Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sjalusi, eller kall det hva du vil, hunden her syns ikke det er noe kult når vi koser med kattene, og kommer straks for å kreve oppmerksomhet han og, og dulter gjerne vekk kattene om nødvendig. Klynker og sutrer fælt om han ser de få oppmerksomhet og ikke han. Og får de noe mat som ikke han får, kattemat f.eks. da er verden grusom, da.

Hvordan skal jeg deale med dette? Føler at å overse adferden bare gjør det enda verre. Han syns virkelig det er grusomt at de får noe utenom han. Kan jo ikke slutte å gi kattene oppmerksomhet heller...

Skrevet

Lær ham en alternativ adferd?

Når jeg trener med den ene hunden på stuegulvet så får ikke den andre mase eller blande seg inn. Gjør den det så får den beskjed om å legge seg. Han kan godt ligge to meter unna og se på, men han skal ligge stille.

I starten kan du jo gjøre dette i korte økter, litt avhengig av om du har noen "plassen din/legg deg" kommando. Hvis ikke må du jo lære den det først. Og så evt. belønne at hunden blir liggende om du koser litt med katten, belønn, kos (på katten) osv.

Nå er Kovu to år, og jeg kan stort sett be hvem som helst av dem ligge og se på mens jeg har en hel (eller flere) økt med den andre.

Skrevet

Når min starter sånn blir jeg litt streng i stemmen og ber henne gå og legge seg i den andre sofaen. Her klager kattene noe voldsomt når hunden får mat og omvendt, så de får litt boksemat alle sammen :P

Skrevet

Ene hundene her er sånn når det kommer til alt egentlig. Hun får beskjed om å gå å legge seg. Og når jeg er ferdig med å "kose" med det hun eventuelt ikke vil at jeg skal kose på så roper jeg på henne så får hun litt kos. Enkelt og greit :) Hun får være så "furt" hun bare vil.

Skrevet

Jeg skyver bort den sjalu saken uten å se på den, evt hindrer den fra å komme bort. Vi har hatt noen runder med slik sjalusi på Nansen når vi har fått nye medlemmer inn i flokken, men akkurat nå er det valpen som mener hun skal ha all oppmerksomhet. Skyver henne bort/holder henne unna, og ellers ignorerer henne, når hun forsøker å "stjele" min oppmerksomhet. Hun også har mange fine lyder hun syns vi burde få høre da :P Når hun gir opp, og roer seg ned med å ikke få være midtpunkt, kan jeg kalle henne til meg for å gi henne også kos, men lar henne ikke overta kosen; hun prøver å klatre på meg og komme innimellom og være nærmest, men det får hun ikke :) Ellers er jeg bevisst på å kalle henne til meg for kos alene også, for at hun skal lære at det ikke er smisking og hyling som skal til for å få oppmerksomhet, men at hun får det hun trenger på mitt initiativ :)

Har fungert veldig fint. De må bare lære seg å ikke være midtpunkt hele tiden!

Edit: Nansen har også hatt en runde med å bli sinna-sjalu, ville skikkelig gi søstra mi sin hund overhaling når vi snakket til ham eller ga ham kos. Da ble det klar tale :lol: ellers er bare masete hunder litt sånn luft...

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Oi, så først nå alle tilbakemeldingene. Tusen takk dere :)

Det vi gjør nå er å avvise, be han legge seg på plassen sin, la han sutre og syte til han er ferdig med det, og SÅ gi han kos og oppmerksomhet. Det har blitt bedre på når kattene får kos, men om han tror de får mat som han ikke får - da er det fremdeles krise på jord. Han er veldig flink til å bli på plassen sin om han får beskjed, men hele verden skal vite at det er skikkelig kjedelig og dårlig gjort, og hvor grusomt det er at kattene får godsaker og ikke han. Men det blir vel kanskje bedre etterhvert det og.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...