Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Den engelsk staffordshire blandingsvalpen min har knokket høyre bakfot og er 9 månder gammel. Hun er veldig aktiv av seg, spretten og glad valp. Nå har jeg fått bedskjed av vetrineren at hun må være rolig i 6uker.

Det vil si ingen turer og herjing, kun ut får å lufte seg. Dette synes jeg høres helt sykt ut får den lille valpen min, men vi må jo bare gjøre som de sier.

Hun ble operert så hun skal gå med krage får å ikke irritere såret. Vetrineren annbefalte meg å ha henne i et stort bur/lite rom når jeg var borte får å minske risikoen får at hun skulle herje.

Noen som har erfaringer med noe lignende, som har tips og råd?? Noe jeg kan gjøre får at ting skal bli lettere får henne og at alt skal gå bra.

Skrevet

Uten at jeg har alt for mange konkrete råd så er vell hjernetrim stikkordet her. Maten kan søkes opp på gress eller i snø, godbitsøk inne, hjernetrim leker, lette triks kanskje, ting og tygge på, bein, kong med snadder i, osv gjelder og være kreativ. Kjip situasjon, go bedring til valpen.

Skrevet

Da BC til sønn knakk to tær på ene bakfoten og hun var ca 6 mnder så gikk det mye i burbruk og gnageting. Så var det alt som jeg kunne komme på av hjerneaktivitet så ble det litt og litt leking inne. Hele tiden mye kosing med tispa.

Hun og vi kom gjennom det, men hun fant fort ut hvordan hu skulle dra av seg bandasjen med kragen på. Gudsjelov så grodde det godt og hun tok av bandasjen på en sknsom måte for bruddene

Skrevet

Nå vet jeg ikke hvor letthåndterlig denne hunden er, men når jeg hadde valp med knekt kneskål så tok jeg den med meg på "miljøtrening" i ryggsekk på magen. Så fikk den en masse med inntrykk ved å gå i sentrum ved kjøpesentere og evt andre miljø den ikke har vært i før som er litt "tøffe". Kun for å gjøre den mentalt sliten av inntrykk.

Men det krever jo god kontroll på hunden og at den ikke belaster foten i ryggsekken.

Skrevet

Kuro knakk foten da han var 12 uker gammel. Først hadde han jo kjempevondt, så han var rolig, men etter hvert som han begynte å kvikne til, tok jeg ham med på kjøpesentre og bussturer og sånn for å få ham mentalt sliten. Jeg bar ham stort sett på armen, men han var jo ikke så tung. Det hjalp, i hvert fall. :) I tillegg trente vi på stillesittende lydighet, som for eksempel håndtarget.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hadde valp som knakk bakbenet og måtte være i ro i seks uker.

Lufting i bånd

Bur når han var uten tilsyn

Brukte kun krage når han ikke hadde tilsyn, ellers fikk han gå uten.

Var VELDIG nøye med å holde i ro og ikke la hunden gjøre ting uten bånd til vi fikk all good fra veterinæren.

Det var forøvrig en belgervalp, og de er ganske aktive - men det gikk greit. De tåler å kjede seg noen uker. Men margbein er god tidtrøyte, de samme er godbiter pakket inn i diverse. Bruk fantasien.

Skrevet

Valpen min var jo rundt 14 kg får 2 månder siden så jeg tror nok ikke det bli noe suksess å gå rundt å bære på henne, får jeg synes hun er tung! :P

Hun er rolig og flink nå, helt til hun finner en leke, da er det full fart. Så tror ikke disse ukene blir noe gøy får henne. Hun blir jo mer kvikk dess mindre vondt det gjør. Men hun er veldig smart så virker som hun skjønner at hun er skadet, så hun leker slik at foten ikke blir særlig belastet.

Supre ideer med både hjernetrim og miljø trening, så det blir det mye av fremmover! Så jeg får hamstre inn med masse lekkre godbiter og bein! :)

Skrevet

Huff, ikke godt å høre.. Fikk litt flashback jeg - hunden min knekte foten når han var valp.. Men det gikk bra da :) Det gikk ganske greit å få han til å være rolig, han tilpasset seg en stille tilværelse etterhvert. Koste mye med han i sengen etc, og lærte ham masse triks som han kan godt den dag i dag ;) Tok han mye på besøk til andre, det ble han sliten av i hodet. Passet på at han var i ro uansett, da.

God bedring til valpen din, det går nok kjempebra :)

Hvis du vil kan du lese tråden jeg lagde: http://hundesonen.no...rakk-bakbeinet/

Smileyene er dog veldig rare, vet ikke hva det kommer av. Alle er nesten byttet på, teit.

Skrevet

Nitro brakk beinet som valp og måtte være rolig i flere måneder pga gipsen først og så lang opptrening. Dette var i værste vekst fasen, så all musklene i ene foten ble ikke utviklet. Da tok det lang opparbeidings tid i etterkant. Det er litt vanskelig å begrense aktivitet, men prøv å gå mange rolige turer. Liker hunden å kjøre bil, ta hunden med i bilen og kjør tur. Sitt iro utendørs og bare få frisk luft. Dette vil være bra for hunden.

Hunden vil være aktiv i begynnelsen og stresset, men ettersom ukene går, vil hunden dabbe av og komme litt i en slags rolig modus. De gir litt opp å stresse seg opp når de ser at det ikke hjelper. Så det er værst i begynnelsen til alle parter har omstillet seg.

Lykke til! :)

Skrevet

Tusen takk for råd! Tispa mi har vært kjempeflink til nå, men kjenner at hun begynner å bli utolmodig! :P Men hun blir fornøyd når hun får være med på en busstur, eller på besøk hos noen av hundekompisene sine, selv om hun bare får ligge i soffan å se på. :)

Men et spørsmål til. Vetrinæren min anbefalte meg et hundefôr fra Hills som skulle være spesielt bra for beina til hunden. Så siden hun hadde knekt foten var dette være kjempebra. Men er det egentlig så mye forskjell? Eller er det bare får å tjene penger? Jeg liker egentlig ikke denne vetrinæren, og vil støtte han minst mulig, hehe.. :P Jeg prøver å lete på hills sine sider, men finner ikke noe jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...