Gå til innhold
Hundesonen.no

Byll?


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Jatzy har fått en kul på ryggen, jeg var livredd det skulle være kreft, så vi dro til veterinæren og tok en en titt på hva det kunne være. Antakeligvis er det en fettkul, iflg veterinæren, da den ligger ytterst i huden, og man kan flytte på den/holde rundt den, og hun får ikke vondt. Slo oss sånn passe til ro med det, og avtalte at jeg skulle ringe å bestille time for fjerning så fort lønna tikker inn denne mnd.

Men, her om dagen tok jeg å kjente litt på kulen. Klemte litt på den, og smækk, der var jeg full av guffe på hånda. Væsken var tynnere enn blod, missfarget gul/rød/brun, og den luktet ingen ting. Jeg klemte at all gørra til det kom ferskt blod, og smørte så på med litt bacmycin. Jatzy fikk ikke vondt, hu brydde seg iallefall ikke nevneverdig. Nå, ei uke etter på, er kulen tilbake igjen, og jeg har nok en gang skvist ut gørr.

Dette får meg til å tro at dette er en byll, som stadig fyller seg opp. Kan det være en talg kjertel som er betent? Hva er prosedyren for å bli kvitt en slik? Kan man bli kvitt den uten å måtte operere? Jeg vil jo aller helst ikke at hun skal bli skjært i om ikke det er høyst nødvendig..

Er det noen som har erfaring med dette?

Hun har iallefall ikke vondt, spiser og drikker som normalt, og er seg selv på alle måter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant en sånnen en på Lea for noen dagen siden men dette var svææær. 10cm x 6cm.. Denne kunne ikke flyttes på så den lå under huden. Kom gørr ut av den akkurat som det du beskriver. Her fikk vi med oss fuciderm og nå er kulen betraktelig mindre men ikke helt borte men hun skal gå på kremen til torsdag(1 uke) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte må slike "grøtsvulster" behandles med antibiotika for så å fjernes kirurgisk, da de har en tendens til å bare komme tilbake igjen gjentatte ganger. Sånne er helt ufarlige, men det kommer gjerne flere av dem ettehvert.

Hvis de fjernes kirurgisk med en gang burde det behandles med antibiotika etterpå for å forhindre at de kommer tilbake igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...