Gå til innhold
Hundesonen.no

Er øreteiping/utstilling juks?


Ane
 Share

Recommended Posts

Det der er jo bare supersjarmerende!

For meg kommer det litt an på rasen egentlig. Amstaff med "tulleører" gjør ingen verdens ting, men jeg tror ikke Casper hadde kledd det... samme med tolleren til venninnen min, jeg prøvde å få henne til å tape, men det fikk hun aldri gjort, så nå går hun stort sett rundt med ører som er brettet. Jeg synes ikke det er særlig pent for å være ærlig, og det gjør innmari mye med utrykket til hunden altså. Men hadde det ene øret stått opp som på Charlie hadde det bare vært sjarmerende. Det har noe med hvordan ørene legger seg "feil" og.

Jeg tror egentlig det handler om hvor involvert man er i rasen. Det er veldig utbredt å tape ører på amstaff, veldig utbredt. At det var vanlig å gjøre var egentlig eneste grunnen til at jeg tapet ørene på min første amstaff. Ironisk nok var det vel det eneste komplimentet hun fikk på eksteriøret sitt (fra utstillingsfolket), at hun hadde flotte ører og ørestilling. :P

3011481260_7eb5e567c1_z.jpg?zz=1

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva er poenget med å fake og skjule ting på hunden på utstilling? Hvis jeg drar på utstilling er det fordi jeg ønsker en eksperts evaluering av hunden min målt opp mot rasestadard, og da er det helt u

For det der er ikke bittelitt snevert liksom :rolleyes2: For Smula, Willy, Blaze og alle de andre som vinner litt gjør det bare fordi vi er så flinke til å skjule feilene deres, og har ingenting med

Jeg trur årsaken til at "øreteiperne" reagerte med full ild her nå, er måten du spør på. Du spør ikke hvorfor ører teipes, du spør hvorfor det er greit, og legger dermed premisset om at det ikke er gr

Ja, det er selvsagt det det handler om. Konkurransedelen av utstilling. Men om den blir tatt så langt at man fikser og trikser og faker og skjuler, så kan vel evalueringsbiten miste sin funksjon og verdi også? På sikt altså? For hva betyr vel sløyfene når man ikke vet om det er hunden som helhet som er bedømt?

Det er litt retoriske spørsmål altså, det er ikke skjult kritikk. Jeg er ikke inn i greiene, men har lært mye her på sonen.

Det gjør faktisk det. Om man taper ører, farger pigmentløse flekker, trekker doble tenner, setter inn silikontestikkel etc, så faker man jo ting som overhode ikke vil vises positiv i avl.

Åja, så det har ikke noe å si på sjansen for å få "riktige" ører på valper, om man parrer to med "riktige" eller to med "tapet riktige"? :)

Sannsyneligheten for å få valper med korrekte ører er større om man avler på hunder med korrekte ører. Dersom alle taper, så avler man jo videre på feilstilte ører tross alt. Det blir som om du har en enorm stor nese. Selv om du opererer den til å bli liten å fin, så kan dine barn fortsatt få den enormt store nesa. :P

Og nå trenger jeg litt orakel hjelp. Hvordan i ******* koker jeg ris!! Jeg måler opp riktig mengde ris og vann, men går jo tom for vann før de 20 min er gått.... HJELP!! Hvor mye skal plata stå på eksmpel? 1? 2? 3? WHAT???

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er klart at det er oppdrettere som er ansvarlige for de kombinasjoner de gjør, men jeg føler ikke at det var helt det jeg spurte om.

Pippin&Symra skrev at hunder med feil blir luket ut i utstillingsringen av dommerne, og da lurte jeg litt på kvalitetssikringen rundt det.

Jeg tenker at det må være et symptom på noe når vi føler vi må micromanage hundens skjønnhet på dette nivået, det er jo unektelig ganske ekstremt for en som ikke er inn i aktiviteten, jeg er bare litt usikker på hva det er et symptom på. :P Kanskje vi er så heldige at raseavlen har kommet så langt at det er så små variasjoner som skiller bra kontra ikke bra? Jeg vet ikke.

RRaseklubbene arrangerer jo dommerseminarer med ujevne mellomrom, hvor dommerne blir skolerte i hva som er bra og ikke basert på rasestandarden. Det er jo den som er malen for både premiering og avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt som dømmes av mennesker og kan tolkes til en viss grad vil jo alltid ha slingringsmonn og rom for feil og diskusjoner. Utstilling.. Jeg er ikke imot det, men det er vel ting som kan bli bedre.

På boerboel også, som ikke dømmes som i FCI men etter "poengskala" for de forskjellige delene er det jo også store diskusjoner om det fungerer eller ikke. Nettopp på grunn av at folk tolker og prioriterer forskjellig. Tror det aldri vil bli noen 100% rettferdig utstilling hvor alle kommer og går med smilefjes. Dessuten vil konkurranse alltid sørge for juks, i større og mindre grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

RRaseklubbene arrangerer jo dommerseminarer med ujevne mellomrom, hvor dommerne blir skolerte i hva som er bra og ikke basert på rasestandarden. Det er jo den som er malen for både premiering og avl.

Joda, det er ok. Men jeg lurer på hva som er kvalitetssikringen rundt at dommere plukker ut hunder som det jukses/fakes/skjules med. Det var der jeg tolket Pippin&Symra, men det kan hende jeg tolket henne feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannsyneligheten for å få valper med korrekte ører er større om man avler på hunder med korrekte ører. Dersom alle taper, så avler man jo videre på feilstilte ører tross alt. Det blir som om du har en enorm stor nese. Selv om du opererer den til å bli liten å fin, så kan dine barn fortsatt få den enormt store nesa. :P

Ja, da var det jo som jeg tenkte. Og da skjønner jeg ikke helt greia tror jeg :) Da må det jo være bedre å avle på "riktige" ører, enn ører som er teipa "riktig"? *Gruble*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det er ok. Men jeg lurer på hva som er kvalitetssikringen rundt at dommere plukker ut hunder som det jukses/fakes/skjules med. Det var der jeg tolket Pippin&Symra, men det kan hende jeg tolket henne feil.

Dommerkonferansene - der skal dommerne lære hva som er rett og feil. Svært mange dommere er eller har vært oppdrettere selv også, og kan triksene som utstillere benytter seg av. Alt vil de ikke gjennomskue, dommere er ikke ufeilbarlige og noen av dem er veldig overfladiske i bedømmingen også. Det er derfor en oppdretter ikke kan avle ukritisk basert på utstillingsresultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da var det jo som jeg tenkte. Og da skjønner jeg ikke helt greia tror jeg :)

Greia er at folk vil vinne på utstilling. Jo, og sørge for at de faktisk orker å leve med hunden. (Sorry, Lill, jeg bare måtte. :D)

Takk. :ahappy: Da er det jo alt for lite vann i følge oppskriften, for det var 3 dl ris og 4.5 dl vann... :P

Gjør som jeg, kjøp Toro Villris. Den kommer i posjonspakker som du legger i kokende vann i tjue min og presto! god ris som du bare rister ut av posen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

188479_10151286679537527_966616363_n.jpg

Bør jeg bekymre meg? :aww:

Neida, han skal være sånn, han :ahappy:

Mari and 2ne, sittin' in a tree. K I S S I N G... :D

:kiss: :kiss:

Og jeg orker virkelig ikke en "jeg syns det er juks og tull med utstilling"-diskusjon igjen. Greit, da syns dere det, good for you, da dropper dere å dra på utstilling. Enkelt og greit, på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommerkonferansene - der skal dommerne lære hva som er rett og feil. Svært mange dommere er eller har vært oppdrettere selv også, og kan triksene som utstillere benytter seg av. Alt vil de ikke gjennomskue, dommere er ikke ufeilbarlige og noen av dem er veldig overfladiske i bedømmingen også. Det er derfor en oppdretter ikke kan avle ukritisk basert på utstillingsresultater.

Veldig snål og innfløkt rettferdiggjørelse av noe som så utrolig enkelt kunne løst seg både bedre og mer rettferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:kiss: :kiss:

Always, bebbe! :kiss:

Og jeg orker virkelig ikke en "jeg syns det er juks og tull med utstilling"-diskusjon igjen. Greit, da syns dere det, good for you, da dropper dere å dra på utstilling. Enkelt og greit, på en måte.

Ja, men vi må nesten få diskutere det, 2ne. Du trenger jo ikke være med. Jeg har ingen interesse av å delta på utstilling, men jeg synes alikevel det kan være interessant å diskutere.

Iallfall fram til Marimannen kommer hjem og jeg får noen å skravle med. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg orker virkelig ikke en "jeg syns det er juks og tull med utstilling"-diskusjon igjen. Greit, da syns dere det, good for you, da dropper dere å dra på utstilling. Enkelt og greit, på en måte.

Eller dra på utstilling uten et mål om å skjule feilene på bikkja og faktisk få den bedømt etter hvordan den ser ut?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari and 2ne, sittin' in a tree. K I S S I N G... :D

Sonens Bad Asses :lol:

Feks. på mops, som det på meg virker som om man teiper alle valper? :) Vil det ikke bli slik at alle avler på hunden som egentlig har "feile" ører, men så korrigerer man dem i rett rettning? Da vil man jo bare måtte teipe og teipe i all tid fremover, istedet for å avle på hunder med "riktige" ører, og dermed med større sannsynlighet få valper med "riktige" ører også?

Det er vel litt sånn som Lill nevner tenker jeg - at ører egentlig er en så ubetydelig del av det som handler om eksteriør, og det er så mange andre faktorer som er langt viktigere å ta hensyn til i avlen (blant annet helse og mentalitet), at ører blir nedprioritert som avlskriterium. Dermed taper man ørene for å få dem korrekt slik at man slipper å ta store hensyn til dette OGSÅ i avlen.

Helt enig i at ingen hunder er perfekte, men hvor er avlsverdien i en bedømming om hunden ikke måles som helhet, med hud og hår? Jeg synes dens imperfeksjoner også skal bli bedømt, ellers er det ikke lenger en bedømming i mine øyne, men en konkurranse i hvem som er flinkest til å skjule feil. Dette er vanskelig for meg å forstå.

Vi som driver med utstilling litt mer enn bare for å få en bedømmelse eller to på bikkja som man ønsker å sette valper på en gang, må vel kanskje stikke fingeren i jorda og innse at utstilling ER konkurranse, konkurranse og konkurranse. Vi vil gjerne merittere hundene, få titler, heder og ære, og DA gjør man det beste ut av den hunden man har fått. Utstillingens betydning som avlsverktøy har nok for lengst utspilt sin rolle, og konkurranseaspektet har overtatt. Dessverre - men artig nok for oss som er konkurransemennesker og litt shallow og synes det er stas å kunne skryte av stadig nye titler på den håpefulle :lol:.

Forøvrig liker jeg veldig godt de dommerne som gir min hund en bedømmelse der jeg kjenner igjen bikkja - og stort sett gjelder det svært mange dommere i mitt tilfelle iallefall. De fleste dommerne påpeker det som er svakhetene til hunden - og styrkene - og til tross for diverse ting som kunne vært bedre, så går dyret hen og vinner - kanskje fordi jeg er flink til å stelle pelsen (men den skjuler ikke kort hale, steil skulder, kort snute, dårlige tenner....) og vise fram hunden til sin fordel (og hunden elsker å vise seg selv i tillegg - det kommer selvsagt også som et pluss i konkurransesammenheng - det ER lettere å sette fram en hund som stolt viser seg fram i godt driv, framfor bikkja som går med hodet ned og luffer rundt i ringen...).

Fyr i ovnen - og jeg er himla fornøyd med livet akkurat nå :D.

Redigert bort en quote fra Mari fordi jeg ikke skulle svare på den... :)

Endret av Siri
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg har brukt å gjøre, men nå får også hundene litt ris, så det går mer av det. Så da kjøpte jeg vanlig ris i dag med godt mot, men fant ut at jeg var fortsatt urbrukelig til å koke ris. Seriøst. Jeg kan lage ufattelig mye mat, men ris? Nop. :P

Egentlig burde jeg ikke kunne ha levd med Noomi. Hun har knekk på øret sitt. :cry:

Jeg klarer heller aldri ris! :(

Hahaha :P Nora har sikkert mange kosmetiske feil, men for meg er hun verdens beste uansett hvordan hun ser ut. Det kunne ikke falle meg inn å mene noe annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en oppgave for oppdretterne - og oppdrettere er ikke like. Noen avler jo på diskvalifiserende feil også, eller sjuke hunder. Andre igjen avler kun med formålet å betale for et nytt kjøkken...

Eller for å betale bryllup... (jepps, vet om de som har sagt det, men ble visst for lite valper og bryllupet utsatt...) :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt så ekstremt mye ustabilitet i livet mitt, og flyttet så ekstremt mye rundt, og hoppet litt fra studie til studie og livsplan (på tre år flyttet jeg hjem til Norge, tilbake til Canada, og tilbake til Norge). Nå er jeg veldig sikker på at har valgt rett studie, men det er liksom "resten" av livet jeg føler ikke faller helt på plass. Hadde sett frem til å kunne satse litt på det med hund, og plutselig blir jeg hundeløs. Og nå som det først er bestemt at Aisha skal dra er det så enormt mye problemer med importpapirer at det bare trekker ut. Det pluss litt annet meningsløst småtteri, som jeg gjerne skulle visst litt sikrere. :(

Og så knallflink du er på å gå tur!

Ikke sant... Skjedd mye til deg i det siste! Jeg vil det skal ordne seg for deg nå så du kan slappe av og heller glede deg til tiden fremover! :)

Og såååå måååå jeg bare si meg enig med Mari og Ane.. Sånn uten å lage mer diskusjon utover det.. Bare en liten tanke jeg har er at man er så inni hampen fastsatt på denne standarden.. HUnder er dyr, dyr utvikler seg. De forandrer pels, de forandrer farge og fysikk. Hvorfor kan vi ikke bare la de forandre seg uten å måtte tviholde på denne standarden? Joda jeg forstår det egentlig, men det irriterer meg :P

Ble ikke noe kjekse på meg..! Æsj.. Har skikkelig sukkerdilla...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med utstilling ble borte når det ble en konkurranse der man kunne oppnå premier og titler, isteden for bare en kvalitetsbedømmelse og kritikk.

Det var det jeg hadde å si om den saken. Selv har jeg såpass konkurranseinstikt, at om jeg først skulle stilt en hund, så hadde jeg gjort hva enn jeg kunne for å skjule svakhetene og fremme styrkene! Det samme gjør jeg på en måte når jeg går lydighet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Always, bebbe! :kiss:

:heart:

Ja, men vi må nesten få diskutere det, 2ne. Du trenger jo ikke være med. Jeg har ingen interesse av å delta på utstilling, men jeg synes alikevel det kan være interessant å diskutere.

Men hvorfor? Hvis du allikevel mener at det bare er juks og fanteri, og dommere ikke kan se gjennom jukset og oppdrettere er så kørka at de ikke skjønner det at en hund med feilstilte ører avler feilstilte ører, så er det strengt tatt ingenting å diskutere?

Eller dra på utstilling uten et mål om å skjule feilene på bikkja og faktisk få den bedømt etter hvordan den ser ut?

Det er begrensa hvor mye feil man får skjult på en hund. Selv om jeg prøver å stille opp Nora sånn at hun ikke ser ut som om hun holder på å drite på seg fordi hun er overvinkla bak og steil i fronten, så betyr ikke det at det ikke er synlig, det betyr ikke at dommeren ikke ser det, og det betyr ihvertfall ikke at jeg ikke er klar over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer heller aldri ris! :(

Hahaha :P Nora har sikkert mange kosmetiske feil, men for meg er hun verdens beste uansett hvordan hun ser ut. Det kunne ikke falle meg inn å mene noe annet :)

Godt vi er fler. :lol:

Nå har jo jeg brukshunder, så jeg er ikke så nøye med ører og slikt. Så lenge de klarer å karre til seg en "Good" er jeg evig fornøyd. For meg henger et cert i bruks så uendelig mye høyere enn alskens titler i utstilling. Men. Dersom jeg eksempel kjøper meg mudi igjen, eller en annen utstillingshund, så hadde jeg sikkert brydd meg litt mer om utseende.

Men som Siri sier, utstilling er konkurranse nå. Avlsmessig så trur jeg mange oppdrettere er vel så gode til å bedømme eksteriøret til en hund, som en del av dommerne (så sant de ikke rammes av kennelblindhet....). I tillegg til at subjektive meninger kommer inn. Noen vil ha hunder opp mot max størrelsen, noen vil ha de mindre etc etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er begrensa hvor mye feil man får skjult på en hund. Selv om jeg prøver å stille opp Nora sånn at hun ikke ser ut som om hun holder på å drite på seg fordi hun er overvinkla bak og steil i fronten, så betyr ikke det at det ikke er synlig, det betyr ikke at dommeren ikke ser det, og det betyr ihvertfall ikke at jeg ikke er klar over det.

Ja, det er det vel. Jeg er ikke noe super utstiller, så jeg har ikke satt meg inn i hva man kan skjule og ikke, så jeg vet ikke helt.

Men jeg vil gjerne presisere at jeg har stilt en del selv, vorstehhundene, og har veldig lyst på en "stillerase"(i tillegg til lp) neste gang. Så jeg er absolutt ikke imot utstilling. Bare når det blir for ekstremt, og premiene til hunden betyr mer for en enn selve hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er greit, men det er forsatt så "viktig" for dem, at de teiper dem "med en gang de er ploppa ut" etterpå :)

Nettopp fordi i utstillingsringen vil korrekte ører være et konkurransefortrinn - og fordi man ikke ser hensikten med å OGSÅ ta hensyn til ørene i avlen når det er så mye annet å ta hensyn til, så taper man ørene for at iallefall de skal se nogen lunde riktige ut. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få til å forklare det noe bedre, egentlig... :)

Nå har jo jeg brukshunder, så jeg er ikke så nøye med ører og slikt. Så lenge de klarer å karre til seg en "Good" er jeg evig fornøyd. For meg henger et cert i bruks så uendelig mye høyere enn alskens titler i utstilling. Men. Dersom jeg eksempel kjøper meg mudi igjen, eller en annen utstillingshund, så hadde jeg sikkert brydd meg litt mer om utseende.

Men samtidig er det svært få forunt å greie å karre til seg et cert i bruks - hvor mange ulike hunder får tildelt et brukscert i løpet av et år liksom? Hvilke raser er det som figurerer i toppen? For alle andre raser som kanskje ikke får eiere som orker å trene så mye som det kreves for å oppnå slike meritter, så kan det være en ok gulrot å oppnå titler, heder og ære på annet vis (og der kommer man inn på dette med å kanskje kunne tildele titler også i lavere klasser innen bruks/lp - som viser at hundene faktisk har greid å oppnå visse resultater selv om de ikke ligger på nivå med et brukscert :)).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...