Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på HD på små og store raser?


Teserere
 Share

Recommended Posts

Det er gjort mye forskning på HD, både på rottis og andre raser, og det er ingen tvil om at det er genetiske komponenter. Men du skriver jo selv at AD ikke er like arvelig, og at det er forskningsrapporter på det. Og da etterlyser jeg den/de rapportene jeg.

Bare å søke den opp det.. Hun som begynte me ad røntgingen på slutten av 80tallet skrev den..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dogweb Jeg personlig skjønner ikke helt hvorfor man skal lese av hoftene på en rase anderledes enn andre.. Det som sjekkes er jo hvor godt hoftekula ligger i hofteskåla, og det er jo det samme for

Jeg vil ikke ødelegge tråden din, så du må gjerne splitte ut dette, men jeg syns HD/AD diskusjonen er veldig spennende, og denne kommentaren er på generelt grunnlag Staffen er en tung rase ift sin

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig

Vi har ikke fått ned andelen hd etter at det ble pålagt røntging fra klubben.

Da er spørsmålet: Har hele kull blitt blitt røntget eller har det vært 50% mørketall. Evt avler man på C-hofter?

På Schäferhund ser man en veldig stor forsjell på brukslinjene og utstillingslinjene.

Utstillingslinjene er gjerne ikke 50% av avkommene/søsken røntget, gjerne bare den som taes i avl og brukes på hannhunder der kanskje bare 50% er kjent også, også gjerne en C-hofte.

På brukslinjene er det skjeldent ikke 100% kull er røntget, skjeldent jeg ser avl på C-hofter o.l.

Det er en markant forsjell på statestikken der og hensynene de tar opp mot HD/AA resultatene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare å søke den opp det.. Hun som begynte me ad røntgingen på slutten av 80tallet skrev den..

Sent from my GT-I9100

Jeg har som sagt sjekket PubMed, og det er ingen forskning på AD der, kun analyser av eksisterende data. Så om den er publisert et annet sted, kan du kanskje finne den for meg?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som sagt sjekket PubMed, og det er ingen forskning på AD der, kun analyser av eksisterende data. Så om den er publisert et annet sted, kan du kanskje finne den for meg?

Jeg har ikke mulighet nå pga sitter bare på tlf. men ligger den inne når den er så gammel?

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan da?

Da kan man kontrollere avlen bedre, når det ikke er arvelig så dukker det jo opp i hue og ræva. Men hvis det er veldig arvelig så kan man utelukke de hundene som gir mye HDi avl.

Det er jo bra at f.eks L2HGA er arvelig sant? For da har man kontrollen på det, hadde det ikke vært arvelig så kunne jo hvem som helst ha utvikklet det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man ser iallefall på min rase, at de linjene som er rønget og selektert deretter i generasjoner, hundene fra de linjene har mindre HD, enn de linjene som ikke er røngtet eller selektert deretter. Men selvfølgelig, HD dukker opp uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

It is believed by veterinary specialists in the field of hip dysplasia that the true incidence of HD in the cavalier King Charles spaniel probably is at least twice as high as those statistics would indicate, meaning 25% or more of all cavaliers.* Even higher percentages of cavaliers have been reported in recent studies of dogs requiring surgical hip procedures. See Veterinary Resources below. By comparison, OFA´s current statistics show that 66% of pugs had dysplastic hips, 44.8% of Clumber spaniels, 30.4% of French bulldogs, and 19.7% of golden retrievers

.

http://cavalierhealt...ipdysplasia.htm

Nå er det sikkert ikke så mange småhunder som er rtg som storhunder, men det viser jo potensialet for mange udiagnoserte hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

http://cavalierhealt...ipdysplasia.htm

Nå er det sikkert ikke så mange småhunder som er rtg som småhunder, men det viser jo potensialet for mange udiagnoserte hunder...

Jeg kjenner til opptil flere småhunder som har hatt sterk HD på sine hofter - og de har vært sterkt plaget også (det har jo selvsagt vært grunnen til at de har blitt røntget).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Skal inn der å nørde nå :fear:/>

Jeg synes alle raser burde røntges,selv om ryggen er det "svakeste" hos dachsen,så burde man jo være obs på hd/ad også,så det ikke blir et problem.

Vel - der er jeg faktisk helt på linjer med A.Indrebø : Man skal ikke konstruere et problem på en rase som ikke har dette problemet ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er spørsmålet: Har hele kull blitt blitt røntget eller har det vært 50% mørketall. Evt avler man på C-hofter?

På Schäferhund ser man en veldig stor forsjell på brukslinjene og utstillingslinjene.

Utstillingslinjene er gjerne ikke 50% av avkommene/søsken røntget, gjerne bare den som taes i avl og brukes på hannhunder der kanskje bare 50% er kjent også, også gjerne en C-hofte.

På brukslinjene er det skjeldent ikke 100% kull er røntget, skjeldent jeg ser avl på C-hofter o.l.

Det er en markant forsjell på statestikken der og hensynene de tar opp mot HD/AA resultatene.

Det er dessverre ikke alle som røntges, så det er umulig å få ett riktig bilde av statistikken. Men hd-andelen har ikke gått ned etter at kravet om at kun friske hunder skal avles på ble innført. Det avles kun på A og B, ikke C.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre ikke alle som røntges, så det er umulig å få ett riktig bilde av statistikken. Men hd-andelen har ikke gått ned etter at kravet om at kun friske hunder skal avles på ble innført. Det avles kun på A og B, ikke C.

Da vil ikke andelen gå ned heller så lenge man ikke har bortimot en total oversikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - der er jeg faktisk helt på linjer med A.Indrebø : Man skal ikke konstruere et problem på en rase som ikke har dette problemet ;-)

Nei,men at man skal være obs. på er jo noe annet. Men om det viser seg at det er noen dachser som har dette,si de er avlshunder,og sender dette videre til valpene. Så kan det vel i teorien "spre" seg?

Og med obs,så tenker jeg type,"stikkprøver" på noen hunder innimellom,for å se om prosenten øker,eller om det ligger på det samme antall som tidligere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...