Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei sheltietispe på 3,5aar som var ferdig med lopetida for ca 1,5-2mnd siden,og naa oppforer hun seg veldig merkelig. Hunden er jo helt teit :P

Hun vokter tyggebein/griseorer ,og har provd aa "gjemme" dette.

I tillegg spiser hun ikke opp maten sin, noe hun har slukt tidligere.

Hun har litt "pupper",og er veldig rastlos. Vandrer hvilelost rundt,og faar liksom ikke roet seg.

Aner ikke om det er noen sammenheng men syns og hun lukter skikkelig...fis :P Om hun fiser,eller hva hun gjør..aner ikke,men hun stinker -.-

IDAG fikk jeg vite at ei som hadde vært paa tur med henne,hadde sluppet henne inn i huset alene med en ukastrert chihuahua hanne naar hun hadde lopetid -.- Men jeg tror ikke det var paa riktig tidspunkt under lopetida,selvom hun tidlig oppforte seg som ei billig ei,under lopetida :P

Kan dette være IS? Eller KAN hun i verste fall vaere drektig? :/

Vetrinaeren kontaktes selvfolgelig imorgen,men tenkte aa forhore meg her inne, forst :)

PS; Beklager bokstavene men iPad'n er teit!

Skrevet

?? Hvorfor det?

Vel, keisersnitt med avlivning av valpene er jo også en mulighet. Har i hvert fall sett flere tilfeller av uønsket drektighet på et sent stadie hvor man velger å kastrere for å bli kvitt valpene og for å unngå at det skjer igjen. Men sier selvsagt ikke at det er eneste alternativ.

Skrevet

Du skriver jo "ville nok blitt en kastrering" som om det var eneste mulige utvei overhodet. En merkelig ting å være så skråsikker i uttalelsene sine, syns jeg, med mindre du da kjenner trådstarter godt og har snakket med vedkommende og vet mer enn det som skrives i tråden her. Men utifra hva som står i tråden, er det overhodet ikke sikkert trådstarter ønsker å hverken avlive valpene ELLER å kastrere sin tispe!?

Det er ikke alle som er like "blodtørstige" og ønsker å avlive nesten fullgåtte valper. Gjort er gjort, det kan hende trådstarter ønsker å gi valpene en sjanse i livet.

RED:

det er også mulig det er innbildt drektighet, men det vet man jo ikke før TS har vært hos vet'en.

Skrevet

Du skriver jo "ville nok blitt en kastrering" som om det var eneste mulige utvei overhodet. En merkelig ting å være så skråsikker i uttalelsene sine, syns jeg, med mindre du da kjenner trådstarter godt og har snakket med vedkommende og vet mer enn det som skrives i tråden her. Men utifra hva som står i tråden, er det overhodet ikke sikkert trådstarter ønsker å hverken avlive valpene ELLER å kastrere sin tispe!?

Det er ikke alle som er like "blodtørstige" og ønsker å avlive nesten fullgåtte valper. Gjort er gjort, det kan hende trådstarter ønsker å gi valpene en sjanse i livet.

RED:

det er også mulig det er innbildt drektighet, men det vet man jo ikke før TS har vært hos vet'en.

Hold your horses. Jeg skrev da aldri at trådstarter skulle/måtte/burde avlive valpene som det slett ikke er sikkert eksisterer en gang? Jeg burde nok utdypet mitt svar, men jeg skrev bare at det i slike tilfeller med nesten fullgått drektighet hvor valpene er uønsket og eier ønsker abort, gjerne ender med kastrering som en abortløsning. Grunnen til min kommentar var kommentaren om at det var for sent for abort. Det vil nok være vel sent for en vanlig abortsprøyte, men det betyr ikke at det ikke er mulig å abortere. Om det er anbefalt, det er en helt annen sak.

Forhåpentligvis så er dette bare en innbilt drektighet, og ikke noe å bekymre seg over. :)

  • Like 2
Skrevet

Kom ikke i kontakt med vet'n idag,men skal ringe igjen imorgen.

Hun er fryktelig stressa i perioder,graver og styrer.

Har tatt ifra henne evt. "valper" da jeg tror hun er innbilt.

Om hun i "verste" fall skulle være drektig,faar selvfolgelig valpene en sjangs.

Men tror ikke hun er drektig heller,selvom man aldri vet for etter vet-time.

Grunnen til at jeg sier "verste" fall, er vel ganske aapenbar ;)

Ingen onskelig situasjon om det skulle vise seg,men gjor det beste utav det uansett.

Vet ikke om det har noen sammenheng,men hun er ekstrem!!paa a vaske hannhunden jeg har.

Helst i hele "trynet" Oo

OM hun mot all formodning er drektig...saa kjenner jeg "faren",og han er en renraset chihuahua,med valper etter seg fra for.

Ikke at det betyr noe,men en liten trygghet i "verste fall"!

Saa ogsa ikveld at hun er veldig hoven nederst pa magen, mot det hellige :P

Skrevet

Skal inn med henne imorgen :o

Hun gjemmer forkulene sine ned i saueskinnet som ligger i buret Oo

Idag hentet hun ei og ei kule fra skaala,tok de med inn i buret,dytta de nedi,også lot de ligge litt..

Nar jeg gikk bort og fulgte med,sa spiste hun de .. Rare jenta Oo

Skrevet

Da har vi vaert hos vetrinaeren,og mi lille jente bare oensker seg valper ;)

Har fatt medisin,sa haaper vi det gaar seg til :)

En mulighet var sterilisering da jeg vet hun har hatt dette tidligere,men veldig usikker.

Ulepmer?

Fordeler?

Ved sterilisering ?

Skrevet

Den største ulemepen er jo at der er en operasjon. Fare for komplikasjoner under op. og 'plager' under restitusjonen.

Fordelen er jo og slippe evt livmorbettennelse og løpetid.

Skrevet

Tusen takk for tilbakemeldinger, vurderer frem og tilbake,men avventer aa ser..

Hun fikk galastopp denne gangen,og jeg lurer paa en ting..

For det forste er hun ekstremt slapp..

I tillegg kastet hun opp ved forste dosering,, hele TRE! ganger..

Leste meg til at dette var normalt ved forste dosering,men at d var viktig aa fortsette..

Igaar fikk hun andre dose,og hun kastet opp hele TRE! ganger idag og :/

(Skrevet igaar!)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...