Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noe forskjell på om hund nummer to er i samme slekt som hund nummer en? Tenkte på om de har felles mamma, pappa, bestemødre, bestefar, søsken osv. Merker hundene noe? Hva er best da, familie eller ikke? Eller har det ingenting å si?

Ett dumt spørsmål da men lurte bare...

Skrevet

Nei, hundene merker nok lite til at de er slekt :) Med mindre de leser stamtavlene sine sammen, og det har jeg til gode å se at to hunder gjør at all . :lol:

Skrevet

Eneste obset her må jo eventuelt være om de feks er kullsøsken, og møtes igjen senere i livet, da vet jeg ikke om de kjenner hverandre igjen eller ikke. Jeg har hatt noe kontakt med ene kullsøstra til Malle, og de leker utrolig bra sammen, men om det er tilfeldig god kjemi, eller om de kanskje kan minner fra valpekassa, det vet jeg ikke. Det som også er veldig avgjørende her er jo at siden kullet var så jevnt som det ble, så er det jo naturlig at to så jevne valper/unghunder har særdeles god lek sammen, liksom.

Er det noen av dere som vet noe om det? Om de kan minnes søsken/mor fra valpekassa?

Skrevet

Mødrene vil vel for alltid kjenne igjen sitt eget avkom og avkommet vil kjenne igjen sin mor. Vi har iallfall hatt noen rørende gjensyn opp gjennom tidene. En katt vi hadde gitt bort som 10 uker gammel unge og Bimbo bedlington var også superlykkelige for å se hverandre, da de møtte hverandre etter et år. De var jo ikke i slekt, da men.

Skrevet

Ja Amigo og søsteren har et helt spesielt forhold til hverandre. Det går år mellom hver gang de treffes, men de finner tonen straks og ligger bare og koser med hverandre.

Slik var det også når Amigo traff moren sin igjen for første gang på flere år; hun kastet knapt et blikk på ham og han satte seg rett ned på huk og tisset (og han pisser vanligvis med beinet høyt :) ). Så tydelig at han kjente henne igjen og hadde respekten i orden for mora ja :P

  • Like 1
Skrevet

Vi har mye kontakt med både mammaen, pappaen, kullbroren og kullsøstra til min, mest mamma og bror, og de har i alle fall en helt spesiell kontakt. Hva som er grunnlaget for det vet jeg ikke, mye mulig det er fordi de har møttes ofte og jevnlig, og fordi de har lik personlighet, men de trives godt ilag :)

Skrevet

Det er jo sånn mange steder at man får med et teppe e.l. med luktene fra mor og søsken når man kjøper en valp et sted så jeg vil nok tro at de vet hvem som er søsken, eller i alle fall vet du har vært i sammen med dem når de var små, men noe mer kjennskap enn det har jeg ikke til dette.

Skrevet

Chessea har en utrolig kjemi med alle sine søsken, både de vi ser med jevne mellomrom og de vi ser sjelden. Helt utrolig :D Men om det betyr at de hadde trivdes bedre enn om de ikke var søsken i samme husstand, det vet jeg jammen ikke. Individforskjeller og kjemi der er nok mer vesentlig, ja. Blir det valp på nyåret er den i slekt med Chessea, de har felles oldeforeldre. Men jeg tviler sterkt på at det betyr stort i forhold til om de vil like hverandre eller ikke. Men en kan jo håpe!

Chessea kjente også godt igjen mammaen sin, hun. Rørende å se. Den ellers så bossy tispa mi ble plutselig "lille jenta til mamman sin" sammen med sin mor da hun levde :D

  • Like 1
Skrevet

Hvis de har kontakt jevnlig har det jo noe å si, men ellers tror jeg ikke det sitter mye i husken når det gjelder søsken/onkler/o.s.v! terho har møtt broren seinere og er like bofsette og frekk mot han som mot andre hannhunder, ikke en eneste forskjell faktisk!

Skrevet

Hvis de har kontakt jevnlig har det jo noe å si, men ellers tror jeg ikke det sitter mye i husken når det gjelder søsken/onkler/o.s.v! terho har møtt broren seinere og er like bofsette og frekk mot han som mot andre hannhunder, ikke en eneste forskjell faktisk!

Da har vi veldig ulike erfaringer på det området :) Spennende å se!

Skrevet

Da Smula møtte sin mor igjen etter 1 1/2 år fikk hun deng... :lol: Da var hun bare en ny tispe inn i flokken, som en litt usikker sjefstispe mente skulle underkaste seg. Så blod er nok ikke tykkere enn vann i hundeverdenen, har langt mer å si om det er hunder som jevnlig møtes og omgås.

Skrevet

Da kasko møtte broren sin igjen et par mnd etter levering, så var det hat ved første øyekast fra kasko. :lol: Det var første hunden han virkelig har hatet intenst. :lol:

Skrevet

Da Smula møtte sin mor igjen etter 1 1/2 år fikk hun deng... :lol: Da var hun bare en ny tispe inn i flokken, som en litt usikker sjefstispe mente skulle underkaste seg. Så blod er nok ikke tykkere enn vann i hundeverdenen, har langt mer å si om det er hunder som jevnlig møtes og omgås.

Solo ble mamma for Fibi igjen med èn gang hun kom. Da var Fibi 8 måneder og Solo hadde bodd hos oss i fem måneder :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde vært gøy med litt mer aktivitet her inne ja. Føler jeg ser det der ute i den virkelige verden også, er synkende aktivitet på mange arenaer. Her går det fremdeles i hund og konkurranser, mest RL.
    • Veldig synd egentlig at det er blitt sånn. For det var himla gildt her en stund.  Lurer også på hvordan det går med de eldre brukerene, og lurer på om de holder på med hund fortsatt. 
    • Det er et helt greit alternativ for hunder som ikke tåler kylling. Man må nesten prøve det på egen hund for å se om det funker. Jeg har prøvd det bare for gøy, hverken eller synes min hund
    • Tror en vanlig golden hadde passet dere ypperlig, bare vær nøye med linjene. En flat coated hadde også fungert bra.  Jeg har jaktgolden, og har hatt , og kjenner flere. Jeg tror ikke det vil passe for dere, de trenger mer arbeid. En god golden er vel så bra. Dere kan vurdere labrador, de har ofte mer futt i ræva:) Men vær obs på linjer med alt for tunge hunder, og noen hannhunder kan være skikkelig hannhunder med mye hormoner.
    • Da ville jeg jo ha byttet madrass, men kanskje ventet til du har fått litt mer kontroll på problemet. Det er veldig mange ting som spiller inn her. Aktivitetsnivå og hverdagslydighet generelt, får hundene det de trenger av aktivisering og trening, har de grunnleggende hverdagslydighet inne, osv.  Når de har lært seg at det hjelper å begynne å bjeffe midt på natten er det nok en større jobb å snu det, men ikke umulig. En mulig måte å trene de til å sove et annet sted er å legge en madrass i nærheten der og sove i samme rommet, men adskilt med grinder. Det forutsetter først at de er trygge og slapper av i sengene sine i utgangspunktet. Dette krever masse trening av hundene både sammen og hver for seg. Det er vanskelig å gi veldig spesifikk hjelp uten å ha sett hundene. Det kan være du har nytte av å få hjelp av en hundetrener/adferdskonsulent for å legge en plan. Hvis du ikke vet om noen du kjenner og stoler på kan du lete her: https://atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...