Gå til innhold
Hundesonen.no

Avrevet klo (haster litt)


Zoey
 Share

Recommended Posts

Ute på turen nå har Zoey klrt å rive av seg hele kloen.. Altså kloen er rett og slett borte, og det er et hull inn der kloen har vært. Ser ut som om den er trukket ut. Merket ingenting på henne, og så det ikke før jeg kom hjem, og så at hun blødde. (Hun gikk løs hele turen) Hva skal jeg gjøre med dette? Har renset og bandasjer, og det virker ikke som om hun har veldig vondt (utrolig nok..) Men er det sånn at vi må haste til veterinæren, eller er det ikke nødvendig med vet i det heletatt? Har aldri vært borti dette før, så lurer noe fryktelig.. Virker som sagt ikke som om hun har veldig vondt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mayah rev ut kloen under en sykkelulykke vi hadde i mai. Jeg oppdaget det heller ikke før vi kom hjem at den var helt revet ut. Tok meg en tur til veterinæren dagen etter. Da ble det godt renset og hun fikk en bandasje på såret, i tillegg til at jeg kjøpte en potesokk til å ha ute når vi gikk tur. Inne hadde jeg på en vanlig potesokk slik at hun ikke slikket, også lot jeg labben lufte litt når jeg kunne følge med at hun ikke slikket.

Hun fikk betennelsesdempende også, men tror det var mer for kuttet hun fikk i hofta samtidig. Ring vet i morgen ihvertfall :)

God bedring til Zoey!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du nerven? Hun bør til veterinær for å trekke ut evt rester, og evt antibiotika. Men det kan nok vente til imorgen.

Ellers er det viktig å holde det luftig så det tørker, ikke la henne slikke. Så ikke ha for tett med bandasje. Nå vet jeg ikke hvordan det ser ut da, men hvis nerven ligger åpen kan det bli smertfullt etterhvert med dunking, så kan hende det lønner seg med et par dager med smertestillende.

Usj, god bedring da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele kloen med nerve og det hele er revet rett ut, så det er ingen ting igjen annet enn et hull der kloen var.. :/ Får ringe vet'n i morra og høre hva de sier.. Uff.. Har egentlig bare ventet på dette med tanke på de hastighetene hun holder til tider.. Virker heldigvis ikke som om det er så vondt da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "badet" foten til Hector i grønnsåpevann noen dager etter dette skjedde. Renset også med hydrogenperioksid(? Vi kaller det bare for bombemiddel her i hus, så aner ikke om det er rett navn) rett etter det var skjedd. Ikke sett noe til kloen siden den gang da.

Vi reiste ikke til veterinær. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre også opplevd det der noen ganger (forb. strekkmetalltrapper!). Bandasjerer, men sørger for at den sitter ganske løst (er jo ganske vondt hvis bandasjen strammer når man tråkker ned foten). Vasker rent med pyrisept/tilsv., har på sårpudder og ser det an noen dager.

Når det har blitt tørt og begynt å gro bruker jeg en sokk e.l. på foten bare for å unngå slikking.

Etter ytterligere noen få dager fjernes sokken - og alt er tilbake til normalen igjen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i kontakt med vertinæren, og de sa at så lenge hele kloa var revet ut aå var det ikke så mye annet å gjøre enn å holde det rent og tørt, og bare følge med det..

Nå har det jo gått et par dager, og alt går fint:) renset det første dagen (da blødde det jo også og renset seg selv) men ikke hatt behov for å rense noe mer etter det, da såret tørket godt opp og ser fint ut:) Har hatt på bandage da vi har gått ute, men den ramler jo av når hun beveger seg, og potesokker gjør det samme, så nå har jeg gitt opp, og lar henne gå uten. Det er jo så frossent overalt ute alikevell så..

Vi skal jo også tilbake til vet'n om en uke for å sette ny kortisonsprøyte i ryggen, så da kan de også dobbeltsjekke at alt gror som det skal:)

Eneste jeg gjør alderledes er at hun må gå i bånd så hun ikke raser helt iddiot rundt og river såret opp igjen. Zoey blir jo seff übergrinete av å gå i bånd, men sått er det bare.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...