Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsmotstander vs menneskearbeid


Teserere
 Share

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og hva er alternativet for den fattige familien som MÅ tvinge barna til å jobbe for å tjene mat for å overleve? La de sulte hjel fordi de ikke lenger får sy for H&M/Ellos/IKEA eller hvem som nå kj

De som jobber, jobber under forhold som vi her i Norge syns er forferdelige, siden vi ikke har det sånn selv. Ja, de får veldig lite, har lange dager uten pause og mange sliter med plager eller kan be

Jeg forstår ikke at det ene utelukker det andre? Men at "noe" unnskyldes for at det finnes andre ting som er like ille eller verre, er ikke argumentasjon som er logisk. Å si at Norge bør ha pelsyrn

Guest Kåre Lise

Kronikk fra pelsdyrbondens synspunkt, verdt å lese:

http://www.dagbladet...lferd/24317912/

Eg driv i dag ein middels stor pelsdyrgard med Sylvrev. Eg har sjølv vore aktiv pelsdyroppdrettar i 28 år, men det har vore pelsdyrdrift i familien i meir enn 80 år. Domestiseringen av pelsdyra utviklar seg gjennom alle generasjonar, men dei siste 20 åra har lynne på dyra vorte meir vektlagt i avl, og har gjort til at pelsdyra i dag framstår rolige og harmoniske, og godt tilpassa dei oppstallingsforholda dei har krav på, som produksjons- og husdyr.

---

Det har akkurat vært i media, tilbakeholdelse av en ny forskningsrapport fra UMB på dette med frykt hos pelsdyr med nedslående tall som dokumenter at den bonden juger så han tror det selv. Jeg finner ikke igjen nyhetsartikkelen men tror jeg fant forskningsrapporten det var snakk om. ( med forbehold ) uansett interessant og det viser at de ikke har klart å gjennomføre de kravene myndighetene har stilt til bedring av dyrenes lynne og tillit.

Konklusjon

Pr. 2011 kan nesten 40 % av norsk oppdrettsrev karakteriseres som så tillitsfulle at de spiser i nærheten av et fremmed menneske. Da kriteriet for score i fôrtesten ble utvidet økte responsandelen til ca 55 %. Tall fra lynnekartlegging hos rev fra næringen selv i 2004 indikerer at det har vært en viss økning i revens tillitsfullhet overfor mennesker i denne perioden, med den mest markerte økningen hos blårev. Det er en stor variasjon i revens fryktsomhet mellom ulike pelsdyrfarmer, spesielt for sølvrev, noe som kan utnyttes positivt i rådgivning og fremtidig avlsarbeid. For mink viser resultatene at 37 % av dyrene viser nysgjerrighet i nærheten av mennesker, 34 % har en ambivalent respons, mens 28 % er fryktsomme. Andelen aggressive mink i den norske populasjonen er ubetydelig med en andel på 0,2 %. Sammenliknet med danske resultater er fordelingen i de ulike kategoriene i relativt god overensstemmelse med resultatene i denne studien, selv om andelen fryktsom mink er noe større i den norske populasjonen. På samme måte som hos rev varierer minkens temperament mellom farmer med andeler fra 16 til 69 % nysgjerrige dyr.

Red: Jeg fant visst den opprinnelige artikkelen og ja det er riktig rapport over. :)

Pelsdyrnæringen holdt tilbake kritisk rapport om pelsdyrs forhold

Nationen og andre skriver naturligvis at rapporten viser en bedring. Mulig det men kravet myndighetene selv har satt er at de skal ha det bra og fristen er gått ut.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.atferdsse...d-hos-hund.html

Det er gjort 2 undersøkelser i Norge, og disse undersøkelsene presenterer jeg noen data fra. I 1996 utga Morten Bakken et hefte ”hund - atferd og avl” der han presenterer en undersøkelse på 10 forskjellige raser og deres arvelighet av atferds­problemer. Her svarte 684 hundeeiere på spørsmål bl.a. innen 6 atferdskategorier; aggresjon, frykt, bjeffing, aktivitet, hundens atferd i møte med mennesker og andre hunder og hundens atferd når den var alene hjemme. Fra denne undersøkelsen kan vi lese f. eks at 76,5 % av hundene bjeffet ved besøk og at 32,2 % av hundene bjeffet når de var alene. 38,8 % viste frykt for fremmede og 28,3 % viste aggresjon mot frem­mede i hjemmet, mens 18,5 % viste aggresjon mot fremmede utenfor hjemmet. Kun 9,2 % viste aggresjon mot eier, mens 13,6 % viste aggresjon mot barn i familien. 32,2 % bjeffet og 41,8 % ødela inventar i huset når hundene var alene hjemme, selv etter 10 måneders alder.

Dette er tall basert på nesten 700 hundeeiere. Hvor er sanksjonene mot dem, hvis det er sånn at frykt er et indisium på dyremishandling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har vokst opp i byen og var imot pelsdyr før, men nå har jeg vært på en pelsdyrgård og jeg kjenner folk som kjenner til litt det miljøet. De fleste pelsdyrbøndene bryr seg om dyra sine og prøver å gjøre det best mulig for dem.

også er det noen få som ikke bryr seg like mye om dyra, ikke har nok arbeidskraft i forhold til antall dyr og som ikke behandler sårede/skadede dyr, som ødelegger for hele næringen. Spesielt han store bonden som det har vært litt oppslag om i media i det siste, hos han har ingen det noe særlig greit, verken sau eller mink eller polske arbeidere.

og, ja, ang. det atferdsforsøket, her er lynnerapporten: http://www.umb.no/fo...el/lynnerapport

(vil anbefale å lese den for de som virkelig er intressert i pelsdyrproblematikken)

- kjenner ei som var med å registrere atferden her, og hun sa at de som er registrert som "fryktsomme" ikke nødvendigvis var redde for mennesker, men de opphold seg enten inni kassa si eller helt bak i buret når de utførte pinnesten.

- rapporten viser også at det var stor variasjon mellom bøndene, hos noen bønder var de fleste dyrene nyskjerrige, og hos andre var det flere fryktsomme - dette har jo også mye med miljø å gjøre, ikke bare avl. (selv om slike ting i aller høyeste grad er veldig arvelige)

Visste dere forresten at rev kan bli like tamme som hunder? :) avlsprosjekt fra russland: (http://www.youtube.com/watch?v=YbcwDXhugjw) (anbefaler å se denne!) men hvis de blir like tamme som hunder vil tispene gå fra valpene sine når de hører at det er mennesker i nærheten for å få søke menneskekontakt, og det er derfor ikke ønskelig for pelsdyroppdretterene. men noen pelsdyrgårder har tamme rever som måtte bli flasket opp som kjæledyr som ikke står i bur.

Så jeg har ikke noe imot pelsdyr i Norge, så lenge mattilsynet gjør jobben sin og faktisk stenger de gårdene som ikke driver ordentlig. heller her enn i kina tenker jeg.

og jeg skulle ønske det var mer oppmerksomhet rundt moderne menneskseslaveri, det er mye verre i mine øyne!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare noen tanker akkurat her og nå;

a) Pelsdyr kan ikke si ifra til noen når de lider. De kan ikke fortelle sannheten om hvordan de faktisk opplever sine egne liv.

Pelsbønder og mennesker kan dermed fritt tolke og feiltolke hvor mye eller lite elendig disse dyrene har det.

b) Mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold har mulighet til å informere andre om hvordan de faktisk opplever at de selv har det, slik at noe kanskje kan gjøres.

a) Vi har ingen større praktisk nytte av pels lenger, andre produkter er like varme og gode eller bedre og varmere enn pels nå i 2012.

Pels er nå i hovedsak et luksusprodukt som svært få har stor praktisk nytte av i hverdagen.

b) Vi har et konkret praktisk behov for en rekke av de tingene som produseres av mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold.

Jeg har selv hatt ildere som kjæledyr i mange år, til og med hatt en rømt pelsfarm-mink som kjæledyr en stund, og det finnes overhodet ingen tvil om at disse dyrene lider stor nød på pelsfarmer, selv på de "beste og flotteste og norskeste" farmene. Tro ikke et øyeblikk at disse dyrene ikke har personligheter eller intelligens slik som for eksempel hunder og katter har. Alle som kjenner bittelitt til disse dyrenes adferd og behov vet dette svært godt og lyver rett og slett dersom de prøver å si noe annet. Enkelt og greit. Andre pelsfarmdyr har jeg ikke selv noen stor, personlig kunnskap om eller personlig erfaring med, men det skal svært mye til for å overbevise meg om at "de har det helt ok på pelsfarmer".

Ellers synes jeg det er flott at søkelyset i større grad de senere år har blitt rettet mot mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold. Noe kan vi selv gjøre som privatpersoner med å være bevisste på dette og å bestemme seg for hvordan vi ønsker å forholde oss til det, men skal man få noen store resultater tror jeg kanskje at det må mer til da denne industrien er så enormt stor; industrien selv og poltikere må også på banen. Pelsfarmene er jo fortsatt i drift selv om vi vet hvordan de behandler dyrene, fordi de er fortsatt lovlige og fordi de har fortsatt kunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

a) Pelsdyr kan ikke si ifra til noen når de lider. De kan ikke fortelle sannheten om hvordan de faktisk opplever sine egne liv.

Pelsbønder og mennesker kan dermed fritt tolke og feiltolke hvor mye eller lite elendig disse dyrene har det.

b) Mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold har mulighet til å informere andre om hvordan de faktisk opplever at de selv har det, slik at noe kanskje kan gjøres.

a) Mennesket er et dyr, og har en sterk evne til å knytte seg emosjonelt med andre dyr, inkludert andre arter. Dette burde ikke være et problem. Problemene virker å ha mer med praksisen å gjøre, industrien/institusjonaliseringen. I slike settinger kan mennesker gjøre mye vondt, nærmest koble av sine emosjoner, inkludert mot andre mennesker - historien er full av dette, fra arbeidshus til Holocaust (det er litt drøyt å dra dette inn, jeg vet det, men etter mitt syn er det de samme mekanismene som står bak, og personene som er "inne i det" ser ikke selv hva de gjør galt). Personlig mener jeg det er industrien som er hovedproblemet her, men jeg har nok et temmelig romantisk, kanskje konservativt syn på slike "fremskritt". Pels fra jegere har jeg mindre problemer med enn pels fra industrien.

b) Jeg vil mene dette er et temmelig naivt syn på forholdene, hvor det ikke finnes noen arbeidermakt lignende den vi har kjempet frem i deler av Europa. Å si ifra kan for veldig mange mennesker bety å miste jobben, å miste livsgrunnlaget.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes:

"b) Jeg vil mene dette er et temmelig naivt syn på forholdene, hvor det ikke finnes noen arbeidermakt lignende den vi har kjempet frem i deler av Europa. Å si ifra kan for veldig mange mennesker bety å miste jobben, å miste livsgrunnlaget."

- Jeg er så absolutt helt enig, Hermes. Men mennesker har fortsatt MULIGHET til å si ifra selv om det kan medføre konsekvenser, dyr har ingen mulighet overhodet. Var bare det jeg ville poengtere som en ulikhet mellom de to :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt på sidelinjen av temaet, men det er et annet dyr jeg syns får ufortjent lite oppmerksomhet i denne debatten - og det er ribbing av gjess levende til dunprodukter.

Levende ribbing er ikke lovlig i Eurpoa, men det er fritt å importere og i tillegg foregår det ulovlig i øst-Europa, så forbrukerne har ikke garanti for at sin dyne eller dunjakke ikke er laget av gjess som er ribbet levende.

Plukker av fjærene og syr igjen åpne sår uten bedøvelse

Fri import av ulovlige fjær til Norge

"- Dun ikke er et produkt man ønsker noe med å gjøre hvis man bryr seg om dyr. Dessverre er det nok mindre kjent at dun forårsaker lidelse for dyr enn at for eksempel pels gjør."

"- Dersom folk kjøper dunjakker er det sannsynlig at de er fylt med dun plukket av levende gjess. Fuglene kan få sår opptil 12 centimeter lange av dette, og de sys igjen med vanlig nål og tråd mens de fortsetter plukkingen. Alt uten bruk av bedøvelse, sier Marcus Müller i Four Paws til Dagbladet."

"- Fjærene sitter dypt, og når de river ut fjær og dun får man med levende vev, som nerveender. Dette kan en veterinær lett påvise. EUs vitenskapskomité har fastslått at plukking er ekstremt smertefull for fuglene."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...