Gå til innhold
Hundesonen.no

NÅR kan man uttale seg om en rase?


Recommended Posts

Skrevet

Det var en veldig bra test for noen år siden, tror det var på Canis. Kanskje den finnes enda. Man fyller ut en det spørsmål og etter at alt var besvart sto jeg igjen med en eneste rase, som jeg på det tidspunktet ikke kunne tenke meg. Men nå etter å ha vært ivrig engasjert i hundesport og trening et par år til, så har jeg faktisk bestilt valp av denne rasen :-)

For noen år siden så la jeg inn alle kriteriene men rase er kjent for og da kom den ikke opp i det heletatt. Nå kommer den opp da. Så ja en må sjekke vidt før en kan skrenke inn til den rasen som blir min og neste gan en skal ha hund så kan det ofte være lurt å sjekke en gang til

Skrevet

Så lenge man er tydelig på grunnlaget en uttaler seg på tenker jeg nå det må være greit å fortelle om sine raseerfaringer, gode som dårlige :)

Jeg uttaler meg om raser jeg selv har eller har hatt, og om raser som jeg kjenner flere individer av gjennom hundeluftingen.

Føler jeg blir veldig godt kjente med hundene via samtaler med eier, å se de i hjemmesituasjon + det å bli hentet av en i starten ganske fremmed + gå turer flere ganger i uka med alle de utfordringene det innebærer for hunden.

(Måtte forholde seg sosialt til en gruppe av hunder, ting vi opplever på turen som skudd, en plutselig jogger, hundemøte, folk som vil hilse ect.)

Når man ser flere individer blir det også lett å se raselikheter kontra individuelle forskjeller.

Quota feil sitat du? :lol: (SEC-sitatet er vel fra en annen diskusjon :P )

Skrevet

Jeg synes ikke den testen på canis er særlig bra jeg. Er veldig mye rart som dukker opp. Men klart, den er fin til å sortere ut det man ikke vil ha mtp. størrelse og hårlag da.

Eneste som passer for meg er berner og shiba, i følge den testen :lol:

Skrevet

Man trenger ikke nødvendigvis ha eid så mange eksemplarer eller hatt en rase så lenge for å vite litt. Det spørs hvor mye man setter seg inn i rasen. Jeg vet mer om Bedlington som jeg hadde i 6 mnd enn om Jrt.

Før jeg fikk Loke hadde jeg til sammen 5 års erfaring med belger , men jeg kunne mer om toller siden det var en rase jeg satte meg skikkelig inn i på forhånd. Belgerne var mer tilfeldig blitt kastet på meg og de to individene jeg hadde personlig erfaring med var så ytterpunkter på hver sin måte at det var vanskelig å se på de som samme rase eller som representative for rasen.

Når jeg fikk Loke satte jeg meg mer inn i ting , men før det hadde jeg altså 5 års erfaring med 2 forskjellige individer av samme rase og visste egentlig mindre om rasens egenskaper enn jeg visste om bedlington før jeg fikk en i hus. Man lærer mye av en oppriktig interesse og ved å høre på andres erfaringer.

  • Like 1
Skrevet

Det var en veldig bra test for noen år siden, tror det var på Canis. Kanskje den finnes enda. Man fyller ut en det spørsmål og etter at alt var besvart sto jeg igjen med en eneste rase, som jeg på det tidspunktet ikke kunne tenke meg. Men nå etter å ha vært ivrig engasjert i hundesport og trening et par år til, så har jeg faktisk bestilt valp av denne rasen :-)

Det finnes mange slike tester på nett (de beste er stort sett engelske, google breed selector), og de kan fungere fint til å gi en pekepinn, men man kan også få opp mye rart. Canis sin er ikke spesielt bra, for eksempel er kategoriseringene på aktiviteter veldig dårlig. Om man søker etter en hund for tur, aktivisering og lydighet eller noe sånt, så utelukker man veldig mange raser som kan være aktuelle. Men klart, det kan være ok å ta en slik test eller tre for å få ideer til hva som kan passe.

Skrevet

Jeg synes ikke at det behøver å være noe spesiell grense for hvor mye kunnskap man må ha om en rase før man skal kunne uttale seg om denne. Hvordan man uttaler seg har derimot meget å si. Ja, jeg synes fint at man kan uttale seg om en blodhund selv om man aldri har møtt en blodhund, men man må da fortelle hva man baserer sine uttalelser på. Så får den som spør om råd behandle opplysningene deretter.

Jeg er også enig i at det er forskjell på å nevne en rase som kanskje kan passe kriteriene som listes opp, og det å anbefale en rase på det sterkeste.

Skrevet

Quota feil sitat du? :lol: (SEC-sitatet er vel fra en annen diskusjon :P )

Skjer noe rart med noen siteringer her inne for tiden. Fikset nå! :)

(Var ikke nok å moderere så måtte lage litt! :pinch: )

Skrevet

Tja, jeg uttaler meg om bullehunder hele tiden. Det føles iallfall slik i perioder. :P

Men det er jo aldri noe mer enn personlig synsing. Nå har jeg rukket å få endel år med hands on erfaring med noen av bullerasene, jeg har lest sikkert tusenvis av sider om de, og møtt minst hundrevis av individer. Men uansett, jeg er sikker på at om du finner en med ca lik erfaring og interesse som meg, så vil de definere og male rasene helt annerledes enn meg alikevel.

Erfaringene våre, historien vår, læringshistorien, personligheten vår, alt det er med på å forme våre inntrykk, og alt det før vi i det hele tatt begynner å se på hundene.

Vi liker å tro at det finnes en objektivitet, men det gjør det jo ikke. Nå etterhvert som årene går finner jeg med selv i å undre litt over hvor utrolig mye vi (hundenerder og folk flest) legger i begrepet rase. Som om det er noe håndfast eller statisk, men det er det jo heller ikke. Begrepet rase er iallfall mye mer ullent enn det vi (meg selv inkludert her!) liker å tro. Det er egentlig litt fint synes jeg, for jeg tror at de generelle sannhetene vi kommer med - også når det kommer til rase - ikke alltid er like mye hold i. Jeg vet iallfall at jeg er et offer for confirmation bias når det kommer til dette. Jeg liker å oppdage sånt. :P

Neste gang jeg velger hund så tror jeg ikke at jeg gidder å gjøre så innmari mye research. Jeg får ikke drømmerasen min uansett, og når den romantikken er borte, så forsvinner litt av piffen min også kjenner jeg. Det er mye jobb å gjøre jobben ordentlig, det er mulig jeg tar et informert valg om å skippe hele prosessen og bare skaffe meg en hund. Vi får se.

Skrevet

Jeg skravler i vei, jeg. Sier jeg noe dumt får jeg stort sett høre det ganske fort og gjerne mange ganger :D Det gjelder sikkert hvis jeg anbefaler noen en teit rase, også :angel: Toller er vel den rasen jeg kanskje kan mest om, men det betyr slett ikke at jeg anbefaler den så ofte :lol:

  • Like 1
Skrevet
Tja, jeg uttaler meg om bullehunder hele tiden. Det føles iallfall slik i perioder. :P

Men det er jo aldri noe mer enn personlig synsing. Nå har jeg rukket å få endel år med hands on erfaring med noen av bullerasene, jeg har lest sikkert tusenvis av sider om de, og møtt minst hundrevis av individer. Men uansett, jeg er sikker på at om du finner en med ca lik erfaring og interesse som meg, så vil de definere og male rasene helt annerledes enn meg alikevel.

Erfaringene våre, historien vår, læringshistorien, personligheten vår, alt det er med på å forme våre inntrykk, og alt det før vi i det hele tatt begynner å se på hundene.

Vi liker å tro at det finnes en objektivitet, men det gjør det jo ikke. Nå etterhvert som årene går finner jeg med selv i å undre litt over hvor utrolig mye vi (hundenerder og folk flest) legger i begrepet rase. Som om det er noe håndfast eller statisk, men det er det jo heller ikke. Begrepet rase er iallfall mye mer ullent enn det vi (meg selv inkludert her!) liker å tro. Det er egentlig litt fint synes jeg, for jeg tror at de generelle sannhetene vi kommer med - også når det kommer til rase - ikke alltid er like mye hold i. Jeg vet iallfall at jeg er et offer for confirmation bias når det kommer til dette. Jeg liker å oppdage sånt. :P

Neste gang jeg velger hund så tror jeg ikke at jeg gidder å gjøre så innmari mye research. Jeg får ikke drømmerasen min uansett, og når den romantikken er borte, så forsvinner litt av piffen min også kjenner jeg. Det er mye jobb å gjøre jobben ordentlig, det er mulig jeg tar et informert valg om å skippe hele prosessen og bare skaffe meg en hund. Vi får se.

Der peker du på veldig mye av det jeg selv sitter og tenker på, Mari (men du formulerer det så mye bedre enn jeg får til - her blir det bare våsete tanker liksom :lol:). Men jeg sliter altså med dette: HVA ER "sannheten" liksom? Hvem har rett? Jeg ser jo at jeg har en helt annen oppfatning og erfaring med min rase enn en annen raseentusiast som har holdt på med rasen i 30 år - men hvem av oss har rett liksom? Og jeg ser jo at de to siste briardene mine var to vidt forskjellige individer - men med et sett fellesnevnere også, men akk så ulike likevel. Hvordan skal jeg da kunne si at rasen er si eller så - når de kan være så forskjellige også?

Altså - jeg synes det er fryktelig vanskelig jeg, å uttale meg om raser, faktisk, men jeg har jo mange meninger om mange raser som jeg har truffet i ulike sammenhenger opp gjennom årene, men jeg synes liksom grunnlaget er for tynt til å uttale meg så veldig mye om dem. Joda, man kan si at det sikkert er langt bedre å kjøpe seg en golden retriever enn en pointer dersom man bare skal ha seg en enkel familiehund og gå på tur to ganger i uka liksom, men... ja...

Skrevet

Mulig andre har ulik oppfatning enn meg på dette, men jeg tenker at man poster vel på dette (eller andre) forum for å høre litt hva "folk flest" oppfatter om et tema? Og ikke at dette skal være noe ekspert-forum forbeholdt noen få eminente personer?

Godt poeng. Jeg tror ikke noen forventer å få noe fasit når man spør på forum.

Der peker du på veldig mye av det jeg selv sitter og tenker på, Mari (men du formulerer det så mye bedre enn jeg får til - her blir det bare våsete tanker liksom :lol:). Men jeg sliter altså med dette: HVA ER "sannheten" liksom? Hvem har rett? Jeg ser jo at jeg har en helt annen oppfatning og erfaring med min rase enn en annen raseentusiast som har holdt på med rasen i 30 år - men hvem av oss har rett liksom? Og jeg ser jo at de to siste briardene mine var to vidt forskjellige individer - men med et sett fellesnevnere også, men akk så ulike likevel. Hvordan skal jeg da kunne si at rasen er si eller så - når de kan være så forskjellige også?

Synes Gidske har et godt poeng. "Min" sannhet er at majoriteten av settere jeg møter er sure og vimsete, og det forbeholder jeg meg retten til å uttale i feks en tråd hvor setter foreslås. Det fins jo ingen fasit på hunder, man kan velge rase med en viss forventning om gitte ting, men man har jo aldri noen garanti. Og det er kanskje like viktig at de som gir råd om raser ikke setter krav til seg selv om å måtte komme med den eneste riktige sannhet, men heller forteller sin oppfatning, og forklarer på hvilket grunnlag man uttaler seg.

Jeg for min del svarer forøvrig ikke så mye i sånne tråder, for jeg synes ikke jeg selv har inngående kunnskap om noe som helst rase. Men oppfatninger, og "subjektiv sannhet", har jeg om ganske mange.

Skrevet

I lys av alle disse rasevalgstrådene som tid om annen dukker opp, så kommer det jo anbefalinger av litt ymse raser fra folket her inne - både av raser de selv har - og GJERNE raser som INGEN noen sinne har truffet, men som de finner fascinerende ut fra utseende eller beskrivelser i en eller annen hundebok.

Jeg må vel si at selv om jeg kjenner noen individer av enkelte raser, så kan jeg da overhodet ikke uttale meg om rasen generelt og kunne gi en anbefaling på bakgrunn av det? Jeg kan kanskje fange opp enkelte trekk hos flere individer som kanskje er en fellesnevner (da tenker jeg adferd og egenskaper - ikke utseende), men derfra til å kunne generalisere en hel rase synes jeg det er veldig langt?

Når kan man egentlig si at man kjenner en rase så godt at man faktisk kan uttale seg om rasen og anbefale den til noen som er interessert?

Jeg vil si det er et godt tema du lufter. Jeg startet selv en sånn rasetråd her for ikke så lenge siden og syns jeg fikk en del gode råd og innsikt. Men jeg følte også at det var en del som sa hva som slett ikke passte meg på kanskje et litt tynt grunnlag, følte jeg selv.

Det som var litt interessant i denne sammenheng var at jeg tilfeldigvis kom over en en adferdsspesialist rett etterpå som sa noe om at det er mer individet som teller enn rasen spesifikt.

Jeg skrev inn svaret jeg fikk fra dem i min tråd (i tilfelle det er noen som syns det er off topic her i denne tråden..) viss det er noen som skulle ha en interesse for det.

Skrevet

Å uttale seg om en rase kan man gjøre ut fra de erfaringene man har gjort seg, så lenge det ledsages av hva denne erfaringen består i. Men for å anbefale eller fraråde en rase bør man ha mer enn noen individer som bakgrunnskunnskap.

Mener jeg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...