Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 2 og terapihund - forslag?


Dunkereier
 Share

Recommended Posts

Jakten på hund nr. 2 har vært i gang en stund og planen er klar: denne skal utdannes som terapihund! Det setter jo en del begrensninger på hvilken rase det kan være, i alle fall tenker jeg det.

Jeg ønsker meg helst en rolig, mellomstor til stor hund. Pelstype spiller ingen rolle. Det kan godt være en jakthund, da vi driver med forskjellig jakt og nok får brukt hunden til dette også hvis den har anlegg for det. Kan gjerne være en rase som ikke brukes til jakt, også :) Spiller veldig liten rolle! Tenker uansett å prøve å få den godkjent som ettersøkshund på vilt, men det kan vel alle hunder få til? :)

Det som er viktig for meg er at det er en rase med LITE lyd. Også viktig at de har et utseende som ikke er skummelt, eller at det er mye fordommer rundt rasen. Personlig bryr jeg meg fint lite om fordommer, og skulle gjerne hatt flere av disse "skumle" rasene, MEN hunden skal tross alt brukes til å hjelpe folk som gjerne ikke har erfaring med hund eller til og med kan være litt engstelige overfor hunden ved første møte. Derfor er det en fordel at den ser snill ut.

Også selvfølgelig viktig at det er en generelt sunn rase! Skal alltids klare å finne de sunneste linjene med litt research, men synes det er en fordel med generelt god helse på rasen.

Jeg heller for øyeblikket mest mot eurasier eller en dunker til, men ønsker flere forslag! Har så lite fantasi på dette området :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang rase på terapihund er det sekundært, let heller etter passende linjer på raser som du ellers liker godt. Jeg utdanner min hund til dette for øyeblikket, og på mitt kull har vi en gordon setter, en boston terrier, en golden retriever, en finsk lapphund (min), en shetland sheepdog, en whippet og diverse blandingshunder av både liten og stor størrelse (minste er papillon-ish, den største er på flatcoated retriever-størrelse). Vet også at det finnes en godkjent bullmastiff som jobber i barnehage nede på østlandet, og en puddel vet jeg om. Så det finnes alt mulig, og det blir litt sånn hver til sitt bruk. Det er fordeler med både store hunder og mindre hunder, rolige hunder og hunder med mer futt i, alt etter hvordan man ønsker å bruke hunden. Mye pels er godt å kose på, men upraktisk i forhold til renslighet, for eksempel. Samtidig har kortpelsa hunder ofte forferdelig røyting, som en slipper med mange langpelsa hunder. På generell basis er det greit med hunder som ikke er fullstendig matvrak (det må kunne kontrolleres, ihvertfall), den bør være greit interessert i å være med og håndteres av fremmede, og den bør ha litt arbeidshode.

Men ellers er jeg enig i deg at et snilt og tiltalende utseende er et pluss altså, terapihundjobbinga var jo en av mange grunner til at jeg havnet på rasen jeg havnet på, altså finsk lapphund, for eksempel. Passe hendig størrelse (såpass liten at den kan komme opp i sofa, stol (vedsiden av brukeren, for eksempel) eller seng, men ikke så liten at han må), god og myk pels som ikke røyter for mye, og et snilt og godt utseende som virker tiltalende for mange. Men det er jo smak og behag, og det viktigste er jo at du selv trives med rasen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang rase på terapihund er det sekundært, let heller etter passende linjer på raser som du ellers liker godt. Jeg utdanner min hund til dette for øyeblikket, og på mitt kull har vi en gordon setter, en boston terrier, en golden retriever, en finsk lapphund (min), en shetland sheepdog, en whippet og diverse blandingshunder av både liten og stor størrelse (minste er papillon-ish, den største er på flatcoated retriever-størrelse). Vet også at det finnes en godkjent bullmastiff som jobber i barnehage nede på østlandet, og en puddel vet jeg om. Så det finnes alt mulig, og det blir litt sånn hver til sitt bruk. Det er fordeler med både store hunder og mindre hunder, rolige hunder og hunder med mer futt i, alt etter hvordan man ønsker å bruke hunden. Mye pels er godt å kose på, men upraktisk i forhold til renslighet, for eksempel. Samtidig har kortpelsa hunder ofte forferdelig røyting, som en slipper med mange langpelsa hunder. På generell basis er det greit med hunder som ikke er fullstendig matvrak (det må kunne kontrolleres, ihvertfall), den bør være greit interessert i å være med og håndteres av fremmede, og den bør ha litt arbeidshode.

Men ellers er jeg enig i deg at et snilt og tiltalende utseende er et pluss altså, terapihundjobbinga var jo en av mange grunner til at jeg havnet på rasen jeg havnet på, altså finsk lapphund, for eksempel. Passe hendig størrelse (såpass liten at den kan komme opp i sofa, stol (vedsiden av brukeren, for eksempel) eller seng, men ikke så liten at han må), god og myk pels som ikke røyter for mye, og et snilt og godt utseende som virker tiltalende for mange. Men det er jo smak og behag, og det viktigste er jo at du selv trives med rasen :)

Utrolig mange gode poenger her! Er enig med deg i det meste, og innser jo at jeg på mange måter har en god kandidat i stua fra før av :P Men ønsker en hund til, så ny blir det uansett! Er egentlig ikke så kresen på rase, og det er kanskje det som er det største problemet mitt? Ser liksom at de fleste kan passe som terapihund på en eller annen måte. Vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig mange gode poenger her! Er enig med deg i det meste, og innser jo at jeg på mange måter har en god kandidat i stua fra før av :P Men ønsker en hund til, så ny blir det uansett! Er egentlig ikke så kresen på rase, og det er kanskje det som er det største problemet mitt? Ser liksom at de fleste kan passe som terapihund på en eller annen måte. Vanskelig!

Det sies at de som virkelig vil satse på terapihundjobbing bør satse på å ha flere hunder, lederen for svenske terapihundskolan har vel 4, tror jeg. En til hvert sitt bruk, hehe ;)

Edit: Ellers kan jeg jo anbefale min rase da :angel: Ved å velge litt roligere linjer samt være obs på det fra dag 0 helst, så kan en unngå mye av lydproblemet. Min har lite lyd, både sammenligna med andre lapphund og med andre raser. Men ved spisshunder generelt er det aldri mulig å garantere en stille hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn gemyttmessig er fuglehundene de hundene jeg har i tankene. Pointeren? Det er en fantastisk hund, altså :ahappy: Samtlige jeg har møtt gjennom livet har vært tvers igjennom triiivelige. Så gjør det heller ikke noe at de er silkemyke på hodet/ørene. Welsh Springer Spaniel er en annen, Engelsk Setter, og så, altså, en real AH fra en god kennel elsker og tolererer alt og alle uten det hysteriet som andre raser kan ha. Man skal ikke undervurdere huskymixene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også selvfølgelig viktig at det er en generelt sunn rase! Skal alltids klare å finne de sunneste linjene med litt research, men synes det er en fordel med generelt god helse på rasen.

Jeg heller for øyeblikket mest mot eurasier eller en dunker til, men ønsker flere forslag! Har så lite fantasi på dette området :P

Siden du nevner eurasier :) (Har hatt rasen). De er som oftest uinteressert i fremmede, og er ferdig med hilsing etter ett sniff eller to. Kanskje ikke helt det en ser etter i en terapihund? Helsen er heller ikke den beste på rasen, det har vert en kraftig forverring de seks årene eg har fulgt med rasen. Det kommer mer patella, HD og AD, samt stoffskifteproblemer og allergier. Eg sitter med inntrykket av at du skal ha flaks for å ende opp med en frisk hund. Eg sjekket opp rimelig nøye da eg valgte oppdretter på min, alt lå til rette med friske forfedre i flere generasjoner bakover, og likevel endte eg opp med en syk hund. Han ble bare tre år. Så mine valg blir andre raser fremover, til tross for at det er herlige hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en engelsk setter jeg vil utdanne til terapihund :) Jeg var veldig bevisst da jeg valgte ut valp i kullet og ville ha en som var rolig, men virket trygg. Ikke den som var først ute og som var busete, men heller ikke den som trakk seg unna.. Mammaen til Bris er roligheten selv og veldig mild og fin, så jeg følte det var et godt utgangspunkt. Jeg tenkte ikke på terapihund da jeg valgte ut Bris, men ser i ettertid at det er de samme egenskapene jeg så etter som jeg også ønsker i en terapihund :)

isak passer ikke som terapihund, han blir for mye, men det er bare sånn han er, hav var også mye mer som valp enn Bris :)

Mange engelsk settere passer nok godt til dette hvis de er rolige og trygge, for de er naturlig veldig milde og hyggelige hunder og du vil jo også få en hund som kan jaktes med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn gemyttmessig er fuglehundene de hundene jeg har i tankene. Pointeren? Det er en fantastisk hund, altså :ahappy: Samtlige jeg har møtt gjennom livet har vært tvers igjennom triiivelige. Så gjør det heller ikke noe at de er silkemyke på hodet/ørene. Welsh Springer Spaniel er en annen, Engelsk Setter, og så, altså, en real AH fra en god kennel elsker og tolererer alt og alle uten det hysteriet som andre raser kan ha. Man skal ikke undervurdere huskymixene :)

Sier meg enig i alt du sier om pointer! Og tro meg, den er høyt på listen! Har vokst opp med pointer og mistet dessverre min 13 år gamle godgutt i påsken :( Savner ham veldig, og har bare gode erfaringer med rasen, så tenker mye på det! Det eneste jeg er lurer på er om jeg kan tilby nok utløp for en fuglehund utenom jaktsesongen. Har jo jakthund fra før, men dunkeren er ganske bedagelig av seg! Så det blir noe helt annet.

Siden du nevner eurasier :) (Har hatt rasen). De er som oftest uinteressert i fremmede, og er ferdig med hilsing etter ett sniff eller to. Kanskje ikke helt det en ser etter i en terapihund? Helsen er heller ikke den beste på rasen, det har vert en kraftig forverring de seks årene eg har fulgt med rasen. Det kommer mer patella, HD og AD, samt stoffskifteproblemer og allergier. Eg sitter med inntrykket av at du skal ha flaks for å ende opp med en frisk hund. Eg sjekket opp rimelig nøye da eg valgte oppdretter på min, alt lå til rette med friske forfedre i flere generasjoner bakover, og likevel endte eg opp med en syk hund. Han ble bare tre år. Så mine valg blir andre raser fremover, til tross for at det er herlige hunder :)

Da skal jeg nok tenke meg nøye om med tanke på dem :) Er jo individforskjeller, men er ganske viktig at de er interesserte i folk og ikke minst friske!

Hva slags type jakt tenker du på? Siden du har en norsk rase fra før, hva med en av de andre norske harehundene? Jeg tenker litt på at de er utrydningstruet og om man driver med harejakt så kunne det være en idè å støtte opp om de norske rasene.

Det blir nok en harehund til etterhvert uansett (3 hunder, hjelp! :P ), siden vi driver med harejakt, men denne blir nok uansett dunker. Er så fornøyd med den vi har, så går nok ikke bort fra rasen med det første. Jeg har veldig lyst på Haldenstøver en gang, så den er også på lista mi! Ellers er fuglejakt i skog interessant og noe vi begge ønsker å drive mer med. Så en stående fuglehund som ikke går så stort er ikke så dumt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner bare en eurasier, den er glad i folk, men har et veldig dårlig hundespråk. Om dette er et problem på rasen, eller om det kun er dette individet vet jeg ikke. Men kanskje verdt å sjekke ut dersom du vurderer den videre :)

Må si at Eurasier faller litt på listen for tiden, hehe :P Superfine og sikkert veldig hyggelige hunder, men tror jeg skal tenke nøye over rasen... Finnes jo mange andre raser som frister, så!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...