Gå til innhold
Hundesonen.no

Nerver i konkurransesammenheng

Guest Christine

Av Guest Christine,
i Hundeprat

 Share

Recommended Posts

Guest Christine

Guest Christine

Skrevet
Skrevet

Er det noen soniser som har tips til hvordan man kan få nervene under kontroll i konkurransesammenheng?

Debuten med bikkja er rett rundt hjørnet, og jeg er allerede skitnervøs!

Jeg har alltid vært nervøs i slike sammenhenger, både når det gjelder hest og hund. Jeg vet så godt at dette smitter over på bikkja, og han fortjener å ha en fører som tar kontrollen og sier at dette går bra!

Jeg er ikke redd for å drite oss ut, jeg er ikke redd for å bli diskvalifisert. Jeg har bare kroppen full av nerver og lopper i blodet som gjør meg sinnsykt så stressa og sosete.

Tror dette kan ha noe med at jeg ikke liker at "alle" blikkene er rettet mot oss, er en smule sjenert og skulle helst konkurrert uten at noen andre enn dommeren så på.. :fear:

Tips for å roe nervene og for å temme loppene mottas med stor takk!

MarieR Grand Master

MarieR

Skrevet
Skrevet

Ikke tenk forventninger - tenk at du og Vegas (regner jeg med) skal gå inn i ringen og ha det gøy. Varm opp med litt lek, det gjør at jeg slapper mer av i alle fall :P Jeg trodde også jeg kom til å fokusere veldig på publikum, men så snart jeg gikk inn i ringen, var det liksom bare meg, hunden og dommeren, og det var mye enklere å ignorere publikum enn hva jeg hadde trodd. :)

Ta en joggetur før dere drar til stevneområdet, så får dere litt utløp for energi begge to :P enklere å konsentrere seg og fokusere på oppgaven da :)

Agility dere skal konkurrere i? :)

Guest Christine

Guest Christine

Skrevet
Skrevet

Jeg gir bikkja(og hesten) til noen andre, og går helst min vei bare, jeg :lol:

Hehe, prøvd det samme. Fungerer helt til vi er nestemann. Også vil jeg jo forberede med med bikkja, vi er jo tross alt sammen om det.

Ikke tenk forventninger - tenk at du og Vegas (regner jeg med) skal gå inn i ringen og ha det gøy. Varm opp med litt lek, det gjør at jeg slapper mer av i alle fall :P Jeg trodde også jeg kom til å fokusere veldig på publikum, men så snart jeg gikk inn i ringen, var det liksom bare meg, hunden og dommeren, og det var mye enklere å ignorere publikum enn hva jeg hadde trodd. :)

Ta en joggetur før dere drar til stevneområdet, så får dere litt utløp for energi begge to :P enklere å konsentrere seg og fokusere på oppgaven da :)

Agility dere skal konkurrere i? :)

Har aldri forventinger til slike, jeg vet bare at jeg blir veldig fornøyd om vi kommer oss igjennom! Fungerer å leke og koble av litt, men så er vi plutselig nestemann og da bygger stresset seg skikkelig opp. Joggetur kan være smart ja! Får jeg kvittet meg med litt rastløshet, og får bikkja litt mer sliten. Får prøve det.

Ikke agility nå nei. Satser på det utover 2013 :)

Edit:

Tyggis er greit, da synes eg nervene smitter mindre over på hunden. Ellers, hold deg i bevegelse, og rist av deg nervene før du går i ringen :)

Prøver å stå minst mulig i ro, men det bygger seg bare mer og mer opp.

Jeg merker at jeg presterer dårligere på kurs/trening hvis jeg vet at de andre står å følger med. Da bruker jeg lite stemme, små bevegelser og prøver å gjøre meg så liten som mulig.

Anette Grand Master

Anette

Skrevet
Skrevet

Siste konkurranse så fokuserte jeg ekstremt på å puste. Jeg trakk lufta godt ned i magen og pustet ut. Det hjalp. Og jeg vet hva du mener med når folk ser på :-P men er jo prima trening egentlig.

  • Like 1
Teserere Grand Master

Teserere

Skrevet
Skrevet

Er det lydighet?

Det som har hjulpet meg er å sette små mål hver gang, istedet for å tenke at jeg skal få opprykk har jeg feks hatt som mål å klare noe vi har trent mye på en periode, og ha det gøy. Får vi opprykk er det pluss! Så lenge vi klarer en øvelse uten at Aïda gjør helt feil (selvom jeg ikke er knallfornøyd) så roser jeg henne, det smitter over på meg og. Smile! Puste godt med magen. Tenke før jeg gjør. Når dommeren sier noe, fordøy det et sekund eller to. Og mengdetrening! Stevne, stevne, stevne!

Guest Christine

Guest Christine

Skrevet
Skrevet

Siste konkurranse så fokuserte jeg ekstremt på å puste. Jeg trakk lufta godt ned i magen og pustet ut. Det hjalp. Og jeg vet hva du mener med når folk ser på :-P men er jo prima trening egentlig.

Jeg tror jeg må fokusere på å gå, sånn uten å tryne og slikt :P

Har litt dårlig selvtilitt, så når jeg vet folk ser på begynner jeg alltid å tenke på at de sikkert står å prater om hvor dårlig jeg er osv osv.. Så får prøve å lære meg å stenge de tankene ute.

Er det lydighet?

Det som har hjulpet meg er å sette små mål hver gang, istedet for å tenke at jeg skal få opprykk har jeg feks hatt som mål å klare noe vi har trent mye på en periode, og ha det gøy. Får vi opprykk er det pluss! Så lenge vi klarer en øvelse uten at Aïda gjør helt feil (selvom jeg ikke er knallfornøyd) så roser jeg henne, det smitter over på meg og. Smile! Puste godt med magen. Tenke før jeg gjør. Når dommeren sier noe, fordøy det et sekund eller to. Og mengdetrening! Stevne, stevne, stevne!

Jeg har også satt meg små mål. Gjennomfører vi uten disk er jeg superfornøyd, og alt annet er eventuelt en bonus! Er bare redd jeg blir for stressa, og glemmer meg bort, men håper på det beste!

Prøvde å søke, men fant ikke lignende tema. Takk for link!

kristine m Explorer

kristine m

Skrevet
Skrevet

Jeg blir også veldig spent og nervøs,- for å si det forsiktig-,med en gang det blir snakk om å prestere mens andre skal bedømme. Det hjelper gjerne jo mere man konkurrerer, mengdetrening.... Et lite tips kan være å tenke: Hva er det værste som kan skje? Det står forhåpentligvis ikke om livet...?:) Lykke til! Skal se nervene forsvinner når du kommer igang, da har du grua deg ferdig:-)

Grim Veteran

Grim

Skrevet
Skrevet

Også syntes jeg det er lurt å be om å bli kommandert når man trener! Jeg ble hvertfall veldig stresset av det i starten, og glemte hva som var høyre og venstre og ble derfor bare stiv og måtte tenke lenge og se på henda mine før jeg greide å bevege meg. :lol: Nå som jeg sørger for det regelmessig, går det helt fint. Men blir stressa når jeg nå skal bytte klasse. Det går nok over etter ett par ganger, men regner med det bobler endel før første. Men da må jeg bare, som andre også har sagt, levere fra meg hunden, puste og fokusere på hvilke mål jeg har. Også blir jeg aldri sur om det går dårlig, roser uansett - og tar på egen kappe om noe går skeis. Eventuelt flirer av den heftige belgærn min som blir sliten halveis i programmet. :aww:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
 Share
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • simira
      Hund og katt sammen

      Av simira · Skrevet

      Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Lovise
      Hund og katt sammen

      Av Lovise · Skrevet

      Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Lovise
      Hund og katt sammen

      Av Lovise · Skrevet

      Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Pillager
      Valg av valpekurs

      Av Pillager · Skrevet

      Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Pillager
      Valg av valpekurs

      Av Pillager · Skrevet

      Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...