett med på det meste. Vi har fra dag 1 tatt ham med på det meste, og han har både flydd, busset, tatt båt, tog etc etc. Kan være litt pipete, ellers fint. Til helga skal han fly i kabinen for første gang, som tjenestehund, spent på hvordan det går. Iogmed at han utdannes til terapihund er det litt av greia han må igjennom, altså, ikke nødvendigvis fly i seg selv, men det å tåle å bli tatt med absolutt overalt. Syns ikke han er noe unntak på rasen på det punktet, det er nok mer andre veien som er unntaket, hunder som ikke er miljøsterke.

Du kan bare titte innom bloggen http://hakasitasaslan.blogspot.no/ hvor det står mye om livet med finsk lapphund :)

  • Like 2
Skrevet

Får vel kanskje se en av de hundene kunne vært noe da:) men finnes det ikke flere typer hunder som ligner litt på finsk lapphund? Samojed etc?? Syns de er veldig fine. Liker også labrador og golden retriever men vet ikke om det passer helt mitt bruk? Er lapphunder vanskelige å trene opp?

Skrevet

Tja, lapphunder er veldig heterogene som rase, mange mange ulike typer linjer. Min er ganske så moderat av seg på det meste, han er så absolutt trenbar, vi har klart bronsemerket i lydighet for eksempel, men det finnes de som er mer intensive og lettmotiverte enn min, og det finnes de som ikke er pøkk interessert i noe annet enn å snuse rundt i skogen på egenhånd. Selvsagt har det mye å gjøre med hva du gjør det til fra dag 1 da, vi har jobba mye med å få opp treningsvilje og glede, og han er neesten der vi vil ha ham. Men her er det snakk om konkurranselydighet da, hverdagslydighet på min har egentlig vært veldig lett. Han er veldig var og sensitiv på signaler fra oss, så alt har egentlig gått litt av seg selv (virker som om det er endel som har det sånn, de er sensitive uten å nædvendigvis være veldig myke, liksom). Kjenner oppdretterne våre godt, og moren hans er kliss lik, bare et stygt blikk på henne og hun dropper å stjele mat fra bordet liksom, sånn har hun vært fra hun var 8 uker, og sånn er min også. Valpen de kjøpte seg nå i sommer er av et helt annet kaliber, han lar seg ikke stoppe av noenting. Men lapphunder er generelt ikke de mest førerorienterte i verden, det er veldig sånn "what's in it for me", og er du ikke interessant nok er det bare å glemme. De er en polar spisshund med egne meninger, uten at de er veldig stri altså, bare hakket mer likegyldige enn endel andre mer førerorienterte raser. Jeg syns det er gøy da, selv om det er utfordrende :) Ville jobbet enormt med kontakt fra dag 1, det har i alle fall gjort underverker med min. Er han i treningsmodus er han helt super, utrolig fokusert, villig og med, men det skal nok mindre til at han detter ut enn det er for mer brukshundraser. Dessuten er han veldig variabel på matmotivasjon. Hvordan springeren er på dette aner jeg faktisk ikke, men har inntrykk av at de er hakket mer matmotivert og førerorientert.

Samojeder er vel ganske like utseendemessig (bare større), men i mentalitet er de vel ganske ulike? Pim som har svart over her har samojed, så hun kan nok svare mer.

Skrevet

Får vel kanskje se en av de hundene kunne vært noe da:) men finnes det ikke flere typer hunder som ligner litt på finsk lapphund? Samojed etc?? Syns de er veldig fine. Liker også labrador og golden retriever men vet ikke om det passer helt mitt bruk? Er lapphunder vanskelige å trene opp?

Den finske lapphunden er relativt lett-trent, sånn til hverdags (som Aslan sier). Av hunder som ligner har du den svenske lapphunden, som er relativt lik den finske. Og så har du eurasier og keeshond. Nå er den eneste keeshonden jeg vet om av typen som alltid går løs og er grei med de fleste, men jeg tror ikke de normalt er veldig lett-trente, eurasierene er heller ikke den enkleste hvis du skal ha den løs.

Samojed kjenner jeg ikke spesielt godt, men det er ikke en hund som det er lett å ha løs, mener jeg.

Skrevet

Engelsk springer spaniel da? Ser for meg at de også stikker av, er vel litt jaktinstinkt i de. Vil gå på tur i skogen og at de går fint på sia laust:)

Skrevet

Har samme inntrykk som simira på de rasene. Svensk og finsk lapphund har veldig store fellestrekk, de to, sammen med rasen lapsk vallhund, var inntill for 40 år siden samme rase, så det er store likheter heller enn forskjeller. Den lapske er kortpelsa og litt større, den svenske er ensfarga, stort sett svar, iblant brun, og den finske fins i absolutt alle farger uten om merle. Det er den største forskjellen :P Gemyttmessig er det mye likt, er nok nyttigere å se på linjer uansett, for du kan få finske som er mer som en svensk i oppførsel, og omvendt. De tre rasene har vært brukt til både jakt, vokt og gjeting, så en kan ha en god sammensurium av instinkter.

Min går mye løs i skog og mark, og det går stort sett fint. Det meste han har vært borte er et par minutter, og stort sett vet jeg ish hvor han er (så da stikker jeg av istedetfor.. :P), men jeg er mye i forkant da, har han ikke løs hvor jeg vet vi kan treffe andre hunder, eller om det er stor sannsynlighet for villt. Han har kort radius (holder seg innen synsvidde, sjekker ofte hvor jeg er og kommer innom og sier hei hver gang han er løs), men innkallinga er litt mer variabel, han kommer tilslutt, må bare snuse og sulle på veien. Meen, han er en hannhund på 19 måneder, og jeg har ikke vært flink nok til å trene skikkelig på det i det hele tatt, så det er vel litt i overkant å forvente superinnkalling. Det går litt i perioder, rett og slett. Har et håp om at det blir enda bedre når han blir voksen :P Av alle lapphundene jeg kjenner er det et fåtall som ikke kan gå løs, og de fleste lever mye av livet sitt som løshund har jeg inntrykk av. De liker flokken sin.

Skrevet

Engelsk springer spaniel da? Ser for meg at de også stikker av, er vel litt jaktinstinkt i de. Vil gå på tur i skogen og at de går fint på sia laust:)

Hundene i gruppe 8 (altså inkludert springer) er jo avlet for tett samarbeid med føreren, og har derfor ikke for vane å stikke av, i alle fall ikke langt. De feste bruker ikke springer på jakt, men som flotte allaroundhunder. Og jeg tror hverken jakt eller det å stikke av vil være noe problem med en springer :)

  • Like 1
Skrevet

Engelsk springer spaniel da? Ser for meg at de også stikker av, er vel litt jaktinstinkt i de. Vil gå på tur i skogen og at de går fint på sia laust:)

Nesten uansett rase så krever det en del arbeid å få så god kontroll på hunden at den holder seg i nærheten uansett. Og individ. Noen få gjør det "av seg selv", mens andre gjør det aldri. Selvfølgelig er det enklere med noen raser enn andre, da primært raser som skal jobbe tett med fører. De fleste gjeterhunder f.eks.,

En springer skal som Maria sier jobbe med fører og er nok ikke den verste hunden å trene.

Eventuelt hva med en god gammeldags golden retriever? Når jeg ser hvem jeg møter her i nabolaget så er det de som oftest går løse (som eier faktisk har kontroll på).

  • Like 1
Skrevet

Får vel kanskje se en av de hundene kunne vært noe da:) men finnes det ikke flere typer hunder som ligner litt på finsk lapphund? Samojed etc?? Syns de er veldig fine. Liker også labrador og golden retriever men vet ikke om det passer helt mitt bruk? Er lapphunder vanskelige å trene opp?

Samojeder har ofte svært sterkt jaktinstinkt og kan derfor ikke gå løse. Andre raser med sterkt jaktinstinkt (som gruppe 8 hundene, slik Maria nevner), har utviklet et raffinert jaktinstinkt og vil derfor samarbeide med fører om å søke etter, skremme opp og på annen måte hjelpe føreren å få skutt dyret de jakter på. Polarhunder med jaktinstinkt, derimot, har fullstendig jaktinstinkt, og vil både søke opp, jage, drepe og spise dyret, heeelt uten å samarbeide med noen (selv om de kan finne på å dele bytte etterpå, riktignok, når de er mette selv :P ). Derfor går det ikke an å ha en polarhund, som samojed, løs når den har jaktinstinkt :) En løs samojed har du ca 0 kontroll over, selv om du har klart å lære den en bra innkalling (noe som er vanskelig, for ikke er de lette å belønne, og ikke er de særlig avhengige av deg) vil den ikke komme når den finner noe å jakte på...

Du kan helt fint se på flatcoated, labrador, og golden retriever; enkelte labradorer trenger dekken for å holde varmen i pauser om vinteren, men tåler ellers norsk vinter veldig godt. De ulike springerne kan også passe fint :) Alle disse er raser med et "snilt" utseende, og som går godt overens med mennesker, men retrieverrasene er nok de som er mest glade i folk, og gjerne vil hilse på alt og alle :lol:

Skrevet

Holder nok en liten knapp på engelsk springer, syns de er veldig fine og ikke så mye pels:p Blir ikke så store heller, så litt på labrador men de blir så sykelig store.

Skrevet

Sykelig stor? Ikke at jeg har behov for å presse på deg Labrador, men kan du elaborate hva du mener med sykelig stor?

5670365566_91d149b587.jpg

Er dette å være sykelig stor?

Skrevet

Alt er relativt vel? Jeg syns alt over et par-og-tjue-kilo er stort, liksom, fine hunder, men for store til at det passer i livet mitt nå, og det er det samme som at jeg syns at alt under 10 kg er skreeeeekkelig lite.

Skrevet

Men bruker man begrepet SYKELIG stor da? En Grand Danois er stor. Veldig stor. Kjempestor. Men sykelig stor.... eh?

Skrevet

Tror springer spaniel vil passe bra (den er det litt pelsstell på da, men ikke veldig mye sånn jeg har fått inntrykk av).

Det er nok mange raser som vil passe til deg. Min søster har hund med samme betingelser/ønsker som deg, og hun har flat coated retriever.

Skrevet

Det er ikke nødvendigvis stor forskjell i størrelse på labrador og springer. Springer veier vel normalt litt over 20 kg (med variabler for kjønn såklart), mens lab ligger på 25-30-ish? Og så har man såklart de som ER sykelig store, for labradorer, oppmot 40 kg og rundt der, men det er stort sett tykke, usunne labradorer. :(

Skrevet

Det du trenger er en whippet. Holder seg nær eier, liten og nett, men kan være med overalt. Sover gjerne i samme sovepose som deg og må ha et dekken når det er kaldt. Ta en titt på denne artikkelen fra hundesport, med tittelen "Med Conan i kano" skrevet at Thomas Klokkerhaug. Han er i tillegg til å være friluftemann med i styret til Lure coursing Norge.

http://viewer.zmags.com/publication/cd3eabfc#/cd3eabfc/20

Skrevet

Det er ikke nødvendigvis stor forskjell i størrelse på labrador og springer. Springer veier vel normalt litt over 20 kg (med variabler for kjønn såklart), mens lab ligger på 25-30-ish? Og så har man såklart de som ER sykelig store, for labradorer, oppmot 40 kg og rundt der, men det er stort sett tykke, usunne labradorer. :(

Exactly.

Jeg passet en ESS-gutt, var omtrent på størrelse med min Labradortispe. Mye større enn jeg trodde :lol: Og mye mer pels, jeg ble helt svett av all dritten ESS'en drog med seg inn ifht Labradoren.

Skrevet

Sykelig stor? Ikke at jeg har behov for å presse på deg Labrador, men kan du elaborate hva du mener med sykelig stor?

5670365566_91d149b587.jpg

Er dette å være sykelig stor?

Nå er jo din jente et veldig sunt eksemplar av rasen, det er sjeldent man ser forskjell på mage og brystkasse på den gjengse labrador synes jeg. Så kanskje det han mente med sykelig stor? For labradorer kan jo virke ganske massive med all den polstringen mange gjerne har.

Ellers har du jo eurasier da, som ligner på finsk lapphund. Men de er jo gjerne litt større.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...