Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Syns dette er litt fasinerede. Hund lukter jo kreft og annen sykdom og det er fantastisk.

Nitro luktet moren min i øret før, stoppet liksom opp ved det ene øret og luktet. Hun var plaget med øret og etter at hun fikk god nok behandlig, ble øret bra og Nitro sluttet å lukte der.

Her om dagen satt moren min i stolen med buksebeinene brettet opp på kneet. Nitro har aldri vært noe opptatt av å lukte på føtter,bein og hud sånn ellers, man han gikk bort til henne og luktet sakte oppover beinet langs det lange arret hun har etter at hun tok bypass operasjon for endel år siden. Hun ble så overrasket over dette. Går det an at han kan lukte at jeg har arr der? spurte hun.

Da jeg hadde halsbetennelse og lå på sofaen kom han bort og luktet grundig ved munnen min. (ville nesten inn i munnen hehe. Og han er ikke oppi ansiktet på folk sånn ellers.)

Og hvis jeg har sår på hånden el. så lukter han å prøver å slikke.

Er det andre som har hunder som er "opptatt" av sykdomslukter eller har lignende historier?

Skrevet

Casper er opptatt av mensen. En gang begynte han å klapre med tennene på ei :P Men han er ikke opptatt av meg da, av en eller annen grunn.

Men han skal slikke sår og sånn ja, blod er definitivt et interessefelt han har.

  • Like 2
Skrevet

Har ei her som kom og hoppet opp i senga da jeg lå der med feber og smerter, fordi nyresteinen hadde satt seg fast. Dette er i grunnen farlig og en skal legges direkte inn på sykehuset. Sekretæren hos legen forst ikke alvåret Urbi hoppet opp i senga og la seg la seg langsmed siden jeg hadde smerter. Smertene og feberen roet seg ned så jeg fikk kommet meg til legevakt på kvelden. Ca 6 timer etter at smertene hadde blitt for sterke og feberen hadde begynt.

Hun sjekker til stadighet munnen min. Det kan godt hende fordi jeg har en ekstrem matintolleranse.

Skrevet

Ene hunden min lukter veldig mye på det arret jeg fikk i sommer når jeg ble bitt av en hund, mens den andre bryr seg ikke noe om det.

Skrevet

Mine har alltid vært nysgjerrige på operasjonsår o.l. jeg har hatt. Men jeg trur nok det virkerlig stinker for de, i forhold til et arr. Men et arr skiller seg jo ut fra resten av huden når man tar på det, så jeg vil tippe at det lukter anderledes.

Ei jeg kjenner måtte forresten kastrere hunden sin, fordi han skulle ri på henne hver gang hun hadde mensen. :P Han slutta med det etter bjellene forsvant...

Jeg har hatt influensa skikkelig en gang (som oftest er man egentlig forkjølet, selv om mange går rundt og sier de har influensa om de snørrer og nyser litt, men det er en annen diskusjon). Jeg hadde en natt jeg var veldig dårlig, og jeg klarte ikke å holde varmen uansett hvor mye tepper og dyner jeg putta rundt meg. Da krabbet ett stykk Nirm under dyna på en side, og ett stykk Vida under dyna på andre siden. Vida ligger aldri under dyna, så sant det ikke er superkaldt. Men den natta lå de der hele natta igjennom og holdt meg varm, selv om de måtte stikke neser på yttersiden for å pese. :wub:

Skrevet

Oabba i sær var veldig opptatt av Balder den siste mnd før han ble avlivet, hun luktet både på han og tisset hans. Hun holdt seg unna han enkelte dager, mens andre lokket hun til lek. Helt tydelig at hun sjekket dagsformen hans. At han var syk visste begge jentene, uten tvil.

Skrevet

Eg har i grunnen ikke lagt merke til noen spesiell oppførsel fra hundene, men kattene er noe annet. Spesielt en gang, da pappa hadde lungebetennelse, så ble katten liggende oppå brystet hans de værste dagene av sykdommen. Og dette er en katt som ikke liker nærhet, og helst ikke vil klappes.

Er det ikke noen som trener opp hunder til å kunne søke etter kreftceller? Mener å ha sett/lest det ett sted.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har diabetes, Sean brukte å vekke meg på natta vis jeg fikk føling, han fulgte meg ned, satt å ventet til jeg hadde spist, så fulgte meg opp..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...