Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassere en hund men fortsatt ha noe å si over den?


Petra
 Share

Recommended Posts

Jeg har lest et par omplasseringsannonser i det siste som jeg har stusset litt på. I begge tilfellene ønsker eier å finne et nytt hjem til hunden, men forbeholder seg retten til å treffe/gjøre ting med/bestemme over hunden etterpå. Lurer derfor på om det er bare jeg som synes dette var litt sært?

Den ene hundens eier mente at hunden hadde stor arbeidskapasitet og fortjente å bli trent aktivt med, og ville derfor at den skulle komme til mennesker som ville trene aktivt med den. So far, so good. Men så kom det jeg stusset på: Siden nåværende eier ville fortsette å ha kontakt med hunden ville h*n fortsette å stå som eier av den. Så egentlig var det ikke en reell omplassering, men mer "vil noen passe hunden min på ubestemt tid?

Den neste annonsen var for en hund som var ønsket omplassert til noen som kunne gi den mer enn nåværende eier. Men ny eier måtte være villig til å la hunden være med tidligere eier på utstilling et visst antall ganger i året.

Er det bare jeg som synes det er litt sært å omplassere en hund, men allikevel ønske å ha masse å si over den i ettertid?

Angående den første hunden så tenker jeg at hvis jeg skulle kjøpt meg en hund for å trene aktivt med, ville jeg også ønsket å konkurrere med den, siden jeg ikke gidder å trene uten å ha et mål. Og da måtte jeg vel ha eid den selv for å kunne melde på? Eller, hva om jeg gjør ting annerledes enn opprinnelig eier - skal vi da måtte ha masse diskusjoner om hvordan hunden skulle ha det?

Den andre annonsen ser jeg ikke helt poenget med - hvorfor ikke bare sette ut hunden på en foravtale hvis de ønsker mulighet til å stille den?

Jeg er litt usikker på om denne tråden bryter med noen av forumets regler, siden det sikkert er mulig å finne annonsene hvis man leter. I så fall kan jeg slette de to eksemplene. Synes det var litt vanskelig å forklare problemstillingen uten konkrete eksempler, men det koker vel ned til noe slik som "Er det greit å omplassere en hund samtidig som man ønsker å ha noe å si over den etter at den er gitt bort?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hvis man skal omplassere mister man retten til å bestemme noe som helst, synes jeg. Begge de to eksemplene over minner mer om foravtaler. Jeg hadde ikke gått med på noen av dem :) Jeg har en omplasseringshund, og har mer enn gjerne kontakt med forrige eier (jeg synes bare det er kjempefint at hun er interessert i hvordan hun har det), men jeg hadde ikke synes det var greit at forrige eier skulle fortsette å ha hunden registrert på seg selv, eller ville bruke hunden til noe...

Men jeg ville ikke hatt en hund på foravtale heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/13/2012 at 7:00 PM, Petra skrev:
"Er det greit å omplassere en hund samtidig som man ønsker å ha noe å si over den etter at den er gitt bort?"

Jeg ville aldri tatt over en hund dersom tidligere eier skulle hatt kontakt med hunden i ettertid. Jeg skal ha hund, ikke et ekstra menneske på slep :).

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/13/2012 at 7:11 PM, Siri skrev:

Jeg ville aldri tatt over en hund dersom tidligere eier skulle hatt kontakt med hunden i ettertid. Jeg skal ha hund, ikke et ekstra menneske på slep :).

Få ei venninne med på kjøpet.... Hæh, var du ikke interessert? :shocked: Seriøst ikke? Merkelig. :D

Nei, jeg er helt enig med deg. :sweat:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette er ikke omplassering, dette er rene forvertsavtaler. Dårlige eller gode får folk vurdere selv, men jeg var litt i samme sittuasjon nå for en venninde av meg ville "låne bort" hunden sin på ubestemt tid. Jeg har klart å overtale henne til omplassering, ved å påpeke urimeligheten i at man skal sette bort en hund som skal trenes/brukes for å så ta den tilbake etter feks 6 mnd. Noe annet om det var en ferdigtrent hund, det er langt enklere og mer realt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det ikke bare er jeg som er rar, da :-P

Selv kunne jeg sikkert både vært forvert og passet en hund på ubestemt tid hvis forholdene ellers lå til rette for det. Men da får man være klar på at det er det det er snakk om, OG ha en god skriftlig avtale. Ikke late som man gir bort noe men så gjør man ikke det helt allikevel, liksom.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig..100 % uinteressant å overta hund..der "gammel" eier skal bestemme og styre.

Jeg tror heller ikke det gagner hunden..at den som har hunden ikke skal bestemme.

Enten er man bra nok for hunden eller så er man det ikke

Nei..styr unna slike avtaler...

Men selvfølgelig.. veldig hyggelig hvis "gammel" eier stiller seg til disp om man trenger råd, tips og veiledning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er sært jeg, det er vanskelig og gi fra seg ansvaret over noen man er glad i, at folk ikke vil ha med slikt på 'kjøpet' forstår jeg også, men jeg synes alikevell ikke det er sert og ha det ønsket, eller og prøve seg.

Om jeg tar over en hund så tar jeg også over ansvaret og bestemmelsesretten, men og la gammel eier få hilse på innimellom har jeg ikke noe problem med, jeg hadde sikkert sendt bilder/oppdateringer på mail i ny og ne også (om gammel eier var interessert).

Hundene jeg har omplassert er jo hos venner så jeg får jo truffet dem innimellom og det synes jeg er veldig greit. Hesten havnet hos noen jeg aldrig har snakket med før, men der er jeg innom om jeg er i nabolaget og hun ringer meg om det er noe som skjer, løp, etc. Jeg legger meg ikke borti hva og hvordan de gjør ting, med mindre jeg blir spurt, fordi de er ikke mine lengre, men det er alikevell koselig og få hilse på og se at de har det bra.

Det kan selvfølgelig bli for mye av det gode i noen tilfeller, men så lenge det er på et akseptabelt stadie så synes jeg bare det er fint at gamle eier kan stikke innom, eller vi stikke innom og bare vise frem at hunden har det bra også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er viktig og ha kontakt med gammel eier eller den jeg selger / omplasserer til, men hadde jeg ikke kunne gjøre det jeg vil med hunden uten noen som bestemmer over meg igjen , da hadde jeg ikke giddi så sant det ikke er en foravtale.

Nå har jeg kun kjøpt omplasseringshund, og har en veldig god tone med selger og snakker med henne om hvordan det går- og jeg kan spørre om jeg lurer på noe. Har også solgt en hest til en jeg kommer veldig godt over ens med (ukjent før de prøvde hesten), og for meg som selger da er det viktig at jeg holder meg på avstand så lenge de ikke spør om hjelp e.l, men og dra på besøk og spørre om hvordan det går er naturlig- men der går grensen ved salg i alle fall for meg.

Så jeg synes også dette var spesielt, men hvis man vil gå med på det så er det ens eget valg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å omplassere en hund til et eldre ektepar. Da ønsker jeg å fortsatt stå som medeier, slik at i tilfelle, dersom, hvis, noe skulle skje med dem, vil jeg ha hunden tilbake. Jeg tenker ikke å ta betalt for hunden, og jeg krysser fingre for at han skal leve med dem resten av livet.

Ellers håper jeg at jeg kan få møte dem og hunden hvis jeg er i området, slik jeg har gjort med andre hunder jeg har gitt bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/16/2012 at 10:38 PM, Inu skrev:

Jeg vurderer å omplassere en hund til et eldre ektepar. Da ønsker jeg å fortsatt stå som medeier, slik at i tilfelle, dersom, hvis, noe skulle skje med dem, vil jeg ha hunden tilbake. Jeg tenker ikke å ta betalt for hunden, og jeg krysser fingre for at han skal leve med dem resten av livet.

Ellers håper jeg at jeg kan få møte dem og hunden hvis jeg er i området, slik jeg har gjort med andre hunder jeg har gitt bort.

Man kan selge en hund med forbehold at de kun kan selge den tilbake til deg viss de ikke vil/kan beholde den selv lenger. Om det er juridisk binnende eller ikke i Norge med sånne avtaler i Norge skal jeg ikke si med 100% sikkerhet da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/18/2012 at 12:56 PM, 13de skrev:

Man kan selge en hund med forbehold at de kun kan selge den tilbake til deg viss de ikke vil/kan beholde den selv lenger. Om det er juridisk binnende eller ikke i Norge med sånne avtaler i Norge skal jeg ikke si med 100% sikkerhet da.

Det er ikke juridisk bindene nei

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/18/2012 at 12:56 PM, 13de skrev:

Man kan selge en hund med forbehold at de kun kan selge den tilbake til deg viss de ikke vil/kan beholde den selv lenger. Om det er juridisk binnende eller ikke i Norge med sånne avtaler i Norge skal jeg ikke si med 100% sikkerhet da.

  På 11/18/2012 at 4:08 PM, Kaja-T&A skrev:

Det er ikke juridisk bindene nei

Nei, det er nettopp derfor jeg fortsatt vil stå som deleier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/18/2012 at 4:15 PM, Inu skrev:

Nei, det er nettopp derfor jeg fortsatt vil stå som deleier.

Hei igjen.

Jeg leste tilfeldigvis denne artikkelen i dag og det virker som om det er bindene med en sånn avtale ettersom kjøper ble dømt til å selge hunden tilbake til selgeren som da kunne videreselge den

http://www.dinside.no/890907/ville-avlive-odelagt-hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2012 at 7:28 AM, 13de skrev:

Hei igjen.

Jeg leste tilfeldigvis denne artikkelen i dag og det virker som om det er bindene med en sånn avtale ettersom kjøper ble dømt til å selge hunden tilbake til selgeren som da kunne videreselge den

http://www.dinside.n...ve-odelagt-hund

Det var pga reklamasjon, kjøper ønsket å avlive OG få igjen penga sine, men da fikk heller oppdretter kjøpe den tilbake. En helt annen sak, som i denne artikkelen er meget forenklet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avtalelova gir oss ganske vidt rom for å inngå de mest utrolige avtaler såfremt ikke vilkårene i disse er helt urimelige og forutsatt at partene er ved sine fulle fem når avtalen inngås.

Så spørs det hva som kan regnes som urimelig da, men det blir gjerne subjektivt. Personlig mener jeg visse forbehold i en omplasseringsavtale må være greit. Det er såvidt jeg skjnner helt vanlig feks at gammel eier ønsker å ha et ord med i laget ved evt ny omplassering, sykdom eller avlivning.

Til saken, så er det vel ett fett om man kaller det omplassering eller foravtale, så lenge begge parter er enige om vilkårene. Det er alltids noen som går med på slikt, så hvorfor ikke prve? ;)

Edit; denne er spesielt interessant her;

Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

(Fra Kong Christian den Femtis norske lov (1687), som stadig er å anse som gjeldende..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2012 at 7:39 AM, tulip skrev:

Det var pga reklamasjon, kjøper ønsket å avlive OG få igjen penga sine, men da fikk heller oppdretter kjøpe den tilbake. En helt annen sak, som i denne artikkelen er meget forenklet.

OK, jeg forstår. Det var bare direkte misvisende det jeg leste som artikkelen konkluderte med "...Oslo-kvinnen må dermed selge hunden tilbake til selgeren for et mindre beløp, ettersom avtalen mellom de to sa at selgeren skulle ha førsterett til dette. Hunden får dermed trolig fortsette sitt liv hos sin nye eier."

Det er faktisk veldig mye dårlig journalistikk her om dagen i digitale mediene, mange ganger jeg må lese artikler i både VG og E24 flere ganger for at det skal gi en mening, he he he.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, for det første - om et kjøp ikke finner sted, blir ikke kjøpsloven aktuell i det hele tatt (omplassering, forvertavtaler, slike ting er ikke "kjøp"). For det andre har vi i praksis full avtalefrihet her til lands.

Unntaket, som gjør avtaler ugyldige, er vilkår som kan bety lovbrudd, og brudd på ærbarhet. Men som et utgangspunkt skal vi alltid ha at en avtale er en avtale, den er gyldig og bindende så lenge begge parter har akseptert vilkårene og er ved sine fulle fem og myndige ved avtaleinngåelse.

Samtidig, ang lovbrudd - om et kjøp finner sted, vil der fortsatt være rom for å inngå avtaler som bryter med enkelte av paragrafene i kjøpsloven så lenge ikke disse vilkårene blir urimelige for en av partene.

Det er først når det er snakk om forbrukerkjøp at avtalefriheten virkelig begrenses.

Red;

Anbefaler forøvrig denne: http://www.jusinfo.n...721/839/842/845

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var snakk om kontrakter der det står at oppdretter/selger har førsterett på å kjøpe valp tilbake dersom nye eiere vil selge. Og da har jo et kjøp/salg i alle høyeste grad foregått.

Forbrukerkjøpsloven §3 Innebærer at det ikke er lov til å avtale vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som fremgår av loven. Og ved å ha med i kontrakten at oppdretter har førsterett ved salg kan man si at vilkårene da er ugunstigere for eier av hunden/kjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neei? Ifølge første innlegget her er det snakk om at folk vil omplassere hundene sine, men med vilkår som TS finner merkelige. Jeg ser ikke kjøp/salg i omplassering?

Men her er uansett flere ting som ikke stemmer; forbrukerkjøpsloven gjelder i alle fall ikke ved kjøp og salg mellom privatpersoner. Så havner man gjerne i det vanlige dilemmaet; opptrer en oppdretter i næringsøyemed, eller som privatperson? I det ene tilfellet gjelder forbrukerkjøpsloven, i det andre kjøpsloven. Her vil man nok måtte skille litt på "omsetninga" til den aktuelle oppdretteren. En hobbyoppdretter med et kull annethvert skuddår skal man i alle fall anta at agerer som privatperson.

Forbrukerkjøpsloven begrenser avtalefriheten noe, det stemmer. Kjøpsloven er litt stikk motsatt, der åpnes det i §3 for at bestemmelsene i loven kan omgås ved særskilt avtale.

Dermed; signerer du på en avtale om valpekjøp fra en oppdretter som sier at denne har rett til å plukke inn bikkja vederlagsfritt om du vil omplassere den, ja så er det din postkasse som fylles opp av skjegg den dagen det skjer. Det er ikke et veldig urimelig vilkår (men igjen; subjektivt), og avtalefriheten gir rom for dette - mellom privatpersoner.

Det samme vil gjelde for en avtale om omplassering. All verdens vilkår om besøksrett og medråderett vil ikke gjøre en slik avtale ugyldig, med mindre vilkårene kan sies å være svært urimelige for den ene parten (det bør være relativt ille før man kan påberope seg dette, all den tid man signerer på slike avtaler med åpne øyne).

På generelt grunnlag mener jeg folk ofte er litt for raske til å rope opp om "men det kan da umulig være lov å gjøre slikt!", etter at de med åpne øyne har signert og gyldiggjort en avtale eller kontrakt de ikke gadd å lese gjennom. LES kontraktene før dere signerer, og diskuter eventuelt innholdet før du signerer - ikke etter. Da er det veldig ofte for sent.

Men misforstå meg nå for all del rett. Jeg prøver altså ikke å si her at jeg mener det alltid er rett og rimelig med slike vilkår i kontraktene - bare at de er gyldige når de foreligger, under visse forutsetninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi snakker forbi hverandre.

  På 11/19/2012 at 10:05 PM, jlkm skrev:

Neei? Ifølge første innlegget her er det snakk om at folk vil omplassere hundene sine, men med vilkår som TS finner merkelige. Jeg ser ikke kjøp/salg i omplassering?

Dette startet quoten med, og det er den linjen jeg svarer på:

  På 11/19/2012 at 8:59 PM, jlkm skrev:

Hvorfor ikke? Det skal relativt mye til for at en skriftlig avtale mellom privatpersoner ikke skal kunne regnes som gyldig og bindende.

Det er dette jeg svarer på, da jeg regnet med det var dette du faktisk lurte på.

Altså hvorfor det ikke er juridisk bindende når en person selger en hund, med førserett om å få kjøpe hunden tilbake dersom kjøper ikke kan ha hunden lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...