Gå til innhold
Hundesonen.no

Pomeranien for stor, eier fikk penger tilbake ved å gå til forbrukerrådet.


Synnikken
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg lest grundig igjennom alle synspunkter her, men jeg synes fortsatt ikke at 1/5 avslag i prisen på en hund som utviklet seg til å bli såpass mye over standar er direkte feil jeg altså. Man får avslag for alt fra haleknekk til krypto, gjør man ikke ?

Edit : spesielt når hovedgrunnen til at valpeprisen er så grotesk høy er størrelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes i og for seg prisen på pomeranian versus prisen på kleinspitz er irrelevant - markedet har bestemt at de er villig til å betale så mye penger for pomeranian, valpen er ikke overpriset i forh

Syns hun skal kjøpe seg hund på ikea neste gang. Det er ett levende individ hun har kjøpt, ikke ett standard kjøleskap... Så lenge hundens feil går på kosmetiske ting, har det ingenting å si syns jeg.

Vi er ikke forpliktet til å mene det samme, selv om vi henger på samme forum ; Jeg har heller ikke inntrykk av at jeg står alene om å mene som jeg gjør. Jeg kan være enig i det. Var den myntet

Edit : spesielt når hovedgrunnen til at valpeprisen er så grotesk høy er størrelsen...

Det er vel ikke helt korrekt vel. Hovedgrunnen til at valpeprisen er så groteskt høy, er at folk gidder å betale så mye for dem. Hvis det ikke var om å gjøre å ha veskehunder, så ville ikke veskehunder hatt så grotesk høy pris heller, liksom.

Og jeg gjentar meg sjøl i det uendelige her, men 28.5 cm høy på 4.5 kg, det er fortsatt en liten hund. Hadde det vært en puddel, hadde den så vidt det var vært dverg (fra 28.1 cm, opp til 28 cm er toy).

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må unnskylde meg, men jeg har bare skumlest igjennom det du skriver, føler ikke som sagt jeg vil kommentere hvert komma her.

Det er vanskelig å diskutere når en ikke helt vet hva en svarer på ;)

Jeg hadde et poeng, jeg synes det var riktig at kjøper fikk refusjon i prisen utifra det som kom frem i artikkelen, mer kjenner jeg ikke til. Om det er goddagmannokseskaft for deg så forstår jeg ikke helt hvorfor det, men men.

Økseskaftet her er at vi ikke snakker om det samme - du snakker om en konkret sak, jeg snakker generelt. Du tror mine argument går direkte på denne enkelthunden, og dermed blir det misforståelser og feilaktige konklusjoner.

Angående min kommentar med hensyn til arv var det en smule ironi involvert, mulig det var for godt skjult, men regnet med at det kom frem utifra sammenhengen.

Beklager, jeg oppfattet ikke den ironien.

Jeg føler selv at det ikke har vært noe som helst tvil om hva jeg mener, jeg forhold meg kun til det gitte tilfelle. At man prøver å provosere frem hvor mine grenser går til hva og hvor mye en mange andre avvikelser fra standarden kan jo sikkert være interessant, men i og med at jeg sa at det vil jeg ikke forholde meg til synes jeg det bør respekteres.

Det er forskjell på manglende respekt og å være uenig.

Så må du heller ikke projisere din frustrasjon over andres svar til deg på meg - jeg har ikke på et eneste tidspunkt bedt deg gjøre rede for hva du mener skal gi refusjon eller ei.

Mer fair hadde det da vært at du selv gir beskjed hva du selv mener er grensene så kan jo de her inne som er enten for eller mot ditt standpunkt forholde seg til det og ha en dialog med deg om det, ikke sant? Jeg flagget min mening ut om dette tilfelle og står for det, så kan jo du flagge ut hva du står for og hvor grensene bør gå selv.

Jeg har sagt hva jeg mener er korrekt, "flagget mine grenser", om du vil - jeg gjorde det blant annet ved å argumentere mot deg, hvorfor jeg ikke er uenig. Det er ikke respektløst, det er debatt.

Og for å si det en gang til: Min mening i dag er at jeg ikke vil gi prisavslag eller prisrefusjon på en hund på grunn av eksteriøre feil og avvik, så lenge det ikke forringer hundens rolle og funksjon som familiehund.

Jeg har stor respekt for gode oppdrettere hvilken oppgave de gjør. For meg personlig hva jeg spesielt hadde syns var avgjørende for meg personlig er viss jeg hadde kjøpt en renraset hund med stambok er at om jeg ikke kunne selv føre rasen videre med stambok i et gitt tilfelle om jeg skulle ønske valper med respekt for rasebeskrivelsen selv om det ikke hadde stått at hunden skulle brukes til avl. Jeg vil gjerne ha muligheten at viss det passer at jeg kan gjøre det med min hund.

Så lenge hunden har stamtavle, kan du bruke den i avl.

Prisavslag har ikke hatt kotyme på å bety at hunden selges uregistrert og uten papirer.

En hund kan brukes i avl selv om den har feil.

I flere miniatyrraser vet jeg at de foretrekker å avle på store tisper, slik at svangerskapet og fødselen skal bli lettere for henne. Slik at en diger pomeranian kan bli en utmerket avlstispe, om den parres med hannhunder fra middels store og små linjer, slik at en får avkom med mer korrekt størrelse.

Eldstetispa mi er en halv centimeter over maksmålet for tisper - mens datteren jeg beholdt er plassert midt i smørøyet av idealstørrelsen på rasen.

En god utstillingshund er ikke nødvendigvis en god avlshund, en god avlshund er ikke nødvendigvis en god utstillingshund - men gud bedre hvor glad vi er i en hund som kan brukes til alt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har en enkel filosofi jeg; Jeg selger hunder og er du ikke fornøyd med hunden, så kan du levere den tilbake å få igjen hele kjøpesummen før fyllte to år. Etter dette kan du selvfølgelig levere tilbake hunden, men da er det ingen garantisum, da må vi bli enige om pris. Årsaken til tilbakelevering er for meg revnende likegyldig, om den er for stor, for liten, har feil farge, flekker eller ører spiller ingen rolle. MEN jeg betaler ikke en krone tilbake uten å få hunden heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stor respekt for gode oppdrettere hvilken oppgave de gjør. For meg personlig hva jeg spesielt hadde syns var avgjørende for meg personlig er viss jeg hadde kjøpt en renraset hund med stambok er at om jeg ikke kunne selv føre rasen videre med stambok i et gitt tilfelle om jeg skulle ønske valper med respekt for rasebeskrivelsen selv om det ikke hadde stått at hunden skulle brukes til avl. Jeg vil gjerne ha muligheten at viss det passer at jeg kan gjøre det med min hund.

Ikke alle rasehunder egner seg for avl. En stamtavle betyr ikke at man kjøper en god avlshund. En oppdretter kan ikke garantere at du får en hund som kan avles på verken med tanke på helse, gemytt eller eksteriør. Folk har i tillegg meget forskjellige meninger om hvilke hunder som er gode nok til å gå i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke helt korrekt vel. Hovedgrunnen til at valpeprisen er så groteskt høy, er at folk gidder å betale så mye for dem. Hvis det ikke var om å gjøre å ha veskehunder, så ville ikke veskehunder hatt så grotesk høy pris heller, liksom.

Og jeg gjentar meg sjøl i det uendelige her, men 28.5 cm høy på 4.5 kg, det er fortsatt en liten hund. Hadde det vært en puddel, hadde den så vidt det var vært dverg (fra 28.1 cm, opp til 28 cm er toy).

Det gjelder vel alle raser og alle varer ? Supply and demand ? Noen varer går man i minusbrutto på , andre selger man med høy avanse.

Grunnen til at folk er villig til å betale 25 tusen for en pomme og 16 tusen for klein er at pommen er under 20 cm. Å returnere 1/5 del av kjøpesummen når hovedgrunnen til at hunden er priset så høyt faller fra er ikke urimelig i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...