Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering av tispe og atferdsendringer


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Issi er jo sterilisert og såvidt jeg forstår ble hun mer skrudd og rar av det og ikke bedre...

Men det kan jo hende at disse endringene ikke hadde funnet sted om hun hadde vært hos deg hele tida, sant, når en ser hvor utrolig forandra den hunden har blitt på den tida du har hatt henne?
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sterilisert to tisper, den ene pga store problemer med mye ustabilitet før og etter løpetid, hun var i perioder veldig redd og uttagerende på andre hunder, og virket rett og slett syk til tider, alltid i sammeheng med løpetiden. Dette var jo en jakthund også, så det sier seg selv at det ikke fungerte så bra.

Etter kastrering ble hun så mye bedre, hun var mye gjevnere i temperamentet, og var generelt mer glad og fornøyd. Hun ble mer eller mindre kvitt utageringer og usikkerhet for andre hunder.

Den andre tispe ble kastrert etter siste kullet hun hadde og har ikke hattnoen merkbar forskjell på noe, litt lettere for å legge på seg men det er jo enkelt å følge med på, hun har på sine gamle dagerblitt litt inkontinent(og det kunne jo kommet uansett) og det har blitt bra etter noen ganger med akupunktur.

Så min efaring er positiv...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke, derfor jeg spør. Man gjør det jo med hannhunder. Men når man kommer til hannhunder, så snakker man jo ofte om at det ikke hjelper å kastrere, så sant ikke problemet "sitter i ballene". Og at enkelte hunder faktisk blir litt verre når man tar vekk testosteronet. Og det samme kan vel gjelde tisper også? Og om man da har en mulighet for å kjemisk kastrere de på noen måte. Men det vet sikkert en veterinær.

Nå er jo jeg en av dem som er særdeles skeptiske til kastrering som atferdsendrende tiltak. Det er stor forskjell på å lure på om det er en mulighet for at en atferdsendring kan utløses som en utilsiktet konskevens (til det værre eller bedre) og på å kastrere for å hemme eller fremme ulike atferder som ikke nødvendigvis henger sammen med kjønnsdriften.

Edit: På den andre siden er jeg svært liberal til kastrering av blandingshunder og i det hele tatt, for å unngå at hunden frustreres av hormoner den ikke har bruk for uansett og for å holde uønsket avl på et minimum.

Fake edit 2 Jeg ser ikke helt at jeg svarer på noe som helst, men sier det likevel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...