Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har observert at Vito klør seg ganske ofte, og nå har det gått over i mer gnaging på seg selv, og dette holder han på med lenge. Har prøvd å kjenne etter der han gnager og har enkelte steder kjent en slags "skorpe", men er veldig vanskelig å komme til på grunn av all pelsen. Veit ikke om dette er skorper som har kommet av at han har gnagd, eller om det er sår som har fått skorper, og de klør?

Og de to-tre siste dagene har jeg hørt mye rumling fra magen hans, så nå begynner jeg å bli litt varm i trøya. Han er 17 mnd, og ganske stor til å være en collie. Han får ett oppfetningsfor anbefalt av dyrlegen: Specific Struvite Management, fordi han er tynn. Likevel spiser han ikke så godt jeg skulle ønske, og maten kan ligge i skåla lenge. Jeg har heller ikke lyst til å fjerne maten etter en viss tid, for han spiser etterhvert.

Utenomforet kan det hende han får brødskalker med leverpostei på, kan dette ha en innvirkning? Prøver å tenke over eventuelle ting han kan ha fått som forårsaker rumlingen, men kommer ikke på noe spesielt. Som godbit bruker jeg pølsebiter og ostebiter, men det har han fått siden han var valp.

Det blir uansett dyrlege tur på mandag, men tenkte jeg skulle høre her om dere hadde noen tanker? Forbytte kanskje? Bytte ut tørrfor med vom for eksempel? Har litt liten kompetanse på dette området dessverre, så takk på forhånd for alle innspill og svar.

Skrevet

For det første, du gjør hverken deg eller bikkja noen tjeneste med og ikke fjerne foret og å gi annen mat innimellom. Da blir han aldrig sulten og vil heller ikke føle noe stort behov for og spise ekstra mat, det står jo der hele tiden liksom og jeg får jo brødskiver med leverpostei snart, hvorfor stresse?

Har du prøvd noe annet enn tørrfor? Vom og hundemat feks? eller råforing av div ting du finner i frysedisken eller hos slaktern? Jeg har selv hatt en slik hund og jeg ville enten holdt meg hard på maten (ta den vekk om den ikke spises) eller forandre kosten til noe den vil ha, men da gjøre det skikkelig og ikke drive og gi brødskiver osv. På min så fungerte det fint med og ta vekk maten, hun kunne gå en uke uten og spise til og begynne med, men så løsnet det og som voksen så spiser hun normalt. Økt fysisk aktivitet kan også sette i gang matlysten.

Kløe kan være allergi, eller det kan være andre hudproblemer eller utøy, så en tur til vet er nok det beste.

Rumling i magen er vell vanlig? Det betyr at det er aktivitet og at ting fungerer.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor får han et urinsteinsfôr som oppfetningsfôr??? Det består av nesten bare mais og potetprotein, og er ikke spesieltt fettrikt heller. Allergi er fullt mulig, men jeg tror heller problemet er for lite animalitet, rett og slett. Hva gikk han på før?

Skrevet

For det første, du gjør hverken deg eller bikkja noen tjeneste med og ikke fjerne foret og å gi annen mat innimellom. Da blir han aldrig sulten og vil heller ikke føle noe stort behov for og spise ekstra mat, det står jo der hele tiden liksom og jeg får jo brødskiver med leverpostei snart, hvorfor stresse?

Jeg ser absolutt logikken i det, har bare ikke ville tatt bort maten i den tro at han spiser etterhvert, men da blir det ikke noen vaner på det, og det er jo heller ikke ønskelig, så skal prøve å holde meg på det.

Har du prøvd noe annet enn tørrfor? Vom og hundemat feks? eller råforing av div ting du finner i frysedisken eller hos slaktern? Jeg har selv hatt en slik hund og jeg ville enten holdt meg hard på maten (ta den vekk om den ikke spises) eller forandre kosten til noe den vil ha, men da gjøre det skikkelig og ikke drive og gi brødskiver osv. På min så fungerte det fint med og ta vekk maten, hun kunne gå en uke uten og spise til og begynne med, men så løsnet det og som voksen så spiser hun normalt. Økt fysisk aktivitet kan også sette i gang matlysten.

Vi har pleid å blande inn vom og hundemat i tørrforet før. Da spiste han noenganger alt, og andre ganger fisket han kun ut vommen.

Kløe kan være allergi, eller det kan være andre hudproblemer eller utøy, så en tur til vet er nok det beste.

Rumling i magen er vell vanlig? Det betyr at det er aktivitet og at ting fungerer.

Ja det blir nok en tur. Ja det kan godt hende det er vanlig, men ble bare litt hønemor

Hvorfor får han et urinsteinsfôr som oppfetningsfôr??? Det består av nesten bare mais og potetprotein, og er ikke spesieltt fettrikt heller. Allergi er fullt mulig, men jeg tror heller problemet er for lite animalitet, rett og slett. Hva gikk han på før?

Det var min mor som var hos dyrlegen og kom hjem med det foret, hun sa det var det han anbefalte. Før fikk han Royal Canin for stor hund, før der igjen fikk han Orijen som absolutt er det beste foret, men jeg får ikke tak i det i Norge og vi hadde ikke muligheten til å reise til Sverige for å få tak i flere sekker.

Takk for svar! Blir noen endringer her nå. Går inn for å få bedre spisevaner og eventuellt bytte mat/gi vom i maten.

Skrevet

Om han spiser vom og hundemat så ville jeg gått for det, det er jo et bra for også. Evt av tørrfor ville jeg valgt høyenergifor for mest mulig energi på minst mulig mat, greit på småspiste hunder. De spiser som regel om maten står fremme, men de spiser gjerne mindre fordi de kan gå og småspise hele tiden og dermed aldrig blir skikkelig sultne. Noen hunder funker det for andre ikke... Jeg merka stor forskjell på mi tispe da hun begynte og spise igjen så ble jeg mer slapp på rutinene og da sklei det ut igjen rimelig kjapt.

Skrevet

Om hunden din romler så høyt at du hører det i naborommet så er det tegn på mye gass i tarmen. Det kan være smertefullt og oftest er det en reaksjon på maten, eksempelvis intoleranse. Høy rumling er faktisk veldig vanlig hos hunder med fôrintoleranse. Jeg ville skrevet ned hva du gir han, som en matdagbok. Slik at du lett kan se om han klør mer eller får mer romling etter spes typer mat/godbit.

Om det var slik at hunden din hadde det best når han fikk Orijen, ville jeg forsøkt å bestille det på nett. Jeg mener at morene.no leverer til en ikke alt for stiv pris.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan begynne med å si at det ER normalt at en hannhund på 17 mnd er småspist og tynn. Min er en mnd eldre og burde veid en god del kg mer- Men de er hormonelle unge hannhunder og forhåpentligvis så vil maten ta seg opp.

Et för for urinstein er totalt unødvendig, orijen kan man tak i på nett og om han faktisk liker v&h og spiste det så og si alltid opp, så för på det, eventuelt bland det inn i maten hans igjen??

Skrevet

Før fikk han Royal Canin for stor hund, før der igjen fikk han Orijen som absolutt er det beste foret, men jeg får ikke tak i det i Norge og vi hadde ikke muligheten til å reise til Sverige for å få tak i flere sekker.

http://www.morene.no/orijen-hundefor

http://www.alphadog.no/butikk/hundefr-tilskudd/orijen-hundefr

Oversikt over forhandlere: http://www.morene.no/forhandlere

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...