Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sjalusi, eller kall det hva du vil, hunden her syns ikke det er noe kult når vi koser med kattene, og kommer straks for å kreve oppmerksomhet han og, og dulter gjerne vekk kattene om nødvendig. Klynker og sutrer fælt om han ser de få oppmerksomhet og ikke han. Og får de noe mat som ikke han får, kattemat f.eks. da er verden grusom, da.

Hvordan skal jeg deale med dette? Føler at å overse adferden bare gjør det enda verre. Han syns virkelig det er grusomt at de får noe utenom han. Kan jo ikke slutte å gi kattene oppmerksomhet heller...

Skrevet

Lær ham en alternativ adferd?

Når jeg trener med den ene hunden på stuegulvet så får ikke den andre mase eller blande seg inn. Gjør den det så får den beskjed om å legge seg. Han kan godt ligge to meter unna og se på, men han skal ligge stille.

I starten kan du jo gjøre dette i korte økter, litt avhengig av om du har noen "plassen din/legg deg" kommando. Hvis ikke må du jo lære den det først. Og så evt. belønne at hunden blir liggende om du koser litt med katten, belønn, kos (på katten) osv.

Nå er Kovu to år, og jeg kan stort sett be hvem som helst av dem ligge og se på mens jeg har en hel (eller flere) økt med den andre.

Skrevet

Når min starter sånn blir jeg litt streng i stemmen og ber henne gå og legge seg i den andre sofaen. Her klager kattene noe voldsomt når hunden får mat og omvendt, så de får litt boksemat alle sammen :P

Skrevet

Ene hundene her er sånn når det kommer til alt egentlig. Hun får beskjed om å gå å legge seg. Og når jeg er ferdig med å "kose" med det hun eventuelt ikke vil at jeg skal kose på så roper jeg på henne så får hun litt kos. Enkelt og greit :) Hun får være så "furt" hun bare vil.

Skrevet

Jeg skyver bort den sjalu saken uten å se på den, evt hindrer den fra å komme bort. Vi har hatt noen runder med slik sjalusi på Nansen når vi har fått nye medlemmer inn i flokken, men akkurat nå er det valpen som mener hun skal ha all oppmerksomhet. Skyver henne bort/holder henne unna, og ellers ignorerer henne, når hun forsøker å "stjele" min oppmerksomhet. Hun også har mange fine lyder hun syns vi burde få høre da :P Når hun gir opp, og roer seg ned med å ikke få være midtpunkt, kan jeg kalle henne til meg for å gi henne også kos, men lar henne ikke overta kosen; hun prøver å klatre på meg og komme innimellom og være nærmest, men det får hun ikke :) Ellers er jeg bevisst på å kalle henne til meg for kos alene også, for at hun skal lære at det ikke er smisking og hyling som skal til for å få oppmerksomhet, men at hun får det hun trenger på mitt initiativ :)

Har fungert veldig fint. De må bare lære seg å ikke være midtpunkt hele tiden!

Edit: Nansen har også hatt en runde med å bli sinna-sjalu, ville skikkelig gi søstra mi sin hund overhaling når vi snakket til ham eller ga ham kos. Da ble det klar tale :lol: ellers er bare masete hunder litt sånn luft...

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Oi, så først nå alle tilbakemeldingene. Tusen takk dere :)

Det vi gjør nå er å avvise, be han legge seg på plassen sin, la han sutre og syte til han er ferdig med det, og SÅ gi han kos og oppmerksomhet. Det har blitt bedre på når kattene får kos, men om han tror de får mat som han ikke får - da er det fremdeles krise på jord. Han er veldig flink til å bli på plassen sin om han får beskjed, men hele verden skal vite at det er skikkelig kjedelig og dårlig gjort, og hvor grusomt det er at kattene får godsaker og ikke han. Men det blir vel kanskje bedre etterhvert det og.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...