Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 2 og terapihund - forslag?


Recommended Posts

Skrevet

Jakten på hund nr. 2 har vært i gang en stund og planen er klar: denne skal utdannes som terapihund! Det setter jo en del begrensninger på hvilken rase det kan være, i alle fall tenker jeg det.

Jeg ønsker meg helst en rolig, mellomstor til stor hund. Pelstype spiller ingen rolle. Det kan godt være en jakthund, da vi driver med forskjellig jakt og nok får brukt hunden til dette også hvis den har anlegg for det. Kan gjerne være en rase som ikke brukes til jakt, også :) Spiller veldig liten rolle! Tenker uansett å prøve å få den godkjent som ettersøkshund på vilt, men det kan vel alle hunder få til? :)

Det som er viktig for meg er at det er en rase med LITE lyd. Også viktig at de har et utseende som ikke er skummelt, eller at det er mye fordommer rundt rasen. Personlig bryr jeg meg fint lite om fordommer, og skulle gjerne hatt flere av disse "skumle" rasene, MEN hunden skal tross alt brukes til å hjelpe folk som gjerne ikke har erfaring med hund eller til og med kan være litt engstelige overfor hunden ved første møte. Derfor er det en fordel at den ser snill ut.

Også selvfølgelig viktig at det er en generelt sunn rase! Skal alltids klare å finne de sunneste linjene med litt research, men synes det er en fordel med generelt god helse på rasen.

Jeg heller for øyeblikket mest mot eurasier eller en dunker til, men ønsker flere forslag! Har så lite fantasi på dette området :P

Skrevet

Ang rase på terapihund er det sekundært, let heller etter passende linjer på raser som du ellers liker godt. Jeg utdanner min hund til dette for øyeblikket, og på mitt kull har vi en gordon setter, en boston terrier, en golden retriever, en finsk lapphund (min), en shetland sheepdog, en whippet og diverse blandingshunder av både liten og stor størrelse (minste er papillon-ish, den største er på flatcoated retriever-størrelse). Vet også at det finnes en godkjent bullmastiff som jobber i barnehage nede på østlandet, og en puddel vet jeg om. Så det finnes alt mulig, og det blir litt sånn hver til sitt bruk. Det er fordeler med både store hunder og mindre hunder, rolige hunder og hunder med mer futt i, alt etter hvordan man ønsker å bruke hunden. Mye pels er godt å kose på, men upraktisk i forhold til renslighet, for eksempel. Samtidig har kortpelsa hunder ofte forferdelig røyting, som en slipper med mange langpelsa hunder. På generell basis er det greit med hunder som ikke er fullstendig matvrak (det må kunne kontrolleres, ihvertfall), den bør være greit interessert i å være med og håndteres av fremmede, og den bør ha litt arbeidshode.

Men ellers er jeg enig i deg at et snilt og tiltalende utseende er et pluss altså, terapihundjobbinga var jo en av mange grunner til at jeg havnet på rasen jeg havnet på, altså finsk lapphund, for eksempel. Passe hendig størrelse (såpass liten at den kan komme opp i sofa, stol (vedsiden av brukeren, for eksempel) eller seng, men ikke så liten at han må), god og myk pels som ikke røyter for mye, og et snilt og godt utseende som virker tiltalende for mange. Men det er jo smak og behag, og det viktigste er jo at du selv trives med rasen :)

  • Like 1
Skrevet

Ang rase på terapihund er det sekundært, let heller etter passende linjer på raser som du ellers liker godt. Jeg utdanner min hund til dette for øyeblikket, og på mitt kull har vi en gordon setter, en boston terrier, en golden retriever, en finsk lapphund (min), en shetland sheepdog, en whippet og diverse blandingshunder av både liten og stor størrelse (minste er papillon-ish, den største er på flatcoated retriever-størrelse). Vet også at det finnes en godkjent bullmastiff som jobber i barnehage nede på østlandet, og en puddel vet jeg om. Så det finnes alt mulig, og det blir litt sånn hver til sitt bruk. Det er fordeler med både store hunder og mindre hunder, rolige hunder og hunder med mer futt i, alt etter hvordan man ønsker å bruke hunden. Mye pels er godt å kose på, men upraktisk i forhold til renslighet, for eksempel. Samtidig har kortpelsa hunder ofte forferdelig røyting, som en slipper med mange langpelsa hunder. På generell basis er det greit med hunder som ikke er fullstendig matvrak (det må kunne kontrolleres, ihvertfall), den bør være greit interessert i å være med og håndteres av fremmede, og den bør ha litt arbeidshode.

Men ellers er jeg enig i deg at et snilt og tiltalende utseende er et pluss altså, terapihundjobbinga var jo en av mange grunner til at jeg havnet på rasen jeg havnet på, altså finsk lapphund, for eksempel. Passe hendig størrelse (såpass liten at den kan komme opp i sofa, stol (vedsiden av brukeren, for eksempel) eller seng, men ikke så liten at han må), god og myk pels som ikke røyter for mye, og et snilt og godt utseende som virker tiltalende for mange. Men det er jo smak og behag, og det viktigste er jo at du selv trives med rasen :)

Utrolig mange gode poenger her! Er enig med deg i det meste, og innser jo at jeg på mange måter har en god kandidat i stua fra før av :P Men ønsker en hund til, så ny blir det uansett! Er egentlig ikke så kresen på rase, og det er kanskje det som er det største problemet mitt? Ser liksom at de fleste kan passe som terapihund på en eller annen måte. Vanskelig!

Skrevet

Utrolig mange gode poenger her! Er enig med deg i det meste, og innser jo at jeg på mange måter har en god kandidat i stua fra før av :P Men ønsker en hund til, så ny blir det uansett! Er egentlig ikke så kresen på rase, og det er kanskje det som er det største problemet mitt? Ser liksom at de fleste kan passe som terapihund på en eller annen måte. Vanskelig!

Det sies at de som virkelig vil satse på terapihundjobbing bør satse på å ha flere hunder, lederen for svenske terapihundskolan har vel 4, tror jeg. En til hvert sitt bruk, hehe ;)

Edit: Ellers kan jeg jo anbefale min rase da :angel: Ved å velge litt roligere linjer samt være obs på det fra dag 0 helst, så kan en unngå mye av lydproblemet. Min har lite lyd, både sammenligna med andre lapphund og med andre raser. Men ved spisshunder generelt er det aldri mulig å garantere en stille hund :lol:

Skrevet

Sånn gemyttmessig er fuglehundene de hundene jeg har i tankene. Pointeren? Det er en fantastisk hund, altså :ahappy: Samtlige jeg har møtt gjennom livet har vært tvers igjennom triiivelige. Så gjør det heller ikke noe at de er silkemyke på hodet/ørene. Welsh Springer Spaniel er en annen, Engelsk Setter, og så, altså, en real AH fra en god kennel elsker og tolererer alt og alle uten det hysteriet som andre raser kan ha. Man skal ikke undervurdere huskymixene :)

  • Like 1
Skrevet

Også selvfølgelig viktig at det er en generelt sunn rase! Skal alltids klare å finne de sunneste linjene med litt research, men synes det er en fordel med generelt god helse på rasen.

Jeg heller for øyeblikket mest mot eurasier eller en dunker til, men ønsker flere forslag! Har så lite fantasi på dette området :P

Siden du nevner eurasier :) (Har hatt rasen). De er som oftest uinteressert i fremmede, og er ferdig med hilsing etter ett sniff eller to. Kanskje ikke helt det en ser etter i en terapihund? Helsen er heller ikke den beste på rasen, det har vert en kraftig forverring de seks årene eg har fulgt med rasen. Det kommer mer patella, HD og AD, samt stoffskifteproblemer og allergier. Eg sitter med inntrykket av at du skal ha flaks for å ende opp med en frisk hund. Eg sjekket opp rimelig nøye da eg valgte oppdretter på min, alt lå til rette med friske forfedre i flere generasjoner bakover, og likevel endte eg opp med en syk hund. Han ble bare tre år. Så mine valg blir andre raser fremover, til tross for at det er herlige hunder :)

Skrevet

Hva slags type jakt tenker du på? Siden du har en norsk rase fra før, hva med en av de andre norske harehundene? Jeg tenker litt på at de er utrydningstruet og om man driver med harejakt så kunne det være en idè å støtte opp om de norske rasene.

Skrevet

Jeg har en engelsk setter jeg vil utdanne til terapihund :) Jeg var veldig bevisst da jeg valgte ut valp i kullet og ville ha en som var rolig, men virket trygg. Ikke den som var først ute og som var busete, men heller ikke den som trakk seg unna.. Mammaen til Bris er roligheten selv og veldig mild og fin, så jeg følte det var et godt utgangspunkt. Jeg tenkte ikke på terapihund da jeg valgte ut Bris, men ser i ettertid at det er de samme egenskapene jeg så etter som jeg også ønsker i en terapihund :)

isak passer ikke som terapihund, han blir for mye, men det er bare sånn han er, hav var også mye mer som valp enn Bris :)

Mange engelsk settere passer nok godt til dette hvis de er rolige og trygge, for de er naturlig veldig milde og hyggelige hunder og du vil jo også få en hund som kan jaktes med :)

Skrevet

Sånn gemyttmessig er fuglehundene de hundene jeg har i tankene. Pointeren? Det er en fantastisk hund, altså :ahappy: Samtlige jeg har møtt gjennom livet har vært tvers igjennom triiivelige. Så gjør det heller ikke noe at de er silkemyke på hodet/ørene. Welsh Springer Spaniel er en annen, Engelsk Setter, og så, altså, en real AH fra en god kennel elsker og tolererer alt og alle uten det hysteriet som andre raser kan ha. Man skal ikke undervurdere huskymixene :)

Sier meg enig i alt du sier om pointer! Og tro meg, den er høyt på listen! Har vokst opp med pointer og mistet dessverre min 13 år gamle godgutt i påsken :( Savner ham veldig, og har bare gode erfaringer med rasen, så tenker mye på det! Det eneste jeg er lurer på er om jeg kan tilby nok utløp for en fuglehund utenom jaktsesongen. Har jo jakthund fra før, men dunkeren er ganske bedagelig av seg! Så det blir noe helt annet.

Siden du nevner eurasier :) (Har hatt rasen). De er som oftest uinteressert i fremmede, og er ferdig med hilsing etter ett sniff eller to. Kanskje ikke helt det en ser etter i en terapihund? Helsen er heller ikke den beste på rasen, det har vert en kraftig forverring de seks årene eg har fulgt med rasen. Det kommer mer patella, HD og AD, samt stoffskifteproblemer og allergier. Eg sitter med inntrykket av at du skal ha flaks for å ende opp med en frisk hund. Eg sjekket opp rimelig nøye da eg valgte oppdretter på min, alt lå til rette med friske forfedre i flere generasjoner bakover, og likevel endte eg opp med en syk hund. Han ble bare tre år. Så mine valg blir andre raser fremover, til tross for at det er herlige hunder :)

Da skal jeg nok tenke meg nøye om med tanke på dem :) Er jo individforskjeller, men er ganske viktig at de er interesserte i folk og ikke minst friske!

Hva slags type jakt tenker du på? Siden du har en norsk rase fra før, hva med en av de andre norske harehundene? Jeg tenker litt på at de er utrydningstruet og om man driver med harejakt så kunne det være en idè å støtte opp om de norske rasene.

Det blir nok en harehund til etterhvert uansett (3 hunder, hjelp! :P ), siden vi driver med harejakt, men denne blir nok uansett dunker. Er så fornøyd med den vi har, så går nok ikke bort fra rasen med det første. Jeg har veldig lyst på Haldenstøver en gang, så den er også på lista mi! Ellers er fuglejakt i skog interessant og noe vi begge ønsker å drive mer med. Så en stående fuglehund som ikke går så stort er ikke så dumt :)

Skrevet

Kjenner bare en eurasier, den er glad i folk, men har et veldig dårlig hundespråk. Om dette er et problem på rasen, eller om det kun er dette individet vet jeg ikke. Men kanskje verdt å sjekke ut dersom du vurderer den videre :)

Skrevet

Kjenner bare en eurasier, den er glad i folk, men har et veldig dårlig hundespråk. Om dette er et problem på rasen, eller om det kun er dette individet vet jeg ikke. Men kanskje verdt å sjekke ut dersom du vurderer den videre :)

Må si at Eurasier faller litt på listen for tiden, hehe :P Superfine og sikkert veldig hyggelige hunder, men tror jeg skal tenke nøye over rasen... Finnes jo mange andre raser som frister, så!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...