Gå til innhold
Hundesonen.no

Nerver i konkurransesammenheng


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

Er det noen soniser som har tips til hvordan man kan få nervene under kontroll i konkurransesammenheng?

Debuten med bikkja er rett rundt hjørnet, og jeg er allerede skitnervøs!

Jeg har alltid vært nervøs i slike sammenhenger, både når det gjelder hest og hund. Jeg vet så godt at dette smitter over på bikkja, og han fortjener å ha en fører som tar kontrollen og sier at dette går bra!

Jeg er ikke redd for å drite oss ut, jeg er ikke redd for å bli diskvalifisert. Jeg har bare kroppen full av nerver og lopper i blodet som gjør meg sinnsykt så stressa og sosete.

Tror dette kan ha noe med at jeg ikke liker at "alle" blikkene er rettet mot oss, er en smule sjenert og skulle helst konkurrert uten at noen andre enn dommeren så på.. :fear:

Tips for å roe nervene og for å temme loppene mottas med stor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke tenk forventninger - tenk at du og Vegas (regner jeg med) skal gå inn i ringen og ha det gøy. Varm opp med litt lek, det gjør at jeg slapper mer av i alle fall :P Jeg trodde også jeg kom til å fokusere veldig på publikum, men så snart jeg gikk inn i ringen, var det liksom bare meg, hunden og dommeren, og det var mye enklere å ignorere publikum enn hva jeg hadde trodd. :)

Ta en joggetur før dere drar til stevneområdet, så får dere litt utløp for energi begge to :P enklere å konsentrere seg og fokusere på oppgaven da :)

Agility dere skal konkurrere i? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
  På 11/15/2012 at 11:53 AM, Jankaa skrev:

Jeg gir bikkja(og hesten) til noen andre, og går helst min vei bare, jeg :lol:

Hehe, prøvd det samme. Fungerer helt til vi er nestemann. Også vil jeg jo forberede med med bikkja, vi er jo tross alt sammen om det.

  På 11/15/2012 at 12:02 PM, MarieR skrev:

Ikke tenk forventninger - tenk at du og Vegas (regner jeg med) skal gå inn i ringen og ha det gøy. Varm opp med litt lek, det gjør at jeg slapper mer av i alle fall :P Jeg trodde også jeg kom til å fokusere veldig på publikum, men så snart jeg gikk inn i ringen, var det liksom bare meg, hunden og dommeren, og det var mye enklere å ignorere publikum enn hva jeg hadde trodd. :)

Ta en joggetur før dere drar til stevneområdet, så får dere litt utløp for energi begge to :P enklere å konsentrere seg og fokusere på oppgaven da :)

Agility dere skal konkurrere i? :)

Har aldri forventinger til slike, jeg vet bare at jeg blir veldig fornøyd om vi kommer oss igjennom! Fungerer å leke og koble av litt, men så er vi plutselig nestemann og da bygger stresset seg skikkelig opp. Joggetur kan være smart ja! Får jeg kvittet meg med litt rastløshet, og får bikkja litt mer sliten. Får prøve det.

Ikke agility nå nei. Satser på det utover 2013 :)

Edit:

  På 11/15/2012 at 12:07 PM, Ingidano skrev:

Tyggis er greit, da synes eg nervene smitter mindre over på hunden. Ellers, hold deg i bevegelse, og rist av deg nervene før du går i ringen :)

Prøver å stå minst mulig i ro, men det bygger seg bare mer og mer opp.

Jeg merker at jeg presterer dårligere på kurs/trening hvis jeg vet at de andre står å følger med. Da bruker jeg lite stemme, små bevegelser og prøver å gjøre meg så liten som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lydighet?

Det som har hjulpet meg er å sette små mål hver gang, istedet for å tenke at jeg skal få opprykk har jeg feks hatt som mål å klare noe vi har trent mye på en periode, og ha det gøy. Får vi opprykk er det pluss! Så lenge vi klarer en øvelse uten at Aïda gjør helt feil (selvom jeg ikke er knallfornøyd) så roser jeg henne, det smitter over på meg og. Smile! Puste godt med magen. Tenke før jeg gjør. Når dommeren sier noe, fordøy det et sekund eller to. Og mengdetrening! Stevne, stevne, stevne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
  På 11/15/2012 at 12:40 PM, AnetteH skrev:

Siste konkurranse så fokuserte jeg ekstremt på å puste. Jeg trakk lufta godt ned i magen og pustet ut. Det hjalp. Og jeg vet hva du mener med når folk ser på :-P men er jo prima trening egentlig.

Jeg tror jeg må fokusere på å gå, sånn uten å tryne og slikt :P

Har litt dårlig selvtilitt, så når jeg vet folk ser på begynner jeg alltid å tenke på at de sikkert står å prater om hvor dårlig jeg er osv osv.. Så får prøve å lære meg å stenge de tankene ute.

  På 11/15/2012 at 2:22 PM, Teserere skrev:

Er det lydighet?

Det som har hjulpet meg er å sette små mål hver gang, istedet for å tenke at jeg skal få opprykk har jeg feks hatt som mål å klare noe vi har trent mye på en periode, og ha det gøy. Får vi opprykk er det pluss! Så lenge vi klarer en øvelse uten at Aïda gjør helt feil (selvom jeg ikke er knallfornøyd) så roser jeg henne, det smitter over på meg og. Smile! Puste godt med magen. Tenke før jeg gjør. Når dommeren sier noe, fordøy det et sekund eller to. Og mengdetrening! Stevne, stevne, stevne!

Jeg har også satt meg små mål. Gjennomfører vi uten disk er jeg superfornøyd, og alt annet er eventuelt en bonus! Er bare redd jeg blir for stressa, og glemmer meg bort, men håper på det beste!

  På 11/15/2012 at 2:42 PM, Simira skrev:

Prøvde å søke, men fant ikke lignende tema. Takk for link!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også veldig spent og nervøs,- for å si det forsiktig-,med en gang det blir snakk om å prestere mens andre skal bedømme. Det hjelper gjerne jo mere man konkurrerer, mengdetrening.... Et lite tips kan være å tenke: Hva er det værste som kan skje? Det står forhåpentligvis ikke om livet...?:) Lykke til! Skal se nervene forsvinner når du kommer igang, da har du grua deg ferdig:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også syntes jeg det er lurt å be om å bli kommandert når man trener! Jeg ble hvertfall veldig stresset av det i starten, og glemte hva som var høyre og venstre og ble derfor bare stiv og måtte tenke lenge og se på henda mine før jeg greide å bevege meg. :lol: Nå som jeg sørger for det regelmessig, går det helt fint. Men blir stressa når jeg nå skal bytte klasse. Det går nok over etter ett par ganger, men regner med det bobler endel før første. Men da må jeg bare, som andre også har sagt, levere fra meg hunden, puste og fokusere på hvilke mål jeg har. Også blir jeg aldri sur om det går dårlig, roser uansett - og tar på egen kappe om noe går skeis. Eventuelt flirer av den heftige belgærn min som blir sliten halveis i programmet. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...