Gå til innhold
Hundesonen.no

Nerver i konkurransesammenheng


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

Er det noen soniser som har tips til hvordan man kan få nervene under kontroll i konkurransesammenheng?

Debuten med bikkja er rett rundt hjørnet, og jeg er allerede skitnervøs!

Jeg har alltid vært nervøs i slike sammenhenger, både når det gjelder hest og hund. Jeg vet så godt at dette smitter over på bikkja, og han fortjener å ha en fører som tar kontrollen og sier at dette går bra!

Jeg er ikke redd for å drite oss ut, jeg er ikke redd for å bli diskvalifisert. Jeg har bare kroppen full av nerver og lopper i blodet som gjør meg sinnsykt så stressa og sosete.

Tror dette kan ha noe med at jeg ikke liker at "alle" blikkene er rettet mot oss, er en smule sjenert og skulle helst konkurrert uten at noen andre enn dommeren så på.. :fear:

Tips for å roe nervene og for å temme loppene mottas med stor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke tenk forventninger - tenk at du og Vegas (regner jeg med) skal gå inn i ringen og ha det gøy. Varm opp med litt lek, det gjør at jeg slapper mer av i alle fall :P Jeg trodde også jeg kom til å fokusere veldig på publikum, men så snart jeg gikk inn i ringen, var det liksom bare meg, hunden og dommeren, og det var mye enklere å ignorere publikum enn hva jeg hadde trodd. :)

Ta en joggetur før dere drar til stevneområdet, så får dere litt utløp for energi begge to :P enklere å konsentrere seg og fokusere på oppgaven da :)

Agility dere skal konkurrere i? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg gir bikkja(og hesten) til noen andre, og går helst min vei bare, jeg :lol:

Hehe, prøvd det samme. Fungerer helt til vi er nestemann. Også vil jeg jo forberede med med bikkja, vi er jo tross alt sammen om det.

Ikke tenk forventninger - tenk at du og Vegas (regner jeg med) skal gå inn i ringen og ha det gøy. Varm opp med litt lek, det gjør at jeg slapper mer av i alle fall :P Jeg trodde også jeg kom til å fokusere veldig på publikum, men så snart jeg gikk inn i ringen, var det liksom bare meg, hunden og dommeren, og det var mye enklere å ignorere publikum enn hva jeg hadde trodd. :)

Ta en joggetur før dere drar til stevneområdet, så får dere litt utløp for energi begge to :P enklere å konsentrere seg og fokusere på oppgaven da :)

Agility dere skal konkurrere i? :)

Har aldri forventinger til slike, jeg vet bare at jeg blir veldig fornøyd om vi kommer oss igjennom! Fungerer å leke og koble av litt, men så er vi plutselig nestemann og da bygger stresset seg skikkelig opp. Joggetur kan være smart ja! Får jeg kvittet meg med litt rastløshet, og får bikkja litt mer sliten. Får prøve det.

Ikke agility nå nei. Satser på det utover 2013 :)

Edit:

Tyggis er greit, da synes eg nervene smitter mindre over på hunden. Ellers, hold deg i bevegelse, og rist av deg nervene før du går i ringen :)

Prøver å stå minst mulig i ro, men det bygger seg bare mer og mer opp.

Jeg merker at jeg presterer dårligere på kurs/trening hvis jeg vet at de andre står å følger med. Da bruker jeg lite stemme, små bevegelser og prøver å gjøre meg så liten som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lydighet?

Det som har hjulpet meg er å sette små mål hver gang, istedet for å tenke at jeg skal få opprykk har jeg feks hatt som mål å klare noe vi har trent mye på en periode, og ha det gøy. Får vi opprykk er det pluss! Så lenge vi klarer en øvelse uten at Aïda gjør helt feil (selvom jeg ikke er knallfornøyd) så roser jeg henne, det smitter over på meg og. Smile! Puste godt med magen. Tenke før jeg gjør. Når dommeren sier noe, fordøy det et sekund eller to. Og mengdetrening! Stevne, stevne, stevne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Siste konkurranse så fokuserte jeg ekstremt på å puste. Jeg trakk lufta godt ned i magen og pustet ut. Det hjalp. Og jeg vet hva du mener med når folk ser på :-P men er jo prima trening egentlig.

Jeg tror jeg må fokusere på å gå, sånn uten å tryne og slikt :P

Har litt dårlig selvtilitt, så når jeg vet folk ser på begynner jeg alltid å tenke på at de sikkert står å prater om hvor dårlig jeg er osv osv.. Så får prøve å lære meg å stenge de tankene ute.

Er det lydighet?

Det som har hjulpet meg er å sette små mål hver gang, istedet for å tenke at jeg skal få opprykk har jeg feks hatt som mål å klare noe vi har trent mye på en periode, og ha det gøy. Får vi opprykk er det pluss! Så lenge vi klarer en øvelse uten at Aïda gjør helt feil (selvom jeg ikke er knallfornøyd) så roser jeg henne, det smitter over på meg og. Smile! Puste godt med magen. Tenke før jeg gjør. Når dommeren sier noe, fordøy det et sekund eller to. Og mengdetrening! Stevne, stevne, stevne!

Jeg har også satt meg små mål. Gjennomfører vi uten disk er jeg superfornøyd, og alt annet er eventuelt en bonus! Er bare redd jeg blir for stressa, og glemmer meg bort, men håper på det beste!

Prøvde å søke, men fant ikke lignende tema. Takk for link!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også veldig spent og nervøs,- for å si det forsiktig-,med en gang det blir snakk om å prestere mens andre skal bedømme. Det hjelper gjerne jo mere man konkurrerer, mengdetrening.... Et lite tips kan være å tenke: Hva er det værste som kan skje? Det står forhåpentligvis ikke om livet...?:) Lykke til! Skal se nervene forsvinner når du kommer igang, da har du grua deg ferdig:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også syntes jeg det er lurt å be om å bli kommandert når man trener! Jeg ble hvertfall veldig stresset av det i starten, og glemte hva som var høyre og venstre og ble derfor bare stiv og måtte tenke lenge og se på henda mine før jeg greide å bevege meg. :lol: Nå som jeg sørger for det regelmessig, går det helt fint. Men blir stressa når jeg nå skal bytte klasse. Det går nok over etter ett par ganger, men regner med det bobler endel før første. Men da må jeg bare, som andre også har sagt, levere fra meg hunden, puste og fokusere på hvilke mål jeg har. Også blir jeg aldri sur om det går dårlig, roser uansett - og tar på egen kappe om noe går skeis. Eventuelt flirer av den heftige belgærn min som blir sliten halveis i programmet. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...