Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder lukter sykdom


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Syns dette er litt fasinerede. Hund lukter jo kreft og annen sykdom og det er fantastisk.

Nitro luktet moren min i øret før, stoppet liksom opp ved det ene øret og luktet. Hun var plaget med øret og etter at hun fikk god nok behandlig, ble øret bra og Nitro sluttet å lukte der.

Her om dagen satt moren min i stolen med buksebeinene brettet opp på kneet. Nitro har aldri vært noe opptatt av å lukte på føtter,bein og hud sånn ellers, man han gikk bort til henne og luktet sakte oppover beinet langs det lange arret hun har etter at hun tok bypass operasjon for endel år siden. Hun ble så overrasket over dette. Går det an at han kan lukte at jeg har arr der? spurte hun.

Da jeg hadde halsbetennelse og lå på sofaen kom han bort og luktet grundig ved munnen min. (ville nesten inn i munnen hehe. Og han er ikke oppi ansiktet på folk sånn ellers.)

Og hvis jeg har sår på hånden el. så lukter han å prøver å slikke.

Er det andre som har hunder som er "opptatt" av sykdomslukter eller har lignende historier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ei her som kom og hoppet opp i senga da jeg lå der med feber og smerter, fordi nyresteinen hadde satt seg fast. Dette er i grunnen farlig og en skal legges direkte inn på sykehuset. Sekretæren hos legen forst ikke alvåret Urbi hoppet opp i senga og la seg la seg langsmed siden jeg hadde smerter. Smertene og feberen roet seg ned så jeg fikk kommet meg til legevakt på kvelden. Ca 6 timer etter at smertene hadde blitt for sterke og feberen hadde begynt.

Hun sjekker til stadighet munnen min. Det kan godt hende fordi jeg har en ekstrem matintolleranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har alltid vært nysgjerrige på operasjonsår o.l. jeg har hatt. Men jeg trur nok det virkerlig stinker for de, i forhold til et arr. Men et arr skiller seg jo ut fra resten av huden når man tar på det, så jeg vil tippe at det lukter anderledes.

Ei jeg kjenner måtte forresten kastrere hunden sin, fordi han skulle ri på henne hver gang hun hadde mensen. :P Han slutta med det etter bjellene forsvant...

Jeg har hatt influensa skikkelig en gang (som oftest er man egentlig forkjølet, selv om mange går rundt og sier de har influensa om de snørrer og nyser litt, men det er en annen diskusjon). Jeg hadde en natt jeg var veldig dårlig, og jeg klarte ikke å holde varmen uansett hvor mye tepper og dyner jeg putta rundt meg. Da krabbet ett stykk Nirm under dyna på en side, og ett stykk Vida under dyna på andre siden. Vida ligger aldri under dyna, så sant det ikke er superkaldt. Men den natta lå de der hele natta igjennom og holdt meg varm, selv om de måtte stikke neser på yttersiden for å pese. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oabba i sær var veldig opptatt av Balder den siste mnd før han ble avlivet, hun luktet både på han og tisset hans. Hun holdt seg unna han enkelte dager, mens andre lokket hun til lek. Helt tydelig at hun sjekket dagsformen hans. At han var syk visste begge jentene, uten tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har i grunnen ikke lagt merke til noen spesiell oppførsel fra hundene, men kattene er noe annet. Spesielt en gang, da pappa hadde lungebetennelse, så ble katten liggende oppå brystet hans de værste dagene av sykdommen. Og dette er en katt som ikke liker nærhet, og helst ikke vil klappes.

Er det ikke noen som trener opp hunder til å kunne søke etter kreftceller? Mener å ha sett/lest det ett sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...