Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie vs Toller


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har jo hatt så utrolig lyst på en GD, men har funnet ut at jeg heller skal begynne med en annen rase først :) For å si det sånn, så har jeg en OK lønn men skal jeg ha en GD må jeg flytte hjemmefra. Skjer det noe da så gjør at jeg må finne en annen leilighet når jeg har GD, så kan jeg ikke flytte hjem igjen pga den store hunden. Mor vil ikke ha den inn i hus. Så vi har kommet til en enighet om at viss jeg kjøper en av de andre rasene jeg var interessert i (aussie og toller), så kunne jeg bo hjemme samtidig som jeg hadde hund. Så da er jeg sikkrere om dere skjønner.

Så da lurer jeg på hvilken rase dere her inne som har erfaringer kan anbefale meg?

Jeg er villig til å ha en krevende hund som trenger stimuli både fysisk og mentalt. Jeg vil ha en aktiv hund, men som også har en "av og på" knapp. Har planer om å bruke den i utstilling (om hunden er utstillingsbar), agility, vanntrening, blodspor m.m. :)

Noen som har noe å komme med når det gjelder disse hundene? :)

Mvh Ellen Elise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at foreldrene dine kan synes det er skremmende med en gigantisk hund i hus, men de tar utrolig liten plass innendørs, da de stort sett ligger i ro. Har den plassen sin i et hjørne feks, e

Hvis du liker GD, tror jeg du vil bli mye mer fornøyd med en av de mindre mynderasene enn med toller/aussie samme ro og verdighet, elsker å løpe, krever lite men kan mye (særlig i forhold til tur), o

Er det en ting som er sikkert, er det at jeg aldri, hverken på toller eller aussie, ville vektlagt at kullet ble født i nærheten. Til det er det altfor mye dårlig.

Da syns jeg du skal fortelle din mor at disse store hundene merker man mye mindre av enn de mindre mer aktive hundene :P

Haha, ja :) Vet! Har prøvd å sagt det til henne, men hun liker bare ikke størrelsen på hunden :(

Har så utrolig lyst på GD, men er også redd jeg ikke klarer det økonomisk :( Og vil ikke "lage" en omplasseringshund heller, så da vil jeg heller vente noen år til :D men GD skal det bli!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan stiller du deg til stress og vokt? samt dårlig impulskontroll?`Veldig typisk aussier å være slik. Selvom jeg mener at en aussie i rette hender ikke er noe værre enn noe annet.

Hvordan mener du med stress? Stresser de veldig lett? Og vokting som i å bjeffe mye og være overbeskyttende?

Dårlig impulskontroll?

Må bare spørre så jeg lærer mer :)

Du får låne Tesh til Kaja en ukes tid! Langt mindre krevende en dsg-en min ihvertfall!

Haha, kan jeg tro! Det er vell det samme med Kira (min Norfolk Terrier)! Men foreldrene mine tenker høyde og størrelse, ikke aktivitetsnivå :P

Jeg fikk meg plutselig en aussie og for å si det sånn trodde jeg aldri en hund kunne eskalere så fort i stress i enkelte situasjoner :aww: fra 0 -100 på noen sekunder, men har jo funnet måter å få han ned igjen også :P

Hvordan stresser den? Og hvordan får du han ned igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan stresser den? Og hvordan får du han ned igjen?

Det gjør også min aussie, stresser myye i nye situasjoner. Men jeg har møtt veldig mange aussier som ikke stresser seg opp unødvendig, men er rolige og bedagelige i situasjoner det krever. En del av stresset er nok også min feil, men hun har nok hatt det ganske latent også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener du med stress? Stresser de veldig lett?

Min aussie stresser ikke noe særlig. Og gjør hun det, er hun lett å roe ned (time out -inn i bur, bilen eller inn på et annet rom i noen min). Når min stresser så bjeffer hun, men hun er som sagt veldig lett å nå inn til. Kontra aussiehannen til søstra mi som man ikke kan nå inn til på noen måte når han blir høy i stress. Han går i ''bjeffetranse'' der han bjeffer til han blir hes, og han holder ikke kjeft samma hva du sier eller gjør. Og han klarer ikke roe seg ned i nye situasjoner, f.eks når de får besøk eller har ham med på besøk. Da peser han med tunga laaangt ute, og vanderer som en gal. Akkurat som at han ikke vet helt hvor han skal gjøre av seg. Rundt andre hunder er han et mareritt. Men nå er Obi en omplasseringshund, som tydelig er veldig lite sosialisert/miljøtrent/ro rent. Aussien til eksen min var slik at når han ble høy i stress, så beit han. Aner ikke om han fortsatt har samme problem.

Så stressing kan være piping, syting, bjeffetranse, vandring, pesing, genrell uro.. Dette gjelder jo alle raser da.

Men sjekk linjer nøye om du skal ha aussie. Noen linjer har mye stress, andre ikke. Men ja, stress er nå ganske vanlig på disse gjeterene, kommer bare ann på hva man liker å leve med. Er man vandt til en rolig, f.eks GD, kan aussien bli litt mye om man møter 'feil' individ.

Og vokting som i å bjeffe mye og være overbeskyttende?

Jeg har egentlig ikke møtt mange aussier med vokt, men derimot en hel drøss med masse vakt! Det er mye lyd på rasen. Og den vil nok bjeffe når det kommer folk, når folk kommer inn på tomta di, når postmannen kommer, når noen går forbi, når noen tuller med deg (f.eks leke sloss), vokte bilen, barn, hus og hjem.

Ikke minst ressursforsvar. Det er veldig viktig å være obs på dette fra starten av, så man får langt et godt grunnlag. F.eks holde kjeft når du sier det. Leke bytteleken, alså gi fra seg leken = godbit eller noe som er enda bedre.

Min aussie har kun ressursforsvar rundt andre hunder, hun deler ikke. Og hun vokter meg for andre hunder, kommer en annen hund til meg og er for pågående kan hun reise bust og knurre mot den. Mennekser er det ingen problemer med. Hu bjeffer når det kommer folk. Men ingen, hun er meget kontrollerbar.

Igjenn, sjekk linjer.

Dårlig impulskontroll?

Sett sånn at hvis det ringer på døra og stuebordet står i veien, så hopper aussien over i stede for å gå rundt :P

Og bare spørr mer om det er noe du lurer på :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren kan vel ha rimelig like utfordringer som aussien, kan det se ut til. En myk og førervâr hund, som lett kan bli full av diller og stress. Det finnes mange gode tollere, men både arv og miljø kan gi seg store atferdsutslag (er det et ord?). De er jo begge brukshundsraser og jeg ville ikke valgt noen av dem, hvis jeg ikke hadde planer om drive aktivt med en eller annen hundesport, eller fler.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at foreldrene dine kan synes det er skremmende med en gigantisk hund i hus, men de tar utrolig liten plass innendørs, da de stort sett ligger i ro. Har den plassen sin i et hjørne feks, er den omtrent umerkelig å ha i hus, spesielt siden de omtrent aldri bjeffer. Selv valper er rolige og greie om de får ha fri lek/raptus ute noen ganger for dagen.

Det er ikke bare størrelsen som skiller på GD og aussie/toller, mentalt er de omtrent så langt fra hverandre som det går an å komme. Så om drømmen er en stor vennlig og nesten bedagelig hund, er arbeidsraser det siste jeg ville valgt i stedenfor.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde jo ikke Siri (aussie) til hun ble voksen, men til litt over ett år gammel. Jeg er helt enig i alt det Red Merle, AnetteH og Benedicte har skrevet.

Det var rett opp i høygir for veldig små ting, så det bør du være forberedt på uansett linjer (og heller være glad om den IKKE er sånn, for det kan jo også hende :) . Hun fulgte også nøye med på lyder utenfor huset og kunne finne på å bjeffe. Ganske svirrete av seg, men som sagt; jeg hadde henne jo ikke til hun ble voksen så vet ikke om det er helt rettferdig å si det, for det kan jo hende hun har forandret seg mye. Jeg vet den nye eieren har trent litt spor og det har gått kjempebra.

Den irske ulvehunden jeg hadde var mange ganger mer usynlig og enklere å ha med å gjøre. Min mamma var akkurat som din, veldig skeptisk til å ha så stor hund. Men det gikk over alle forventninger :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo jeg prøver overtale henne, men jeg skjønner henne godt når det gjelder størrelse.

Det jeg tenker på også er at jeg blir 20 i februar, og har ikke kjøpt leilighet eller hus enda. Så jeg vil være sikkret på de fleste mulige stedene, hus, jobb, økonomi, før jeg skaffer meg en Grand Danois tror jeg :)

Synes det er veldig kjekt at dere faktisk svarer meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du liker GD, tror jeg du vil bli mye mer fornøyd med en av de mindre mynderasene enn med toller/aussie :) samme ro og verdighet, elsker å løpe, krever lite men kan mye (særlig i forhold til tur), og jeg har også inntrykk av at de er rimelig enkle å oppdra til fine voksne hunder; det kan være en større utfordring med disse bruksrasene du ser på ;) dessuten vil nok en GD om 5-6 år (?) passe finfint inn i hundeholdet ditt hvis du allerede har en whippet, de kommer sannsynligvis til å elske å løpe og leke sammen :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om jeg skjønte problemstillingen her... Du skal flytte hjemmefra, og vurderer rase utifra at du kanskje muligens må flytte hjem igjen om noen år? Ikke så mange som må flytte hjem igjen etter først å ha forlatt redet (det frister ikke sånn veldig etter noen års frihet), så er vel ikke den mest relevante problemstillingen når man vurderer hund.

Regner med at du først skal leie, og ikke kjøpe? Min erfaring fra leiemarkedet er at du heller bør ha fokus på hva slags hund utleier kan akseptere. Det er vanskelig å få de til å akseptere noe som helst, men en liten eller mellomstor rolig hund som røyter lite er iallefall bedre enn en mellomstor sprettball som bjeffer på alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg er litt uenig med Gidske, ikke tenk på hva andre kommer til å godta. En leilighet hvor de godtar hunder (hvilken som helst rase) finner du nok, men kan jo selfølgelig ta lengre tid. Jeg hadde flaks og fant det på første leiligheta jeg ringte på. Tenk heller på hva som vil passe deg. Er du redd for økonomien din, finner du hunder som passer deg bedre enn en GD. Finnes jo mindre hunder som er litt mer "bedagelige" enn aussien og en toller også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro det uten tvil er lettere å finne en leilighet med en mindre hund, enn en gigant. Selv om de ikke nødvedigvis tar mye plass inne, så vil en utleier tenke på slitasje på gulv, osv. Størrelsen kan virke skremmende på mange.

Henger meg på Pim, har du vurdert f.eks whippet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du liker GD, tror jeg du vil bli mye mer fornøyd med en av de mindre mynderasene enn med toller/aussie :) samme ro og verdighet, elsker å løpe, krever lite men kan mye (særlig i forhold til tur), og jeg har også inntrykk av at de er rimelig enkle å oppdra til fine voksne hunder; det kan være en større utfordring med disse bruksrasene du ser på ;) dessuten vil nok en GD om 5-6 år (?) passe finfint inn i hundeholdet ditt hvis du allerede har en whippet, de kommer sannsynligvis til å elske å løpe og leke sammen :)

Jeg har vært innom de fleste mynderasene tror jeg, men jeg har ikke funnet en jeg liker. Er ikke så begeistret for utseende demmes, høres slemt ut men jeg må like usteende til hunden også :)

Har du noen forslag til noen av myndene så er det bare å komme med det :)

Jeg vil vell tro at når jeg kjøper hund, og senere skal kjøpe GD, så vil vell dem gå overens.

Hva er det i tolleren og aussien du liker? Og hva ønsker du å drive med, altså hva slags hundehold ser du for deg?

For om en whippet kan passe med en grandis, så ser jeg ikke noe grunn til at man ikke kan ha en toller/aussie sammen med en GD.

Tolleren er utrolig fin. Jeg har lært at dette er en apporterende hund, og har ikke samme instinktene som f.eks. en terrier. Den oppdretteren jeg har vært inne hos hadde rolige og avbalanserte hunder som kunne sitte og kose inne, og være aktive og lekne ute.

Aussien har bare et utroligt nydelig utseende! De jeg liker er blue merle! Dem smelter jeg av, men jeg vil ikke ha en hund bare fordi den er fin heller. Vil ha en hund jeg kan leve meg og som passer meg, så jeg er litt usikker når det gjelder dette.

Jeg vil ha en hund som jeg kan bruke til agility, lydighet, blodspor, vanntrening osv. Jeg vil prøve å være med på så mye som mulig. Jeg vil ha det gøy sammen med hunden jeg skal ha, men også eg god følgesvenn.

Jeg vet ikke helt om jeg skjønte problemstillingen her... Du skal flytte hjemmefra, og vurderer rase utifra at du kanskje muligens må flytte hjem igjen om noen år? Ikke så mange som må flytte hjem igjen etter først å ha forlatt redet (det frister ikke sånn veldig etter noen års frihet), så er vel ikke den mest relevante problemstillingen når man vurderer hund.

Regner med at du først skal leie, og ikke kjøpe? Min erfaring fra leiemarkedet er at du heller bør ha fokus på hva slags hund utleier kan akseptere. Det er vanskelig å få de til å akseptere noe som helst, men en liten eller mellomstor rolig hund som røyter lite er iallefall bedre enn en mellomstor sprettball som bjeffer på alt.

"Problemstillingen" min er litt avansert, haha. Det som er er at jeg nå bor hjemme. Planen er jo selvfølgelig å flytte hjemmeifra, kan jo ikke bo hjemme i all evighet. Det er et hus jeg skulle leige isammen med noen venner. Både huseier og de jeg skulle flytte med synes det var helt greit med en grandis. Så her var det ikke noe problem. Tingen er at om f.eks. disse vennene mine ikke vil bo i Norge lengre (de er svensker hele gjengen), og flytter tilbake til Sverige. Da sitter jeg igjen med et hus jeg ikke har råd til alene. Hvis jeg da har en grandis, får jeg ikke lov å flytte hjem pga størrelsen til hunden. Har jeg da en hund i den størrelsen som er ok hjemme, så er kan jeg flytte hjem.

Men jeg tror jeg skal bo hjemme en stund til for å spare til utdanninger og sånt :)

Jeg vil tro det uten tvil er lettere å finne en leilighet med en mindre hund, enn en gigant. Selv om de ikke nødvedigvis tar mye plass inne, så vil en utleier tenke på slitasje på gulv, osv. Størrelsen kan virke skremmende på mange.

Henger meg på Pim, har du vurdert f.eks whippet?

Jo, har da vurdert whippet. Men jeg tror virkelig myndehunder ikke er hunden for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du liker "stilen" til GD, og liker litt aktivitet, kan du jo vurdere ridgeback? Jeg kjenner ikke rasen så godt, men av utseende er de jo ikke sååå langt unna GD.

De har jeg ikke tenkt på. Jeg får se og lese litt om dem. Men er ikke det den rasen som har hårene motsatt vei på ryggen, og dette er da pgs en sykdom eller feil gen eller noe? Og de som blir født med hårene rette veien blir avlivet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du vil ha GD, men pga str ønsker du aussie eller toller. Gd og de to andre rasene er totalt forskjellige raser, så hva får deg til å se på de to rasene da?

Aussie og toller er begge aktive raser, og raser med veldig varierende mentalitet - så her må man lete seg frem i en jungel av oppdrettere. Du kan ende opp med stressmonster på begge de rasene, som fort kan bikke over.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du vil ha GD, men pga str ønsker du aussie eller toller. Gd og de to andre rasene er totalt forskjellige raser, så hva får deg til å se på de to rasene da?

Aussie og toller er begge aktive raser, og raser med veldig varierende mentalitet - så her må man lete seg frem i en jungel av oppdrettere. Du kan ende opp med stressmonster på begge de rasene, som fort kan bikke over.

Ja, de er helt forskjellige. Men jeg ville også ha brukt de forskjelligt også.

De er en ok størrelse, og så har jeg egentlig alltid likt dem.

Jeg har funnet en god oppdretter på toller nær mer. De har gode og avbalanserte hunder, som ikke virker stresset eller noe sånt i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har jeg ikke tenkt på. Jeg får se og lese litt om dem. Men er ikke det den rasen som har hårene motsatt vei på ryggen, og dette er da pgs en sykdom eller feil gen eller noe? Og de som blir født med hårene rette veien blir avlivet?

Nå må gjerne noen som kan mer om dette enn meg rette på dette, men ja, det er vel forsåvidt en "defekt" eller en feil, som noen synes var tøft og så tok vare på. Ganske likt som mange andre raser med andre ord. En seriøs oppdretter vil ikke avlive "normale" valper, men vil nok selge de til halv pris siden de ikke kan stilles ut.

Om du er redd for feil eller defekter må du nok lese litt mer om fargen "merle" og hvorfor det ikke er anbefalt å avle på en merle x merle kombinasjon...

Jeg vil anbefale deg å dra på en utstilling, eller en hundetrening på den lokale hundeklubben. Vær "plagsom", prat med folk, både med hunder du vurderer som aktuelle og uaktuelle. Snakk med hundetrenere som har sett og vurdert en del hunderaser gjennom sin lange karriere. Snakk med masse folk, mange vil si forskjellige ting, men noen ting vil gå igjen, også får du en litt bedre magefølelse etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...