Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden Knerten (1) er født uten øyeepler.


Shlush
 Share

Recommended Posts

På dagbladet fant jeg denne, tanker? :)

http://www.dbtv.no/?vid=1981966121001

Altså, jeg tenker jo at den burde vært avlivet som valp. En hund født uten øyeepler liksom? Men på videoen så ser han da høyst funksjonell og glad ut? Så han ser ut til å ha en fin livskvalitet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som den har en kompentent eier, og den virket glad og fornøyd.

Men som liten valp, er det ikke garantert at en hund med et slikt handycap får en så god eier, så om man avliver en slik hund tidlig i livet, så har jeg forståelse for det.

Men godt å se en lykkelig hund med en kompentent og lykkelig eier :)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette synes jeg er et eksempel på en hund som har tilpasset livet sitt bra på tross av sine mangler...

Denne hunden er helt sikker like lykkelig som hvilken som helst annen hund, den vet jo tross ikke om noe annet.

Hunder er svært tilpassningsdyktige det er vi mennesker som gjerne vil avlive alt som ikke er helt 100%

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig koselig innslag i alle fall :) Om jeg ville latt den vokse opp hvis jeg var dens oppdretter er en sak, men jeg synes det er flott å se at den åpenbart har en alldeles herlig holdning til livet og at den fungerer godt. Men gode eiere finner man ikke nødvendig vis hvor som helst, så hunden har vært heldig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en valp som ble avlive nettopp pga. dette. Den åpnet ikke det ene øye og 3 uker gammel(tror jeg) ble den tatt med til veterinæren som fant ut at den manglet øye og da ble den avlivet. Det var en avgjørelse som jeg støttet 100% og har overhode ikke problemer med at denne oppdretteren valgte det. Det kan være vanskelig nok å finne gode hjem til valpene om enn ikke skal finne gode hjem til en valp som kanskje får en god del ekstra problemer. Nå skal det sies at jeg støttet avgjørelsen mest med tanke på denne valpen og hvordan livet til den ville blitt, men kanskje det var en feil tanke?! Jeg ville ikke tatt til meg en valp som manglet et øye så hvorfor skal jeg forvente at andre skal gjøre det?

Vil bare si at jeg ikke hadde noe med valpene og gjøre og det var ikke mine men dette er mine tanker rundet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En border collie er ALLTID glad når den får leke med ball. Hvordan den har det ellers i livet sier det egentlig ikke så mye om :) Også begynner jeg jo selvfølgelig å lure på om det er en arvelig defekt, noe gen for å ikke få øyne liksom eller er det en tilfeldighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...