Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekker som en villmann.


HKB
 Share

Recommended Posts

Har prøvd å lese litt på andre tråder om samme tema, men blir liksom ikke noe klokere av den grunn.

Valpen her går så pent i bånd når vi går tur, kan finne på å trekke litt til sidene hvis det er noe spennende der, men går i fint og rolig tempo. Når vi snur derimot eller er på enden av runden og han skjønner at neste stopp er hjem så trekker han som en villmann. Det er absolutt ingen kontakt å få overhodet. Jeg har prøvd å stoppe og stå stille til han selv slakker båndet for å så gå videre, men da er det rett på trekking igjen.

Jeg har prøvd å endre retning og det fungerer, men hjem må vi en eller annen gang til slutt og da trekker han som besatt igjen. Jeg har også prøvd å få fokus på meg med alt i fra "vanlige" godbiter til rått kjøtt og kattemat, men ingenting er godt nok når vi er på vei hjemover. Til slutt så har det bare endt med at jeg bærer dyret hjem fordi jeg ikke på død og liv skal tillate trekking i halsbånd. Nå har han blitt litt for stor til å bli løftet mer en strengt talt nødvendig og trekkingen har vedvart enda vi har prøvd mye.

Jeg er bare litt frustrert nå. Nå klarer jeg jo fint å gå vanlig når han trekker, men jeg vet at han kommer til å bli så stor og sterk at det bare er snakk om når jeg går på snørra i grusen her ute fordi hunden trekker villmann.

Noen som har noen råd å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff en sele og klipse båndet over på den når valpen får lov til å snuse. Så trener du på å gå pent i bånd og halsbånd en liten del av turen, og lar ham snuse resten (men pass på at du ikke lærer ham at om han trekker nok så får han lov, prøv å være i forkant før han begynner å trekke, eller vent til han har gått frivillig pent noen meter, eventuelt i motsatt retning om nødvendig).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de over her jeg også. Men vil legge til at det stort sett må mye tolmodighet til. Jeg holder på og trene på min hund og det tar tid. Jeg snur ikke og går andre veien, men jeg snur 360 grader, slik at hunden kommer bak meg, men fortsetter i samme retning som jeg var på vei. Og gjentar til det kjedsommelige. Orker du ikke trene hele turen så kjøper du en sele slik at du kan lære hunden din og skille på de to og samtidig ikke ødelegger treninga du har lagt ned. Viss han er intressert i godbit kan du gi han en idet han kommer opp på siden din etter du har snudd. Da belønner du den posisjonen samtidig som du får litt fokus på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare beklage sen respons, laderen på laptopen tok kvelden samme kveld jeg postet.

Jeg skjønner hva dere mener og slik, men problemet er at han snuser ikke på vei hjem. Han bare legger seg i halsbåndet og "løper i lufta" da han ikke kommer fort nok framover med trekkingen sin. Trekkingen vil jo være like manisk selv om han har sele på? Sele har i hvert fall blitt kjøpt inn nå. :)

Vi har forresten fått fremgang siden min frustrerte posting. Ikke mye, men nok til at jeg har fått opp motivasjonen ang treningen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Må bare beklage sen respons, laderen på laptopen tok kvelden samme kveld jeg postet.

Jeg skjønner hva dere mener og slik, men problemet er at han snuser ikke på vei hjem. Han bare legger seg i halsbåndet og "løper i lufta" da han ikke kommer fort nok framover med trekkingen sin. Trekkingen vil jo være like manisk selv om han har sele på? Sele har i hvert fall blitt kjøpt inn nå. :)

Vi har forresten fått fremgang siden min frustrerte posting. Ikke mye, men nok til at jeg har fått opp motivasjonen ang treningen. :D

TÅLMODIGHET

TÅLMODIGHET

TÅLMODIGHET

Mitt råd - fortsett å stoppe så fort han trekker, stå dønn i ro til båndet er slakt og prøv igjen - jeg LOVER at det kommer til å funke, men du må regne med å bruke LANG tid hjem noen ganger før han tar tegninga. Det som er viktig er at du stopper idet båndet blir stramt - ikke når han har fått pese seg fremover i noen meter og du blir frustrert. Med en gang båndet strammer, stopper du og holder helt kjeft til båndet er slakt, eventuelt han snur seg og tar kontakt - da kan du si rolig braaaaaa og så går du videre, gjenta når båndet er i ferd med å strammes igjen. Dette er den greieste metoden og den er minst forvirrende for valpen - å drive med snuing og alt mulig dill er bare å forvirre og gjør ikke veien hjem noe lettere.

Igjen TÅLMODIGHET - og beregn god tid hjem en dag eller tre - det som er viktig er imidlertid at dersom du ikke har TID til å gjøre dette 100% en dag så er det MYE bedre å bare la valpen taue som ett h.... hjem fremfor å gjøre ett par halvhjerta forsøk - Skal du gjennomføre dette så må det være 100% innsats.

Jeg har ingen tro på forskjell sele og halsbånd - jeg har ikke hunder som drar i bånd, jeg har ikke hatt det siden min første hund - jeg har brukt denne metoden hver gang - og det funker som gull. Det enkle er ofte det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare beklage sen respons, laderen på laptopen tok kvelden samme kveld jeg postet.

Jeg skjønner hva dere mener og slik, men problemet er at han snuser ikke på vei hjem. Han bare legger seg i halsbåndet og "løper i lufta" da han ikke kommer fort nok framover med trekkingen sin. Trekkingen vil jo være like manisk selv om han har sele på? Sele har i hvert fall blitt kjøpt inn nå. :)

Vi har forresten fått fremgang siden min frustrerte posting. Ikke mye, men nok til at jeg har fått opp motivasjonen ang treningen. :D

Ja, de drar i sela, men det er poenget. Halsbånd = aldrig lov og trekke noen gang. Sele = gjør som du vil. Den kommer til og trekke i sela, men dette gjør det lettere for deg og være konsekvent på at i halsbånd trekker vi ikke. Og har du alltid tid og tolmodighet til og trene båndtrening, flott, da trenger du ikke sele ;)

Og det som ikke kan sies mange nok ganger, tolmodighet. Det tar tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Drar opp denne da jeg tenkte å lage ny tråd om akkurat det samme. Valpen min trekker også på vei hjem. Type legger seg i halsbåndet/selen og draaaaar. Når vi går ut på tur eller er et nytt sted/et sted hvor "hjemover" ikke er så tydelig, går han fint.

Jeg vil gjerne ha en hund som går pent i både halsbånd og sele, men som skal få lov til å være "framover", uten å dra meg med seg.

Jeg har forsøkt flere forskjellige metoder:

- Stoppe når han drar, vente til båndet er slakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe når han drar, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe, hanke hunden inn til min venstre side, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe, gå baklengs, si "braaa" når hunden kommer mot meg og så gå fremover igjen

- Stoppe, snu, gå andre veien til hunden går fint, si "braaa", snu og gå hjemover igjen

- Stoppe, sende hunden rundt/bak meg, si "braaa" når han er på venstre siden av meg og så gå fremover igjen

...og bikkja drar som om han har vært hjemmefra i et år.

Er det virkelig bare tålmodighet som skal til? Dra = stopp, slakt bånd = gå? Er tålmodighet (som jeg så inderlig skulle ønske jeg hadde en dæsj mer av) det magiske kodeord?

Hilsen småfrustrert valpemamma :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at noen trekker på vei hjem fordi de er stresset, altså turen har vært for mye/lang. For min var det fordi hun hadde forventninger til at når vi hadde vært ute på tur hadde en eller flere av familien kanskje kommet hjem fra jobb og skole, så vi gikk en stund tur basert på når jeg forventet folk hjem, slik at huset var like kjedelig som da vi forlot det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi nettopp kommet inn fra tur igjen – og han trakk nesten ikke at all på veien hjem. Tre ganger stoppet vi og tok noen steg tilbake sånn at det ble slakk i båndet. Hadde på tykkere dekken i dag, og jeg tenker at det kanskje kan være at han blir kald og derfor vil skyyynde seg hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker å stå dønn i ro når jeg vil trene vekk trekking og få god bånd oppførsel. Men jeg lager ikke noe nummer av at båndet er slakt, da er det jo bare fint at de ikke drar lengre.

Når båndet er slakt har jeg gått igjen. Stopper med en gang det er trekk. Holder på med samme greia på min valp nå. Han tar det ikke så lett som en voksen hund gjør. Men går framover i allefall.

Det med å skille på sele og halsbånd fri til å snuse/gå pent har jeg ikke tenkt på, det skal jeg bruke! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drar opp denne da jeg tenkte å lage ny tråd om akkurat det samme. Valpen min trekker også på vei hjem. Type legger seg i halsbåndet/selen og draaaaar. Når vi går ut på tur eller er et nytt sted/et sted hvor "hjemover" ikke er så tydelig, går han fint.

Jeg vil gjerne ha en hund som går pent i både halsbånd og sele, men som skal få lov til å være "framover", uten å dra meg med seg.

Jeg har forsøkt flere forskjellige metoder:

- Stoppe når han drar, vente til båndet er slakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe når han drar, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe, hanke hunden inn til min venstre side, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe, gå baklengs, si "braaa" når hunden kommer mot meg og så gå fremover igjen

- Stoppe, snu, gå andre veien til hunden går fint, si "braaa", snu og gå hjemover igjen

- Stoppe, sende hunden rundt/bak meg, si "braaa" når han er på venstre siden av meg og så gå fremover igjen

...og bikkja drar som om han har vært hjemmefra i et år.

Er det virkelig bare tålmodighet som skal til? Dra = stopp, slakt bånd = gå? Er tålmodighet (som jeg så inderlig skulle ønske jeg hadde en dæsj mer av) det magiske kodeord?

Hilsen småfrustrert valpemamma :lol:

Ja, det er bare tolmodighet. Men du, meesha (?) er ikke så gammel, og du har allerede prøvd 6 forskjellige ting, det gjør det ikke veldig lett for valpen. :P Velg en og hold deg til den. De fleste av gå pent metodene virker, selv om de er forskjellige så det er ingen grunn til og prøve alle. Velg 1 også bruker du bare den.

Jeg for min del ville droppet og si bra(eller noe annet) da slikt gjerne bare fyrer på med stress på nytt. Det blir litt som og si versågod også fyker hunden frem igjen i forventning. Jeg bruker og stoppe, så står jeg bare der til hunden kommer på og se på meg, uavhengig av om den er på siden eller fremfor, også går vi videre(uten og si noe). Det at man går blir jo belønningen. :)

Bortsett fra det, ingen magiske kodeord, bare tolmodighet.

Du kan jo gjøre akkurat det samme i sele om du ikke vil at han skal trekke i sela. Ulempen da er jo at du ikke får noen måte og slippe unna på om du ikke har tid til og bruke masse tid en dag, eller ikke orker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilsen småfrustrert valpemamma :lol:

Om din whippet er som min, så begynner han å gå fot når han er 12 mnd... :P

Aner ikke hva som har skjedd her jeg. Alltid lurt på hvem de folkene er som orker å trene bikkja si til å gå fot hele tiden, og så plutselig har jeg fått en selv. Aldri trent en eneste meter båndtrening med henne, annet enn å roe henne de periodene hun som valp omtrent aldri hadde flere enn et bein i bakken på en gang. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

....og den enkle løsningen for meg her er jo å fortelle valpefaen at han skal drite i å dra en gang for alle - problem solved liksom..

Jupp, jeg er for klare beskjeder - og jeg innrømmer gladelig at jeg ikke er av typen som bruker hundre år og englers tålmodighet for å formidle hva jeg mener - selv til små valper. Hos meg får de beskjed fra dag EN, sånn er det og ferdig med det - resultat - valper som går vakkert i bånd både til og fra. Nope, så innmari pedagogisk korrekt er det ikke - men jeg tror ikke mine hunder har lidd noen nød - de får EN ordentlig beskjed og kanskje en mild påminnelse eller to opp gjennom - men resultatet er hunder som ikke drar i båndet.

Jeg varierer med halsbånd og sele, og de drar ikke i sele heller (selv om jeg skulle ønske de gadd det, men gidder ikke å jobbe med det).

OM du velger å gå inn å fortelle valpen at det der er uakseptabelt så må det skje kort og konsist - dvs. "snap" ferdig og så rolig ros når valpen velger å ikke dra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og den enkle løsningen for meg her er jo å fortelle valpefaen at han skal drite i å dra en gang for alle - problem solved liksom...

Jupp, jeg er for klare beskjeder - og jeg innrømmer gladelig at jeg ikke er av typen som bruker hundre år og englers tålmodighet for å formidle hva jeg mener - selv til små valper. Hos meg får de beskjed fra dag EN, sånn er det og ferdig med det - resultat - valper som går vakkert i bånd både til og fra. Nope, så innmari pedagogisk korrekt er det ikke - men jeg tror ikke mine hunder har lidd noen nød - de får EN ordentlig beskjed og kanskje en mild påminnelse eller to opp gjennom - men resultatet er hunder som ikke drar i båndet.

Jeg varierer med halsbånd og sele, og de drar ikke i sele heller (selv om jeg skulle ønske de gadd det, men gidder ikke å jobbe med det).

OM du velger å gå inn å fortelle valpen at det der er uakseptabelt så må det skje kort og konsist - dvs. "snap" ferdig og så rolig ros når valpen velger å ikke dra.

da må jeg si jeg er veldig nysgjerrig på hvordan man sier at den skal drite i noe den ikke har lært litt en gang? En gang. Forøvrig om man er konsekvent og starter med valp så er det hverken vannskelig eller veldig tidkrevende, stort sett.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og den enkle løsningen for meg her er jo å fortelle valpefaen at han skal drite i å dra en gang for alle - problem solved liksom...

Jupp, jeg er for klare beskjeder - og jeg innrømmer gladelig at jeg ikke er av typen som bruker hundre år og englers tålmodighet for å formidle hva jeg mener - selv til små valper. Hos meg får de beskjed fra dag EN, sånn er det og ferdig med det - resultat - valper som går vakkert i bånd både til og fra. Nope, så innmari pedagogisk korrekt er det ikke - men jeg tror ikke mine hunder har lidd noen nød - de får EN ordentlig beskjed og kanskje en mild påminnelse eller to opp gjennom - men resultatet er hunder som ikke drar i båndet.

Jeg varierer med halsbånd og sele, og de drar ikke i sele heller (selv om jeg skulle ønske de gadd det, men gidder ikke å jobbe med det).

OM du velger å gå inn å fortelle valpen at det der er uakseptabelt så må det skje kort og konsist - dvs. "snap" ferdig og så rolig ros når valpen velger å ikke dra.

Jeg er litt spent på beskrivelsen av nøyaktig hvordan du gjennomfører denne beskjeden, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

da må jeg si jeg er veldig nysgjerrig på hvordan man sier at den skal drite i noe den ikke har lært litt en gang? En gang. Forøvrig om man er konsekvent og starter med valp så er det hverken vannskelig eller veldig tidkrevende, stort sett.

Jeg er litt spent på beskrivelsen av nøyaktig hvordan du gjennomfører denne beskjeden, jeg.

Vel, nå skal det vel sies at jeg har vært bevisst på hva slags drittoppførsel jeg ikke ønsker hos mine hunder siden min første hund og at jeg etter han bestemte at jeg ikke under noen omstendigheter noensinne igjen skulle ha hund som dro i båndet, så jeg starter fra dag en og første gang med bånd. Valper har jo en tendens til å ruse frem og selv påføre seg ubehag når de har på bånd til å begynne med så jeg benytter det og sier "nei" eller "eh eh" sekundet før valpen selv sørger for bråstopp eller baklengs salto - og stort sett så gjør de jo det bare en gang eller to - og om de så senere forsøker å trekke fremover så får de mildt napp i båndet i kombinasjon med "eh eh" og stort sett så tar de tegninga.

Valper hos meg går også i ganske kort bånd til å begynne med, for jeg hæles ikke hunder som går på kryss og tvers alle veier - så de lærer fra dag en at når vi går, går vi på venstre side - når vi skal tisse og ting så sier jeg vær så god og de får gå ut i grøfta (på venstre side) i lenger bånd. Resultatet er strålende, de holder seg på venstre side og går ellers rett frem når de ikke får gå å snuse i grøfta (om de ikke går løs, da får de gå over alt).

Nå har jeg jo av og til hatt eldre valper også, som andre har lært å gå i bånd som da ligger på som formann i trekkhundklubben når de går - jeg korrigerer sånt, napper til og gir klar beskjed om at det kan de drite i. Og joda, det er å påføre ubehag - men jeg gidder ikke sånt tjafs så da kan de like gjerne lære at det gjør meg sur en gang for alle og det funker det. Ikke er de redd for å gå på tur heller, ikke redd for bånd og i det hele tatt - og så vidt jeg veit så har de ikke fått varige men av det heller - vel, annet enn at de slutter å dra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå skal det vel sies at jeg har vært bevisst på hva slags drittoppførsel jeg ikke ønsker hos mine hunder siden min første hund og at jeg etter han bestemte at jeg ikke under noen omstendigheter noensinne igjen skulle ha hund som dro i båndet, så jeg starter fra dag en og første gang med bånd. Valper har jo en tendens til å ruse frem og selv påføre seg ubehag når de har på bånd til å begynne med så jeg benytter det og sier "nei" eller "eh eh" sekundet før valpen selv sørger for bråstopp eller baklengs salto - og stort sett så gjør de jo det bare en gang eller to - og om de så senere forsøker å trekke fremover så får de mildt napp i båndet i kombinasjon med "eh eh" og stort sett så tar de tegninga.

Valper hos meg går også i ganske kort bånd til å begynne med, for jeg hæles ikke hunder som går på kryss og tvers alle veier - så de lærer fra dag en at når vi går, går vi på venstre side - når vi skal tisse og ting så sier jeg vær så god og de får gå ut i grøfta (på venstre side) i lenger bånd. Resultatet er strålende, de holder seg på venstre side og går ellers rett frem når de ikke får gå å snuse i grøfta (om de ikke går løs, da får de gå over alt).

Nå har jeg jo av og til hatt eldre valper også, som andre har lært å gå i bånd som da ligger på som formann i trekkhundklubben når de går - jeg korrigerer sånt, napper til og gir klar beskjed om at det kan de drite i. Og joda, det er å påføre ubehag - men jeg gidder ikke sånt tjafs så da kan de like gjerne lære at det gjør meg sur en gang for alle og det funker det. Ikke er de redd for å gå på tur heller, ikke redd for bånd og i det hele tatt - og så vidt jeg veit så har de ikke fått varige men av det heller - vel, annet enn at de slutter å dra.

Jeg personlig bryr meg ikke om litt napping i båndet, jeg bare synes det er veldig imponerende at man med en korrigering av hund som ikke vet hva den gjør feil, får en hund som går pent i bånd etterpå. Det er imponerende..

Men ut av innlegget dit får jeg at du trener du også, kanskje bare ikke med stoppe metoden? Ikke bare det ene nappet i båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grumpy trakk som et uvær og gjorde det egentlig uansett ubehag eller belønning eller whatsoever liksom :P Løsningen her ble å lære han et veldig konkret sted han skulle være, og hos oss ble det bak meg, som jeg senere har kunnet utvide til å gå ved siden av meg. Nå rygger han hvis jeg rygger og går ikke forran meg hvis han ikke får lov. :) (Ideelt sett, da, hender jo han glemmer seg :P)

Jeg brukte ikke bånd eller noen form for ubehag, godbiter eller ros når jeg lærte han det. Pekte bak meg og sa "BAK" og fikk han på god avstand bak meg og hver gang han prøvde å gå forbi sa jeg "BAK" og blokkerte han og fikk han bak igjen og ofte rygge et par skritt også.

It zworks :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg personlig bryr meg ikke om litt napping i båndet, jeg bare synes det er veldig imponerende at man med en korrigering av hund som ikke vet hva den gjør feil, får en hund som går pent i bånd etterpå. Det er imponerende..

Men ut av innlegget dit får jeg at du trener du også, kanskje bare ikke med stoppe metoden? Ikke bare det ene nappet i båndet.

Ja, altså - vi gjør jo det - men jeg har jo ikke tålmodighet eller tid til å drive med slik stopp og vent greier. Og nei, valpene vet jo ikke hva de gjør feil - men de lærer jo etter hvert hva som er riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er bare tolmodighet. Men du, meesha (?) er ikke så gammel, og du har allerede prøvd 6 forskjellige ting, det gjør det ikke veldig lett for valpen. :P Velg en og hold deg til den. De fleste av gå pent metodene virker, selv om de er forskjellige så det er ingen grunn til og prøve alle. Velg 1 også bruker du bare den.

Jeg for min del ville droppet og si bra(eller noe annet) da slikt gjerne bare fyrer på med stress på nytt. Det blir litt som og si versågod også fyker hunden frem igjen i forventning. Jeg bruker og stoppe, så står jeg bare der til hunden kommer på og se på meg, uavhengig av om den er på siden eller fremfor, også går vi videre(uten og si noe). Det at man går blir jo belønningen. :)

Bortsett fra det, ingen magiske kodeord, bare tolmodighet.

Du kan jo gjøre akkurat det samme i sele om du ikke vil at han skal trekke i sela. Ulempen da er jo at du ikke får noen måte og slippe unna på om du ikke har tid til og bruke masse tid en dag, eller ikke orker.

Veldig enig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså - vi gjør jo det - men jeg har jo ikke tålmodighet eller tid til å drive med slik stopp og vent greier. Og nei, valpene vet jo ikke hva de gjør feil - men de lærer jo etter hvert hva som er riktig.

Da forstår jeg hva du mener :) Er jo tusen forskjellige måter og trene båndtrening på, og de fleste virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke til å multiquote på mobilen, men takk for svar! Jeg lider av "gjøre mye ut av ting"-syndromet på enkelte ting og jeg har jo skjønt ar jeg da bare ender opp med å klusse det til. Når sambo går med hunden stopper han når han drar og går når båndet er slakt. Ser ikke særlig på hunden, snakker som vanlig med meg etc. Og hunden drar definitivt mer med meg enn med han.

Næ, gjøre ting enkelt, og fylle på tålmodighetskvota mi. Så årner det sæ' nok :)

Ingvild, via Tapatalk for iPhone

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...