Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt "in your face" til sauebøndene (om det er lov å si det)


Recommended Posts

Skrevet

Hmmm.. leser ikke dette som en in your face for sauebondene i det hele tatt jeg, ihvertfall ikke utifra sammendraget. Tvertimot, det er mer en in-your-face til gjeterromantikerne. Gjeting var overhode ikke lønnsomt, ikke en gang om man omdirigerte alle pengene fra rovdyrerstatning til gjete-kostnader..Men det var spælsau som tålte gjeting best og de italienske vokterhundene knyttet seg mer til sau enn de polske, muligens pga de polske vokterhundene var blitt mer håndtert av mennesker.

Men takk for link! Jeg leste den undersøkelsen for 100 år siden, skal lese den igjen (den er jo ganske omfattende) :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg leser det som at kostnadene ved å erstatte sau vil kunne overføres til å drifte en saueflokk med gjetere/vokterhunder strømgjerder osv. Det betyr jo at det er mulig å ha en sunn bestand av rovdyr i landet vårt! Tragisk at man må betale forskning for å bevise at det er fult mulig å passe på sauene sine :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg leser det som at kostnadene ved å erstatte sau vil kunne overføres til å drifte en saueflokk med gjetere/vokterhunder strømgjerder osv. Det betyr jo at det er mulig å ha en sunn bestand av rovdyr i landet vårt! Tragisk at man må betale forskning for å bevise at det er fult mulig å passe på sauene sine :)

Nei, det var nettopp det regnestykket som ikke gikk opp. Man måtte ut med 1-2 millioner Kr i tillegg til saueerstatningen bare i Lierne. Tror du den norske forbruker som alltid skal ha så billig mat ville være villig å betale for det tillegget?

edit: og de 1- 2 millionene kr i tillegg var i 1999, hvor stort ville det tillegget være idag?

Og det har aldri vært snakk om at det ikke er mulig å passe på sauene, det er snakk om det er noen økonomisk hensikt å passe sauene i det hele tatt. Regnestykket der viste at det er det ikke. Man kan mene hva man vil om sauebønder, men de skal ha en inntekt de også. Så lenge deres inntekt bestemmes av antall kg kjøtt produsert, så må de drive etter det - og da er ikke gjeting en farbar vei. Og vi forbrukere vil garantert ikke betale en tøddel mer til bonden, verken i økte matpriser eller over statsbudsjettet. Rovdyrpolitikk er mer landbrukspolitkk enn noe annet.

  • Like 3
Skrevet

Men så gikk jo også tapet ned fra 18 til 0,4%.. så at staten må subsidiere 1 mill i tillegg til 0,4 % sau? Jeg ser heller at mine skattepenger er med på å subsidiere gjeting enn erstatning.

  • Like 1
Skrevet

Men så gikk jo også tapet ned fra 18 til 0,4%.. så at staten må subsidiere 1 mill i tillegg til 0,4 sau? Jeg ser heller at mine skattepenger er med på å subsidiere gjeting enn erstatning.

Ikke minst med tanke på dyrevelferden for sauen. Alle de unødvendige lidelsene ved å daue sakte alene i skogen vil bli borte, det vil bli færre som sprenges av løshunder, og tenk på alle sommerjobbene for ungdom det vil generere :)
  • Like 4
Skrevet

Staten må gå fra å gi sauebøndene 741 000 til 1.961.000 hvis det skal legges om til gjeting kun i Lierne som jeg skjønner det... Lierne er jo bare en kommune i Norge så det blir store summer hvis alle saubønder skal få subsidiert gjeting. (Mulig jeg leser feil i rapporten)

Skrevet

Staten må gå fra å gi sauebøndene 741 000 til 1.961.000 hvis det skal legges om til gjeting kun i Lierne som jeg skjønner det... Lierne er jo bare en kommune i Norge så det blir store summer hvis alle saubønder skal få subsidiert gjeting. (Mulig jeg leser feil i rapporten)

Jupp, for hele kommunen. Husk at dette er oppstartskroner, gjerder skal bare kjøpes og settes opp en gang, man trenger ikke kjøpe nye hunder hvert år osv. La oss si at en gjeter får 300 000 i årslønn, da betyr det 2-6 årsverk dekket av staten årlig. Det er slett ikke mye, om noen av disse går fra arbeidsledighet til jobb, sant? Penga kommer fra et annet budsjett, men samme statskasse. Etterhvert som rutiner forbedres, og lønnsomheten pr slaktesau øker (mindre stress=høyere slaktevekt) vil summen fra statskassa senkes, sant?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...