Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling/lydighet/agility - finne fellesnevnere


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var usikker på hvor jeg skulle legge denne tråden, og hva jeg skulle kalle den. Utfordringen min er at jeg ønsker å fokusere på både utstilling, lydighet og agility med min lille pelsdott, men jeg synes det er vanskelig å finne hode og hale på grunnleggende trening da jeg føler disse tre aktivitene drar i helt ulike retninger.

Utstilling - jogge lett og ledig ved siden av meg, holde øyekontakt og fokus, ikke sette seg. Fokus på ro, lette bevegelser og at hunden kan stå fritt.

Lydighet - strengere krav, mer presisjon, mye fokus på sitt og øyekontakt.

Agility - mer fart og ledighet, mer fokus på bevegelse og at hunden kan fokusere også BORT fra eier.

Dette er jo nok blandede signaler til å forvirre meg som eier, langt mindre en liten valp som tar sine første labbesteg inn i treningsverden. All trening skal selvsagt være positivt, og straff brukes ikke. Men hvordan skal jeg få på plass grunnlydighet utfra så sprikende aktiviteter? Og hva skal jeg fokusere på?

Skrevet

Jeg lærte inn kontakt først på min, vi gjør lydighet, agility og gjeting. Hvis han så på meg å ikke godbiten fikk han godis, sitte å holde kontakt før mat osv Ikke lenge i starten, kun noen sek.

så sitt, ligg, bli, stå osv. :)

Skrevet

Jeg gjør alle nevnte aktiviteter. Jeg tror hunden klarer å skille til en viss grad :)

Du kan jo feks bruke forskjellige komandoer. Og i lydighet vil man faktisk også ha god fart. Hm, vanskelig å gi gode tips, tror du bare må finne din egen måte :P

Skrevet

Altså, utstillingstrening hadde jeg ikke stresset med i det hele tatt. Det kommer etter som hunden blir litt eldre og faktisk klarer å ha alle beina på bakken. :lol: Det er ikke vanskelig å lære en halvvoksen hund å trave eller å stå rett opp og ned (begge deler er faktisk temmelig naturlige atferder sammenlignet med alt det rare vi ellers finner på med hundene våre), og som valper er det ikke så stress uansett. Sånn egentlig.

Uansett hva man trener, er det jo noen grunnleggende ting man (eller i alle fall jeg!) vil ha på plass. Hva man prioriterer å jobbe mest med, er avhengig av hundetypen man har. Jeg har ikke jobbet noe med fart i det hele tatt på kelpien min ennå egentlig, det er liksom ikke særlig nødvendig. På labradoren min er det derimot det jeg stadig vekk må jobbe med. Så akkurat hva du bør prioritere, må du nesten bare se an.

Jeg ser ikke noen motsetning mellom å trene lydighet og agility. For begge deler gjelder det å ha gode forsterkere - det vil si at man gjerne bør leke mye med hunden når den er valp (både kamplek og jaktlek, ballkasting og i det hele tatt), og gjerne få på plass litt "regler" for leking uten å drepe lysten. At hunden blir vant til å jobbe for godbiter er også lurt. Så vil man ha en hund med god kontakt, og som først og fremst er opptatt av deg og de signalene du gir (ikke bare kommandoer, men kroppsspråk også) når dere trener. Å kunne jobbe med forstyrrelser rundt seg er viktig! Avstandsbelønning (godbitskål eller leke) kommer til nytte både på agility- og lydighetsbanen, men først må man trene på det slik at hunden ikke tar belønningen før man får lov. Både i lydighet og agility må hunden raskt kunne skifte fokus og fart. Å ha en grei på-og-av-knapp er veldig praktisk!

Det er altså veldig mye grunntrening som er likt, og som man kan begynne å pusle med lenge før man tenker på selve øvelsene. Det finnes mange hunder som trener og konkurrerer i både lydighet og agility helt uten problemer. De skjønner den forskjellen helt fint.

  • Like 2
Skrevet

Takk for mange gode tips! Foreløbig trenger vi sitt, litt stå, og innkalling. Klikk og godbit når han gjør som jeg sier (han har omtrent "sitt" inne nå). Det jeg ser for meg som den største utfordringen er å få han til å se på meg og STÅ i utstillingsringen, når han i lydighetsringen skal se på meg og SITTE. Hvordan skiller man dette?

Skrevet

Som jeg sa på Canis, så ville jeg fokusert på kontakt og samarbeid, og det å slappe av og fokusere i ulike miljøer. Med det kan du trene hunden til hva som helst. Hunden skiller helt utmerket mellom miljø og settinger, og du kan lære ham å stå like bra som å sitte, ligge eller løpe gjennom slalom eller tunnell.

Skrevet

Du har jo forskjellige komandoer på de forskjellige øvelsene. I lydighetsringen har du fot/pa plass (sitt på venstre side med kontakt ) i utstillingsringen kan du jo si stå eller hvilken komando du vil. I tilleg til forskjelige komando ord på forskjellige øvelser vil hunden lære forskjell på utstyret man bruker, kroppsspraket ditt, og settingen ellers :) det er ikke vanskeligere og lære forskjell på det enn det er og lære forskjell på sitt og dekk.

Skrevet

Det jeg ser for meg som den største utfordringen er å få han til å se på meg og STÅ i utstillingsringen, når han i lydighetsringen skal se på meg og SITTE. Hvordan skiller man dette?

Lær inn forskjellige kommandoer :)

Skrevet

Det er jo sånn sett et så enkelt svar at jeg burde sett det selv. Jeg bare antok at hunden ble forvirret av f.eks utstillingsringen siden han har lært at han skal sitte når jeg står. F.eks. Men det går seg nok til etterhvert.

Skrevet

Det er jo sånn sett et så enkelt svar at jeg burde sett det selv. Jeg bare antok at hunden ble forvirret av f.eks utstillingsringen siden han har lært at han skal sitte når jeg står. F.eks. Men det går seg nok til etterhvert.

Åjaada! :) det er utrolig hva de skjønner.

Ikke bekymre deg for mye, jeg ber hunden stå og da ser han på meg, og sitt da ser han og på meg. :) (selvsagt har han øyeblikk der f.eks ett blad som flyr forbi er mye mer spennende, men men :)

Skrevet

Det er jo sånn sett et så enkelt svar at jeg burde sett det selv. Jeg bare antok at hunden ble forvirret av f.eks utstillingsringen siden han har lært at han skal sitte når jeg står. F.eks. Men det går seg nok til etterhvert.

Det er to ganske forskjellige settinger :) På utstilling står hunden foran deg, i LP står hunden ved siden av deg. Det trenger ikke være mer komplisert enn som så :)

Skrevet

Vi trener og konkurrerer i agility og lydighet, uten at hunden virker videre forvirret av den grunn :P

Bygg opp gode forsterker som allerede er nevnt, deretter jobbe med generalisering.

Ift agilityen synes jeg det og er viktig å jobbe med at hunden jobber slevstendig på avstand, så jeg begynnert tidlig å jobbe med fremoversending til feks leke, godbitskål eller target :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...