Pincher

[Djervekvinnen]

Hva kan dere fortelle om den?

Samboer har,som meg, vært veldig glad i dobermann og savnet er stort etter rasen. Jeg foreslo pincher for han, noe han virket litt interessert i. Men så vet man jo så lite om rasen. Jeg undersøkte litt rundt med oppdrettere og info for endel år siden da vi hadde Hera, men følte ikke infoen jeg fikk var særlig oppklarende på den tiden.

Samboer vil ha en lettlært og sporty hund, og siden vi ikke skal ha dobermann igjen tenkte jeg at pincher ser jo ut som en dobermann, bare mindre. Men det er viktig for oss at en pincher ikke er for lik en dobermann heller i oppførsel og gemytt, siden det er en grunn for at vi ikke vil ha dobermann mer.

[AnitaCk]

Ta en titt inn på Forumet til Norsk Pinscherklubb.. http://norskpinscherklubb.norwegianforum.net/

evt hør litt inn på Facebook gruppa : Norsk Pinscherklubb

Der finner du masse info og folk er mer en villig til å svare om rasen,...

[Teserere]

Jeg har en venninne med 2 pinchere, de er noen herlige dyr. De har litt drifter og er gode i sporing, den ene er godkjent i ettersøk på vilt. De er også gode i agility, raske og smidige. På meg virker de lettlærte, men på tur kan de ha litt større radius enn jeg personlig foretrekker, men av de to hun har er det stor forskjell. De varsler litt når noen ringer på, men så snart de er godkjent av mamma er de behagelige innehunder. Ikke den største interessen for fremmede, men ikke skeptiske heller... Veldig pene å se på De leker godt med Aïda, dvs de tåler det røft. Og blir det for røft har de farten til å løpe fra tønna mi God utholdenhet... Jah, nydelige voffser

Sendt deg pm

[simira]

Teserere, hvem, hvem?

Pinscher er en herlig rase, som jeg har prøvd å skaffe meg to ganger, uten hell. Men har vært medlem i raseklubben og truffet mye folk og hunder gjennom der. Dsg er jo også en pinscherrase og de har mange likheter.

I forhold til doberman så har pinscher mye mindre stress, og mye mindre pip. Men de har også en del mindre motor, ikke riktig så førerorienterte og trenter mye motivasjon hvis man skal nå langt innen hundesport. Som tur- og hobbykompis er de med på det meste. De er ikke gneldrebikkjer, men som Teserere sier, de passer på og varsler om det kommer noen.

Pinscherklubben har et veldig bra forum som allerede er nevnt, og mye bra info på websidene sine.

[Djervekvinnen]

Takk for svar Leste litt inne på det forumet og kom over noen innlegg hvor de beskrev noe stress og lyd. Så svar som:

Generelt pleier pipingen å være et tegn på stress (ganske typisk for pinscher).

Pinscheren kan ha en tendens til å pipe

Også dette med vaktinnstinkt og det å være reservert.

Så legger rasen ifra meg, vi vil ikke risikere noe slikt på nytt når vi i utgangspunktet ikke var helt fornøyd med disse tingene i en hund.

Men absolutt et alternativ til dobermann! Ville jeg hatt en slik type hund, hadde jeg nok nå gått for pincher siden de er mindre og ikke like mye som dobber. (har jeg inntrykk av)

[Cloudberry]

Uten at jeg kjenner dobermann så godt, så har jeg samme inntrykk som deg Djerve Mye som er veldig likt, men pinscheren er litt mindre av alt, på en måte.

Og bare for å ha sagt det, Uva piper nesten ikke i det hele tatt. Var litt redd for at det skulle bli mye pip, men det har vi heldigvis greid å unngå Men hun er jo både reservert og en dyktig vakthund, så om du ikke vil ha det er kanskje pinscheren ikke riktig nei.

[Djervekvinnen]

Ja fikk selv ikke høre noe om pip på dobbern før jeg fikk en selv, da hørte jeg bare flere og flere (ja faktisk ganske mange!) klage over denne pipingen. Så etterhvert skjønte jeg jo at dette faktisk var et raseproblem, selv om det er noen som sier: nei, min hund har aldri pepet osv, så må man tenke på at er det 2 som ikke opplever det, så er det kanskje 10 som gjør, da føler jeg ikke det er noen tilfeldighet. Noen tror jeg også opplever det, men ser ikke på det som noe problem.

Nitro piper han også til tider, men på en helt annen måte. Ikke så intenst. Han piper fra halsen, dobberen med nesa. hehe.

[Teserere]

Teserere, hvem, hvem?

Lisienta

[lucy]

Jeg tittet på pinscher før jeg fikk fjotten, men slo den fra meg da jeg møtte er par som sa at pinscheren deres hadde pepet så mye de første par årene at de holdt på å bli gal.. Hadde hørt dette om pipingen fra flere på forhånd, så jeg var litt skeptisk da jeg vet jeg ikke har veldig høy toleranse for slikt. Hadde jeg fått en hund som var så ille som jeg fikk inntrykk av at deres hadde vaert i unghundtiden, så vet jeg ikke hva jeg ville gjort

[Teserere]

Det dere beskriver er noe helt annet enn det inntrykket jeg har av rasen. Nå kjenner jeg riktignok ikke mange eksemplarer, men siden min venninne er oppdretter har jeg jo møtt en del. Vi ble sittende å prate litt om sammenlikning mellom dober/pincher, og dette med piping. Og jeg siterer med tillatelse:

"Pinchere er ikke utpregede pipere, men den piper ofte heller enn å bjeffe (annet enn varsling på døren), men mye av det handler om oppdragelse."

"rent bortsett fra utseende, så har dober og pinscher mindre felles enn folk flest tror. Pinscheren var en gang med på å avle frem dobermannen, men er på ingen måte en mindre utgave av den."

"De har jo vaktinnstikt (men på generell basis ikke like skarpe som dobermannen)"

"De er lettlærte, men smarte nok til å finne sin egen (som de synes er mer morsomme) vri på ting. Pinscheren gir treneren en utfordring i form av å motivere og variere treningen nok."

"Riktig motivasjon er alfa omega, korte økter og variasjon."

"Det finnes endel individer som er reserverte (ikke i form av aggressivitet, men likegyldighet ovenfor fremmede, samt noen som trekker seg unna ved fysisk kontakt med fremmede). Men dette er noe som jobbes med innad i rasen"

"Men det pinscherfolk er veldig flinke til, er fokus på det negative med rasen. Dette fordi den er mer krevende enn andre "enklere" raser, og man vil heller "skremme" vekk folk, og heller sitte igjen med de som virkelig vil ha en pinscher, fordi rasen er såppass liten."

"Men, når man leser på ett forum som pinscherforumet må man nr. 1 ta det med en klype salt, nr. 2 ha i baktankene at det er når noe er negativt at det legges ut spørsmål om det..."

"En pinscher skal iflg. rasestandarden være en "selvsikker" hund, men kan være tilbakeholden ovenfor fremmede. Altså den skal ikke være redd, men derav ordet jeg brukte: likegyldig ovenfor fremmede. Ofte er unghunder noe mindre "selvsikre" enn voksne, men dette er noe som ofte kommer når de blir 2-3 år"

Beste måten å bli kjent med en rase er å møte individer, snakke med oppdrettere. Man kan få litt feil inntrykk av å bare lese

[Krelise]

Jeg har en pinscher hannhund på drøye 2 1/2 år. Han har i oppveksten vært en piper, og ja, det kan drive en stakkar til vanvidd Men når det er sagt har jeg inntrykk av at han har vært en av de verre på det området. Ikke alle er slik. Nå som han er voksen har han blitt mye bedre. Pipingen har helt klart en sammenheng med stress (på min hund i hvert fall) og nå som hormonene har roet seg stresser han mye mindre, og piper dermed mindre.

Han bjeffer til gjengjeld svært lite, kun litt varsling når det kommer besøk og på enkelte lyder. Så gneldring eller bjeffing på folk og fe har aldri vært et problem for oss.

Jeg har ingen erfaring med dober, men etter det jeg har hørt har jeg samme inntrykk som de andre i tråden her om forskjeller/likheter mellom de to rasene.

Sånn generelt er de herlige, glade og våkne hunder som er med på det meste så lenge ambisjonene ikke er konkurrering på høyt nivå

[Snøfrost]

Jeg kjenner bare en Pinscher, men hun er ingen "piper".

Hun varsler veldig, veldig lite, og ofte først når eier reagerer.

Men hun er reservert og nærmest umulig å få tatt på av fremmede. Ikke redd reservert, men uinteressert + virker ikke til å like fysisk kontakt av fremmede.

[simira]

Joda, noen pinschere kan pipe vettet av en, spesielt i unghund-alder. Men de er ikke noe i nærheten av doberman, altså.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke pinchern er mere populær jeg. Små hunder uten å være småhunder og de ser ut som skikkelige hunder med en fornuftig kropp, enkel pels, enkle hunder som krever lite, men kan være med på det meste. Desverre er en del ganske usikre av seg og en del har mye piping da. Min erfaring med pinchern er at de er veldig mye mindre krevende hunder enn dobbermann. At de er halve vekta gjør dem jo ganske mye enklere å håndtere også

Jeg passa Uva en uke, og hørte ikke et eneste pip unntatt når jeg dro henne med på tur i kalde løssnøen utenfor sti Men det var missfornøyd/sutre pip, ikke irriterende stresspiping. Her varsla hun ikke heller, men det kan jo være fordi jeg har en ganske selvsikker hund som tar seg av den biten her. Men som Malinck sier, hun er ikke spesielt tøff, og hun er ikke alene i rasen om å ikke være det.

Har pincherklubben noen plan/tanker om hvordan man skal få bort usikkerheten på dem?

[simira]

Jeg synes ikke usikkerhet er et typisk trekk ved pinscheren? Vet ikke hvor mange du har møtt (jeg har ikke mer enn 6-7 stk jeg har møtt siste året eller så, men flere tidligere da jeg var med på treff i klubben). Noen av dem kan riktignok være det, og igjen har man dette med usikkerhet kontra reserverthet og hvordan man tolker det da.

Men jeg synes folk har blitt flinke på å mh-teste hundene sine, og klubben er flinke med helsespørsmål på rasen. Enkle hunder vil jeg dog ikke si de er, de er rimelig aktive og krevende i unghundtiden. Jeg er veldig glad jeg endte med dsg og ikke pinscher den første gangen. Men sammenlignet med doberman igjen, så vil de kanskje oppfattes som enkle.

[Cloudberry]

*klippe langt innlegg*

Jeg kjenner igjen alt du har fått fortalt her Og ser heller ikke så store motsetninger til det andre skriver, bortsett fra at noen kan pipe mye. Men her er vel stikkordene "noen" og "kan". Uva pep litt som valp, men hun fikk null og niks respons på det, og slutta av seg selv. Jeg antar at om hun hadde vært en utprega piper, som Pax har vært, hadde det ikke hatt så mye å si hva vi gjorde, vi var vel kanskje heldige med komboen hund og korrekt respons fra vår side.

Jeg har sittet rundt pinscherringen noen ganger sammen med Krelise, og selv om vi ikke har veldig mange eksemplarer av rasen på utstillinger i Trøndelag, så danner man seg jo et visst inntrykk. Pax er litt sånn "ekstremvariant" av piper (selv om han er stille mer enn han piper da, rett skal være rett ), og et par andre piper littegrann iblant, ellers har jeg hørt lite piping. På samme vis er Uva den mest reserverte pinscheren av de jeg har sett tror jeg. Hun kan snuse på en fremmed om hun inviteres til å hilse, men lukter han/hun ikke noe godteri, er det uinteressant Har de godis derimot, kan hun godt feks sitte på kommando og vie personen oppmerksomhet. Men, skulle denne personen finne på å gjøre noe rart, en brå bevegelse med litt lyd feks, da skvetter hun og vil unna. Pax for eksempel, er Uva sin rake motsetning, han elsker folk og fins ikke reservert. Jeg og Pax har klina mye vi

Uva varsler når det kommer folk inn i huset, men som regel med ett bjeff. Hører hun noen ute på plassen knurrer hun. Er vi i hagen kan hun bjeffe på hunder som går forbi, men det er slett ikke alltid. Men jeg kjenner også en pinscher som bjeffer mye når han først bestemmer seg for at dette området er hans, og det skal passes på.

Som sagt har jeg ikke mye erfaring med dobermann, jeg har bare inntrykk av at de har mye av samme gemyttet, men er mer ekstreme i alle retninger.

Jeg er enig med Therese, jeg forstår ikke hvorfor de ikke er mer populære. De er nok hakket mer krevende enn det jeg vil beskrive som "lite krevende", Uva kan plage vettet av oss (og/eller Sita..) om hun har hatt for lite aktivitet. Nå har hun nettopp "våkna" av innbildten sin, og det merkes. Men hun krever på ingen måte mye aktivisering. Hun er en lojal, hengiven, kosete, allsidig og energisk hund

Det er kanskje blitt lagt for mye vekt på rasens mindre ønskelige egenskaper som kan dukke opp hos noen, men som på ingen måte er fellesnevner for alle individene? Da tenker jeg på piping, overdreven reserverthet og varsling/vokt.

Igjen, jeg ønsket meg en noe reservert hund som også er litt vakthund, så det er ikke uønsket hos meg. Hadde Uva hatt noen hakk bedre selvtillit, hadde hun vært den perfekte hunden for meg.