Gå til innhold
Hundesonen.no

Mini, ikkerøytende labrador?


edlitam
 Share

Recommended Posts

Heelern jeg kjenner røyter litt, men ikke labradormengder helt klart. Jeg er litt småforelsket i heelern, og ikke minst hvor lettlært den er. Jeg er dessverre ikke i Norge for øyeblikket, men skal helt klart ta meg turen til Bjerke til sommeren for å titte litt. Hvordan er de med andre hunder i generelt, jeg har bare møtt ett eksemplar som er litt dårlig sosialisert, men det var ikke mer enn en uke på sommerferie hos meg før alt var kult, bortsett fra menn da de er skuumle :P

Podengoen er helt klart noe som appelerer til meg i utsende, men det er jo ikke alt. Litt hundehår tåler jeg, bare ikke det når alle har hår på alt når de drar fra meg :P

De jeg kjenner av rasen er alle sosiale og greie blandt andre hunder, men det avhenger jo av linjer og hvordan man har jobbet med dem. Mine går sammen med alle raser, de bor også med en beauceron som er en del større uten at det byr på noe problematikk.

Det er enkelte linjer hvor det fortsatt er noe reservasjoner og ikke så alt for gode linjer, men som med andre raser gjelder det å velge etter hva man ønsker av hunden. Og som nevnt, her røytes det minimalt, selv ved røyteperiodene. Tror mye har med å gjøre at jeg i hovedsak råforer.

Jeg vurderte podengo før jeg endte med heeler. Årsaken til at jeg ikke valgte podengo var fordi de individer jeg traff av rasen ikke apellerte til meg da jeg traff dem "live". Treffer omtrent daglig et par individer (fra samme oppdretter) og jeg er ingen fan.

Ellers er jeg enig med flere som nevner puddel her. Du slipper røyting, de er lette å jobbe med - artige også. De er med på det meste. Hadde en periode en dverg boende hjemme hos meg. Var ikke så vant til livet utenfor hjemmet, men tok ikke lang tid før alt egentlig var moro og folk var superstas og andre hunder like mye stas, selv om de var mange ganger større enn han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bedlington Klippehund, men utrolig folkekjære mtp terapihund. Edit: Viktig å følge sonenreglene og jeg anbefaler en rase jeg har hatt

Bland en Bichòn Frise med en Labrador, og se hva som skjer Vi kan kalle bebisene... Blabrafrisoodle. :jump: (Sorry OT, men det står i sonenreglene at alle tråder må ha minst 10 slike innlegg )

Jeg skal ikke foreslå noen av mine raser, for de passer ikke til kriteriene dine. Men er mellompuddel vurdert? Jeg ville absolutt sett på den med dine kriterier

Blir litt satt ut av at folk anbefaler Jack Russell Terrier, som en mini labrador. Jeg ville sagt at en jack er langt unna og være en mini labrador. Virker som om mange tror det, for de ser jo veldig søte ut. Men det er MANGE jacker til omplassering nettopp fordi de krever en god del mer, enn en gjennomsnittlig selskap/turhund. Nabojacken het, ville jeg betegnet som en ganske krevende hund, både når det kommer til fysisk og mental trening, men også når det kommer til vanlig hverdagslydighet. Den har et ekstremt jaktinstinkt, kan aldri gå løs, er ikke særlig trivelig mot andre hunder og krever mye! Tror det er vanskelig og vite hva man får, fordi det er en relativt ny rase her i landet, som har vokst seg skremmende stor, på veldig kort tid. Men en stabil jack, er en supertrivelig hund, men til dine kriterier, synes jeg ikke den passer.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg kan :aww:

215926_10150176250941985_4072454_n.jpg

Smula kan bjeffe litt i ren frustrasjon over at hun ikke får hilse på alt og alle, men hun er snill som dagen er lang. Generelt lite bråk på rasen synes jeg, og det er stort sett ganske stille rundt schnauzerringen på utstilling (unntak finnes såklart). Men som sagt, man kjøper seg ikke en dverg om man ikke vil ha hund som bjeffer. Noe varsling må man regne med, men hvor mye er varierende og hvor mye man går inn for å få det bort. Flere i samme hus vil også trigge til høyere nivå av varsling.

Ikke lov med valpebilder, kanskje jeg burde skrevet det i første innlegg :) Dette med bjeffing er jeg faktisk ikke vant til. Har aldri hatt hund som har bjeffet før faktisk, og det har kommet helt naturlig. Jeg vet bare at jeg syns det er slitsomt både å være nabo eller å være hos noen som har en hund som alltid må varsle at det går folk forbi utenfor.

Da skjønner jeg hva du mener. Jeg tror nok absolutt at puddel kan være midt i blinken for deg. Og siden du er i Frankrike, rasens hjemland så synes jeg du bare skal putte puddel i bagen når du reiser hjem jeg ;) Det trenger ikke være verre. :lol:

416923_10150685608795831_1710200446_n.jpg

Hvis jeg får ta med meg den lille tassen der hjem, virker det vanskelig å motså. Haha :) Har du dverg? Er gemyttet nogenlunde likt på de forskjellige størrelsene?

De jeg kjenner av rasen er alle sosiale og greie blandt andre hunder, men det avhenger jo av linjer og hvordan man har jobbet med dem. Mine går sammen med alle raser, de bor også med en beauceron som er en del større uten at det byr på noe problematikk.

Det er enkelte linjer hvor det fortsatt er noe reservasjoner og ikke så alt for gode linjer, men som med andre raser gjelder det å velge etter hva man ønsker av hunden. Og som nevnt, her røytes det minimalt, selv ved røyteperiodene. Tror mye har med å gjøre at jeg i hovedsak råforer.

Jeg vurderte podengo før jeg endte med heeler. Årsaken til at jeg ikke valgte podengo var fordi de individer jeg traff av rasen ikke apellerte til meg da jeg traff dem "live". Treffer omtrent daglig et par individer (fra samme oppdretter) og jeg er ingen fan.

Ellers er jeg enig med flere som nevner puddel her. Du slipper røyting, de er lette å jobbe med - artige også. De er med på det meste. Hadde en periode en dverg boende hjemme hos meg. Var ikke så vant til livet utenfor hjemmet, men tok ikke lang tid før alt egentlig var moro og folk var superstas og andre hunder like mye stas, selv om de var mange ganger større enn han.

Takk for utfyllende svar :) Jeg er rett og slett litt facsinert av heeleren tror jeg, men må nok møte flere eksemplarer før jeg kommer opp med noen mening. Liker at når jeg går tur med heelern spør alle meg "ojjj, det var da en rar dachs" :P

Som Labradoreier har jeg vært innom "litt mer seriøst" Heeler og Puddel, før jeg havner tilbake på Labradoren. Så det er alt jeg kan hjelpe deg med :lol::P

Jeg digger labradorer jeg, men det er både størrelsen og røytingen som ikke helt passer i årene fremover :(

Blir litt satt ut av at folk anbefaler Jack Russell Terrier, som en mini labrador. Jeg ville sagt at en jack er langt unna og være en mini labrador. Virker som om mange tror det, for de ser jo veldig søte ut. Men det er MANGE jacker til omplassering nettopp fordi de krever en god del mer, enn en gjennomsnittlig selskap/turhund. Nabojacken het, ville jeg betegnet som en ganske krevende hund, både når det kommer til fysisk og mental trening, men også når det kommer til vanlig hverdagslydighet. Den har et ekstremt jaktinstinkt, kan aldri gå løs, er ikke særlig trivelig mot andre hunder og krever mye! Tror det er vanskelig og vite hva man får, fordi det er en relativt ny rase her i landet, som har vokst seg skremmende stor, på veldig kort tid. Men en stabil jack, er en supertrivelig hund, men til dine kriterier, synes jeg ikke den passer.

Takk for ærlig tilbakemelding. Det er nok noe i det du sier at de ser veldig søte ut, men jeg vet at de også krever mye. Iallefall når jeg er ganske så bestemt på hannhund så er nok jacken ganske utelukket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange av de siste 20 rasevalgtrådene ser du ØP nevnt? Filtrere det gjerne ned til de siste 20 rasevalgtrådene jeg har deltatt i. Jeg gidder faktisk ikke å anbefale raser jeg selv liker hvis jeg ikke tror de passer kriteriene. Jeg har ikke noe behov for at folk skal ha favorittrasene mine i et hundehold de ikke passer til.

Om du snur det til at det "alltid" er jeg som anbefaler rasen kan det nok stemme bedre, det henger kanskje sammen med at ikke så mange på forumet har vurdert rasen veldig nøye (evt. falt for den...).

:blink: Unnskyld, jeg glemte at jeg ikke kan tulle med deg om denne østerrikse pincheren. :lol: Jeg sikter selvsagt til det at du alltid er den som anbefaler denne noe obskure rasen, til tross for at du ikke har den sjøl, og til tross for at den vitterlig ikke passer inn i ønskekarakteristikkene til alle som lager rasetråder. Den er feks ikke akkurat noen minilabrador, og du har jo også foreslått den for meg da jeg lagde min brukshundtråd.

Men det er notert, jeg skal aldri mer tulle. Med deg. Om dette raseforslaget. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

..

Hvis jeg får ta med meg den lille tassen der hjem, virker det vanskelig å motså. Haha :) Har du dverg? Er gemyttet nogenlunde likt på de forskjellige størrelsene?

Å nei du, han er allerede tatt. Men det kommer nok sølvmellompuddel kull i Norge etterhvert. ;)

Jeg har dverg ja, Sølve er 33,5 cm høy og veier 5 kg og er verken for tykk eller for tynn. Mellompuddel klassifiseres fra 35 cm til 45 cm. Mellompuddelen til onkel er 36 cm høy og veier 8 kg - hun er litt lubben for tiden, men hun er mer robust og har et mer solid skjelett enn Sølve. Dverg og toy er betraktelig spinklere.

Gemyttmessig er puddel en puddel uansett størrelse. Puddel er en klovnete, morsom og kvikk rase med bøttevis av karakter. Forskjellen på variantene ligger mest i mengde lyd, jo mindre jo mer. Storpuddelen min kunne snakke en del, men var ikke en bjeffer. Mellompuddel er jeg oppvokst med og flesteparten av de har ikke hatt så mye lyd, eksempelvis onkel sin. Hun bjeffer omtrent aldri - faktisk såpass sjelden at vi kvekker til når det skjer, men hun kommer med noen vanvittige gledeshyl når hun ser kjente og kjære. Sølve har tildels mye på hjerte og vi har trent en del på å holde kjeft :P og det har hjulpet. :)

Med tanke på at du skal ha hannhund vil jeg si at samkjønnsaggresjon ikke er et problem hvertfall på de mindre, det har vært et problem på storpuddel, men er blitt tatt tak i. Puddel er en allsidig rase som kan mye, men ikke må jobbejobbejobbe. Klipper du den kort slipper du unna mye pelsstell, men det er på ingen måte en vedlikeholdsfri rase som labrador. Jeg vil i grunn tro at tiden brukt på støvsuging og klesbørsting av røytepels er større enn børsting og klipping på en korthåret puddel så sånn sett tar ikke pelsstellet mye tid, men det må gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn umiddelbart tenker jeg også på mellom/dverg-puddel om noen sier minilabrador (uten at jeg kjenner så mange pudler veldig godt). For meg virker de dog kanskje bittelitt skarpere enn labrador? Jeg sammenligner her kun med de labradorene som vi hadde det jeg bodde hjemme, som var snille som dagen var lang.

Siden trenden her var at man enten skal anbefale raser som man enten har, eller bare har sett og hørt om, velger jeg førstnevnte og slenger inn strihåret dachs på din liste. Du må nok mest sannsynlig tåle endel jaktlyst, men det er også det eneste som strider mot punktene dine. Om noen dachs-eiere sier at man ikke kan trene de, så ikke tro på det. De trenes veldig fint med snille metoder, men reagerer ikke på "tradisjonelle" metoder. Litt som en katt altså. Agility må man også være litt forsiktig med på grunn av ryggen, men lydighet går helt greit om du ikke har store ambisjoner.

Dacher blir gjerne med på lange turer, men bør ikke bære kløv. Dyp løssnø er derimot litt herk.

De har også et litt ufortjent dårlig rykte når det gjelder atferd mot andre hunder. Mange dachser er dårlig sosialisert, så om du skal vurdere hvor skarpe de er mot andre hunder ville jeg sammenlignet med noen som har hunden slik du ville ha hatt den. Vi har en som er dårlig sosialisert og derfor litt for tøff, og en som er (litt) bedre sosialisert og elsker alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv får jeg kommentarer om merklig dverg pincher, rar blanding, valp av bossen - i sin tid valp av rottweileren. Da jeg gikk med et schäferdyr var det selvsagt valp av schäferen også. Det er like moro hver gang man treffer noen som faktisk vet hvordan rase heeleren er :)

Du får si fra når du er i Norge så kan jeg sørge for at du får truffet flere eksemplarer :)

Noen bilder

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snille sonenmenneskene som kommer med så mye gode forslag :)

Å nei du, han er allerede tatt. Men det kommer nok sølvmellompuddel kull i Norge etterhvert. ;)

Jeg har dverg ja, Sølve er 33,5 cm høy og veier 5 kg og er verken for tykk eller for tynn. Mellompuddel klassifiseres fra 35 cm til 45 cm. Mellompuddelen til onkel er 36 cm høy og veier 8 kg - hun er litt lubben for tiden, men hun er mer robust og har et mer solid skjelett enn Sølve. Dverg og toy er betraktelig spinklere.

Med tanke på at du skal ha hannhund vil jeg si at samkjønnsaggresjon ikke er et problem hvertfall på de mindre, det har vært et problem på storpuddel, men er blitt tatt tak i. Puddel er en allsidig rase som kan mye, men ikke må jobbejobbejobbe. Klipper du den kort slipper du unna mye pelsstell, men det er på ingen måte en vedlikeholdsfri rase som labrador. Jeg vil i grunn tro at tiden brukt på støvsuging og klesbørsting av røytepels er større enn børsting og klipping på en korthåret puddel så sånn sett tar ikke pelsstellet mye tid, men det må gjøres.

Jeg tror nok mellom passer meg litt bedre i det du sier at den er litt mer robust. Selvom dvergene er noe fantastisk søte skapninger.

Angående det med klipping og pels, så har vel familien kommet frem til at den halvtimen vi bruker til å støvsuge hver dag kommer til å gå opp i opp med pelsstell. En helt kortklipt puddel kommer jeg nok aldri til å ha, jeg syns liksom de skal ha litt pels så de ikke blir helt kjønnshårhund ( ikke le, men jeg syns de som er helt kortklipt gir meg litt slike assosiasjoner :P :P )

Sånn umiddelbart tenker jeg også på mellom/dverg-puddel om noen sier minilabrador (uten at jeg kjenner så mange pudler veldig godt). For meg virker de dog kanskje bittelitt skarpere enn labrador? Jeg sammenligner her kun med de labradorene som vi hadde det jeg bodde hjemme, som var snille som dagen var lang.

Siden trenden her var at man enten skal anbefale raser som man enten har, eller bare har sett og hørt om, velger jeg førstnevnte og slenger inn strihåret dachs på din liste. Du må nok mest sannsynlig tåle endel jaktlyst, men det er også det eneste som strider mot punktene dine. Om noen dachs-eiere sier at man ikke kan trene de, så ikke tro på det. De trenes veldig fint med snille metoder, men reagerer ikke på "tradisjonelle" metoder. Litt som en katt altså. Agility må man også være litt forsiktig med på grunn av ryggen, men lydighet går helt greit om du ikke har store ambisjoner.

Dacher blir gjerne med på lange turer, men bør ikke bære kløv. Dyp løssnø er derimot litt herk.

De har også et litt ufortjent dårlig rykte når det gjelder atferd mot andre hunder. Mange dachser er dårlig sosialisert, så om du skal vurdere hvor skarpe de er mot andre hunder ville jeg sammenlignet med noen som har hunden slik du ville ha hatt den. Vi har en som er dårlig sosialisert og derfor litt for tøff, og en som er (litt) bedre sosialisert og elsker alle.

Jeg syns man kan anbefale raser som man syns trådstarter skal sjekke ut nærmere, uten at du nødvendigvis har så mye erfaring med de selv :) :) Men dachs er kul, men det er nok noe i det du sier at de har et ufortjent dårlig rykte. jeg ble bitt av en dachs når jeg var liten faktisk, men det var rett og slett dårlig sosialisering. Men med dachs er det vel litt forskjellige linjer når det kommer til jaktinnsikt også vil jeg tro?

ALT er vel strengt tatt mer skarpt enn en labrador da :) det skal godt gjøres å ikke ha ett vondt bein i kroppen sin, tvers igjennom til å stole på, som flabbisen :)

Haha, veldig enig i det du sier :)

Selv får jeg kommentarer om merklig dverg pincher, rar blanding, valp av bossen - i sin tid valp av rottweileren. Da jeg gikk med et schäferdyr var det selvsagt valp av schäferen også. Det er like moro hver gang man treffer noen som faktisk vet hvordan rase heeleren er :)

Du får si fra når du er i Norge så kan jeg sørge for at du får truffet flere eksemplarer :)

Noen bilder

Heelern er blant topp tre så jeg skal skrike ut når jeg nærmere med nord igjen, så kan jeg få titte på litt flere eksemplarer :)

Bland en Bichòn Frise med en Labrador, og se hva som skjer :D Vi kan kalle bebisene... Blabrafrisoodle. :jump: :jump:

(Sorry OT, men det står i sonenreglene at alle tråder må ha minst 10 slike innlegg :aww: )

Du er flink til å følge sonenreglene IA :P Og blabrafrisdoodle er jo en rase som ingen andre har ikke sant. Jeg kan sikkert finne en snasen blanding på finn.no, eller kanskje kjøpe en designerhund fra USA? det hadde vel vært noe :D

Det dere ikke ser, er at det er HER doodlene kommer til sin rett! Kjøp en doodle, og du er (sier de ikke så, disse "doodlerne"?) garantert alt du ønsker deg!

Haha, da kan jeg jo bli millionær ved å sette valper på den etterhvert, og selge en haug med allergifrie og supre familiehunder :D

Men, siden du liker heeleren, og min ene snart har løpetid, og jeg kjenner et pa puddelkvaster, så kan jeg fikse en lancadoodle.

Sorry, men vi snakket nylig om det i ene heelergruppa på face.

Lancadoodle hadde nok passet meg perfekt. Den blir vel alleergifri da eller? Og oppfyller alle mine ønsker siden det er en doodle? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deal :) Hjelper du meg med klippingen da Maria :) ?

Klart jeg gjør :D Mini-portis burde jo være peace of cake!

Men fra spøk til alvor - jeg ville virkelig sett på löwchen altså. Det er en veldig flott hund med masse personlighet og moro slik jeg oppfatter dem. MollyC, where are you?! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart jeg gjør :D Mini-portis burde jo være peace of cake!

Men fra spøk til alvor - jeg ville virkelig sett på löwchen altså. Det er en veldig flott hund med masse personlighet og moro slik jeg oppfatter dem. MollyC, where are you?! :D

Jeg liker at en av de rasene jeg vurderer mest er en rase jeg aldri før har møtt. jeg tropper helt klart opp på bjerke neste år for å titte litt for å si det sånn :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få si det. Har ei skikkelig sjarmør av en dvergschnauzer på jobben, og hennes eneste oppgaver er å bjeffe. Hun bjeffer fra du henter henne til du leverer henne igjen :P hahaha, man kan jo bli gal, men hun er jo såå søt <3 Går godt overrens med alt og alle, og hadde hun hatt en avknapp på den bjeffingen sin, hadde jeg kidnappet henne for lengst. Når vi var i Herning hadde vi ring rett ved siden av dvergene, og jeg fant ut at hennes stingende bjeffing var veldig rasetypisk (kanskje ikke like mye, men samme frekvens) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg.

Jeg kan bare si at jeg kan anbefale løwchen. Det er en liten robust, stødig rase som passer sammen med det meste av både mennesker og dyr. Lettlært og morsom og skal ikke være reservert. Går fint sammen med barn. Det er så og si ingen sykdommer som går igjen i rasen, så den regnes som en frisk og god rase og de fleste blir ganske gamle, (12 - 15 år). Hørte nettopp om en som dessverre døde dagen før han ble 20, et par er mer enn 16 her i landet.

Litt historikk og beskrivelse:

EN SJELDEN HUNDERASE I VEKST

Løwchen har sin opprinnelse fra Frankrike, og var etter andre verdenskrig i ferd med å dø ut. Så få hunder eksisterte at i Guiness Rekordbok 1969 var den omtalt som verdens mest sjeldne hunderase. Det var ca. 40 talte løwchen, hvorav halvparten befant seg i Tyskland, og den andre halvparten var spredt på kontinentet. Selv om det var så få av rasen er beskrivelsen både i bilde og tekst, helt fra 1500-tallet, slik vi ser dagens løwchen.

Hundene har klart å beholde sin sjarm gjennom tiden, også frisyren er så å si lik den vi lett kan gjenkjenne på malerier fra kunstnere som den spanske Fransisco Goya (1743-1828). Noen er livlige mens andre sitter pent på rike kvinners fang. Pelsen har alltid bølger og er silkeaktig. Hvorfor denne karakteristiske løveklippen? Det er sagt at de var brukt som varmeflasker, og at klippen var for hygieniske grunner, men dette var nok ikke eneste grunnen. Vi vet at rasen har spilt en stor rolle i arkitektur og legender som symboler på styrke og makt.

Dagens løwchen er en god entertainer, slik som de også var beskrevet fra tidligere. Slipper man et knippe løwchen sammen, eller gir den en favorittleke, gir den underholdning som driver alle deprimerende tanker ut av hodet. Dette var også den måten de brukte for å overleve, med en enorm hengivenhet og lek ble den belønnet med mat.

En løwchen er en selvsikker hund som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Vil man ha en hund som skal ligge rolig på plass, er ikke dette den rette rasen, for en løwchen er nysgjerrig og vil alltid være med på det som skjer, de skal sprudle og være full av energi. Det er helt naturlig for den å ta kontakt med fremmede og spesielt barn, men den vil allikevel alltid være 100% trofast mot sin eier. Løwchen er en utmerket familiehund. Selv om det er en liten hund, er den robust og tar gjerne en lang og krevende tur sammen med sin eier. På grunn av at den er lettlært, elsker den å bli aktivisert. En utmerket hund for agility.

Skallen skal være bred, en kort snute med sort eller brun snuteknapp. Mørke, store, runde og uttrykksfulle øyne. Kroppen en aning lengre enn høyden, med fin benstamme. Halen bæres over ryggen i bevegelse. Pelsen er lang og bølgete, uten å være krøllete, men heller ikke glatt som gir et feil inntrykk av denne røffe og sporty hunden. Alle farger er tillatt. Den klippes som en løve. Høyden skal ligge mellom 25-32 cm. Rasen har ingen kjente svakheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen rase(selv om den ikke er mini) er jo beardedcollie. Jeg kjenner ganske mange og de slår meg iallefall som happy go lucky, lite samkjønnsaggresjon og skarphet og generellt enkle sjeler. Noe pelsstell må jo påregnes da, enten børsting eller klipping. Også skal jeg ikke si med sikkerhet at den røyter veldig lite, den har jo underull, men røyter nok mindre enn labbis. Herlige er de, det eneste som skremmer meg bort fra beardis er pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen rase du kunne sett på er jo (og nå foreslår jeg litt random her altså) shapendoes! :) Ei venninne av min søster har en slik. Veldig flott, blid hund som lærer kjapt. En agilityttrener jeg hadde en gang hadde og en slik en. Rask som fy på banen!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen rase du kunne sett på er jo (og nå foreslår jeg litt random her altså) shapendoes! :) Ei venninne av min søster har en slik. Veldig flott, blid hund som lærer kjapt. En agilityttrener jeg hadde en gang hadde og en slik en. Rask som fy på banen!

Enig. Kjenner en oppdretter med det, og med forbehold om at min kunnskap om rasen er begrenset til hennes 5 hunder, så virker de veldig happy go lucky de også, milde hunder som ikke krever ekstremt mye, men som alikevell er brukandes og som er fine allroundere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snille sonenmenneskene som kommer med så mye gode forslag :)

Jeg tror nok mellom passer meg litt bedre i det du sier at den er litt mer robust. Selvom dvergene er noe fantastisk søte skapninger.

Angående det med klipping og pels, så har vel familien kommet frem til at den halvtimen vi bruker til å støvsuge hver dag kommer til å gå opp i opp med pelsstell. En helt kortklipt puddel kommer jeg nok aldri til å ha, jeg syns liksom de skal ha litt pels så de ikke blir helt kjønnshårhund ( ikke le, men jeg syns de som er helt kortklipt gir meg litt slike assosiasjoner :P :P )

--

Hahaha! Omg, kjønnshårhund faktisk! :blink: Nå har jeg hørt det også :lol:

Du vet vel at kjønnshårfrisering faktisk er noe som må gjøres jevnlig på en puddel? Testikkelfloker er et herk og en langhåret tisseladd er grisete og kan resultere i forhudskatarr, så da må eieren fram med klippesaker og snaue vekk pels både her og der.

Jeg forresten helt enig i at puddel er penest i pels med puddelfrisyre. Så fremt dere ikke skal stille ut er det ikke så innmari vanskelig å klippe selv og det nok av puddeleiere og hundefrisører som er villige til å lære bort kunsten.

Så spennende med rasevalg da! Jeg holder en knapp på mellompuddel og løwchen jeg altså :)

Jeg er forresten helt enig i at puddel er finest med en pent frisert pels, en puddel skal se ut som en puddel liksom og ikke en rufsete doodle. B

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få si det. Har ei skikkelig sjarmør av en dvergschnauzer på jobben, og hennes eneste oppgaver er å bjeffe. Hun bjeffer fra du henter henne til du leverer henne igjen :P hahaha, man kan jo bli gal, men hun er jo såå søt <3 Går godt overrens med alt og alle, og hadde hun hatt en avknapp på den bjeffingen sin, hadde jeg kidnappet henne for lengst. Når vi var i Herning hadde vi ring rett ved siden av dvergene, og jeg fant ut at hennes stingende bjeffing var veldig rasetypisk (kanskje ikke like mye, men samme frekvens) :P

Men så var det det med bjeffingen da, de kan være så mye sjarmør som bare det men bjeffing sjarmerer ikke meg :P

Her er jeg.

Jeg kan bare si at jeg kan anbefale løwchen. Det er en liten robust, stødig rase som passer sammen med det meste av både mennesker og dyr. Lettlært og morsom og skal ikke være reservert. Går fint sammen med barn. Det er så og si ingen sykdommer som går igjen i rasen, så den regnes som en frisk og god rase og de fleste blir ganske gamle, (12 - 15 år). Hørte nettopp om en som dessverre døde dagen før han ble 20, et par er mer enn 16 her i landet.

Jeg har vært inne å tittet på raseklubbens hjemmeside, og hjemmesiden din og de virker som skikkelig kule hunder. Jeg tror hele familien må bli med å titte på litt hunder fremover, for de er jo skeptsike til alt som er litt mindre enn det vi er vant til :P

En annen rase(selv om den ikke er mini) er jo beardedcollie. Jeg kjenner ganske mange og de slår meg iallefall som happy go lucky, lite samkjønnsaggresjon og skarphet og generellt enkle sjeler. Noe pelsstell må jo påregnes da, enten børsting eller klipping. Også skal jeg ikke si med sikkerhet at den røyter veldig lite, den har jo underull, men røyter nok mindre enn labbis. Herlige er de, det eneste som skremmer meg bort fra beardis er pelsen.

Beardis er stooor, den passer kanskje ikke helt i leilighet?

En annen rase du kunne sett på er jo (og nå foreslår jeg litt random her altså) shapendoes! :) Ei venninne av min søster har en slik. Veldig flott, blid hund som lærer kjapt. En agilityttrener jeg hadde en gang hadde og en slik en. Rask som fy på banen!

Hvor mye krever den tror du da? etter å hatt aussie har jeg fått litt skrekken av gjeterhunder :P

Hahaha! Omg, kjønnshårhund faktisk! :blink: Nå har jeg hørt det også :lol:

Du vet vel at kjønnshårfrisering faktisk er noe som må gjøres jevnlig på en puddel? Testikkelfloker er et herk og en langhåret tisseladd er grisete og kan resultere i forhudskatarr, så da må eieren fram med klippesaker og snaue vekk pels både her og der.

Jeg forresten helt enig i at puddel er penest i pels med puddelfrisyre. Så fremt dere ikke skal stille ut er det ikke så innmari vanskelig å klippe selv og det nok av puddeleiere og hundefrisører som er villige til å lære bort kunsten.

Så spennende med rasevalg da! Jeg holder en knapp på mellompuddel og løwchen jeg altså :)

Jeg er forresten helt enig i at puddel er finest med en pent frisert pels, en puddel skal se ut som en puddel liksom og ikke en rufsete doodle. B

Litt kjønnshårhund må du da være enig i :P iallefall de som er klippet sånn veldig kort. Jeg tror kanskje jeg ikke skjønner helt hvor mye stell det er på puddel egentlig, om jeg ikke vil ha kjønnshår og har 0 erfaring med pelshund ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...