Gå til innhold
Hundesonen.no

Storm - selvlaget stabijhoun :)


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Siden poden ikke kan oppføre seg for tiden så må han være med på jobb. I dag har jeg drevet med brann- og røykdykking med høyskolestudentene og Storm ble det naturlige midtpunktet i pausene :)

Stormjobb2_zpsa8aee0df.jpg

Stormjobb3_zps5f22f285.jpg

Stormjobb7_zps07ee6365.jpg

Vi går på valpekurs for tiden hos Marthe og poden er riktig så lærevillig. Til forskjell fra sin far som dengang han gikk på valpekurs ble drittlei etter noen få minutter :P

Stabijen er kjent for å gå lei av terping, så jeg regnet med at vi måtte trene i små doser men Storm gir gass og synes visst alt er bare gøy. I går trente vi en times tid og han hadde fullt fokus på meg og våre oppgaver. Et par av de andre som stod og tittet på syntes visst han var veldig flink gutt og da blir jo matmor stolt :wub:

Stormiskogen2_zps34eb1100.jpg

Han har visst glemt å brette ned overleppa :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 314
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oi!  Lenge siden forrige oppdatering ? Men kort fortalt - siden sist har det skjedd litt av hvert! Fra juli 2015 og til april 2016 har vi gått en hel del ettersøk på oppdrag fra politi/viltn

Da lager jeg likegodt en egen tråd om stabijhoun Storm som jeg skal hente på Arlanda, Stockholm om snart to uker! Storm er et resultat av parring mellom min egen hannhund Amigo (N DK UCH NORD VCH N

Vi har vært på skogstur i dag også; og det likte de godt! Juhuuuu! En slags fri oppstilling Helt plutselig inviterte Amigo til lek - og sprang rundt som en tulling rundt Stor

Posted Images

På mandag var det endelig fin temperatur – rundt sju grader og relativ høy fuktighet i lufta - altså var det perfekt vær til å legge spor i for det har stort sett holdt seg langt nede på minussiden med tele i bakken og ikke gunstige forhold for nybegynneren Storm.
Så jeg har ventet med lengsel og smerte må jeg innrømme på at det skulle by seg en anledning :)

Og den anledningen kom altså i forgårs!


Jeg stakk til skogs og la et spor som startet på ei myr og som buktet seg videre langs mosebunn og opp gjennom brakebuskene og videre innover skogen. Sporets lengde var nær 300 meter og jeg hadde tenkt å vente fire timer før jeg lot ham gå det.

Men så ble det ikke noe spor likevel – jeg måtte en tur til byn og der ble jeg såpass forsinket at jeg ikke rakk å gå sporet før det var blitt mørkt. Pokker også; jeg som hadde gledet meg sånn til dette! Men men. Det er ikke alltid man har full kontroll på ting; sporet gikk jo ingen steder så Amigo kunne jo alltids gå det neste dag. Eller…?

For i går var det også fine forhold – vindstille og mildt og god fuktighet i marka. Jeg lekte med tanken på å la Storm få prøve seg likevel – sjølv om sporet nå ville være 25 timer gammelt og aaaaltfor krevende for en fem måneders gutt som kun har to spor bak seg. Det var i alle fall det jeg alltid har tenkt!

Men så ble fristelsen for stor. Jeg tenkte som så at “Jeg ser hva som skjer. Funker det ikke så går vi bare en tur i stedet og later som ingenting”.

Da vi stod et lite stykke fra sporstarten og gjorde klart sporlina så kom det en nabo forbi med de to tispene sine. Jeg tenkte at Storm må bare få hilse på dem først for ellers klarer han nok ikke å fokusere på det å spore. Så vi stod der og pratet litt og han fikk hilse på jentene og det likte de alle sammen godt. Deretter gikk de videre og jeg tok på ham sele og sporline og satte GPS-en på backtrack.
Jeg hadde også merket sporet med merkebånd i og med at jeg vil ha full kontroll på hvor sporet går i denne fasen.

Jeg var kjempespent på hvordan dette ville gå. Jeg pekte på sporstarten og Storm tok et par sniff på den og deretter begynte han sånn uten videre å spore med lav nese over myra og de islagte pyttene som lå der. Han gikk rolig med nesa ned i bakken hele tiden og virket som om han visste hva han gjorde. Flaks tenkte jeg og fulgte etter uten å si en lyd.

Et par steder gikk han tre-fire meter forbi sporet og da var han ganske rask til å heve hodet og begynne å søke tilbake; det var nydelig å se at viljen og evnen er der uten at jeg måtte gripe inn. Jeg sa ingenting men stod bare stille og observerte ham. Målbevisst er ordet å bruke om ham og jeg kan ane at han er sin fars sønn ja :P

Jeg er imponert over Storm – han løste oppgaven vannvittig bra, for han er jo helt uerfaren og man skal ikke forvente for mye av en valp.
Men forholdene for sporing var ideelle og han jobbet selvstendig hele veien fram til mål.

d%C3%B8gnspor3.jpg

Han fikk ingen korrigeringer annet enn at jeg stod stille og ikke gav ham mye line de plassene han gikk utav sporet. Jeg sa ikke et ord til ham og han brukte nesa godt ned i bakken.

Og jeg skal bite i meg skepsisen jeg hadde til at han skulle klare det – hundens evner er større enn vi tror. For jeg var sikker på at dette ikke ville gå bra… Så feil kan man ta!

d%C3%B8gnspor2.jpg

d%C3%B8gnspor1.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En stund siden oppdatering på poden!

Vi har vært ute og gått flere spor og han viser supergode takter - han er sin fars sønn uten tvil :lol: Han har fått et par ufrivillige forstyrrelser i sporet - det ene var da vi gikk spor rett ved flyplassen og et digert SAS-fly kom inn til landing rett over hodet vårt og den andre var på lørdag da det gikk av et rifleskudd helt i nærheten av oss.

spor-med-Tara-og-Storm-047.jpg

spor-med-Tara-og-Storm-048.jpg

kl%C3%B8v-karm%C3%B8y1.jpg

Begge deler skjedde underveis i sporinga men han stoppet kun opp litt og tittet seg lettere forvirret rundt før han fortsatte med nasen i bakken. Det er ingen tvil om at han er sterk i hodet sitt!

På mandag fikk han rabiesvaksine for vi skal på besøk til oppdretteren og ha kulltreff i sommer samt at vi muligens skal til Nordisk Vinner i Helsinki.

Han har strekt seg godt og jeg tipper han ligger på 50-51 cm og han nærmer seg 17 kg. Sammenlignet med Amigo i den alderen er han spinklere og mer atletisk; Amigo var en kraftplugg som valp :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Storm har vært ute på langtur i helgen - vi dro til NM jaktfelt og villmarksmesse på Hamar og det er en tur på over 10 timer. Ikke et eneste lite knyst fra ham kom det - hver gang vi hadde en tissepause så var han superhappy og spratt rundt som en jojo og like villig hoppa han inn i buret igjen når vi skulle dra videre.

Han var på skytebanen to hele dager - for det meste lå han i bilen og sov men han var også med rundt på området og fikk hilse på både to- og firbeinte.

At det smalt i ett sett rundt ørene kunne ikke brydd ham mindre; det var overhodet ikke en eneste reaksjon å se. Godt å ha det stadfestet i alle fall for stabijene er kjent for å kunne være lydømfintlige. Han har en god rollemodell i Amigo da som bare gir beng i sånne lyder :)

Dreng12mars066_zps74f4c7fb.jpg

Dreng12mars031_zps09925486.jpg

Dreng12mars067_zpsff65b6ab.jpg

Dreng12mars009_zps6567b61b.jpg


Dreng12mars024_zpse1a4839e.jpg

Dreng12mars088_zpsf8da695b.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det Bones! Er enig i at han har endret seg og blitt litt mere "voksen" i uttrykket. Pelsen holder også på å endre karakter; det er litt mer virvler her og der på rumpa hans :P

Han digger å hilse på folk og sjarmerer de fleste i senk. I Vikingskipet fikk han los på ei jämttispe med begynnende løpetid... og du kan vel si at jeg tror han kommer til å bli sin pappa lik, jentegæern som han er :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor du der Jankaa?? Søren klype azz! Jeg var på Løten på NM i jaktfelt og satt på stand i Vikingskipet for å selge boka mi på lørdagen :) Så dumt da; det hadde vært knallskoi å treffe deg og Mallefrøkna!

Ikke lange kjøreturen fra meg til Løten akkurat :lol: Reis tilbake igjen! Jeg kan kjøpe bok av deg hvis du kommer? *lokke*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storm og Amigo har vært ute på langtur i det vakre vårværet og da var det herlig å dra ut kontakten og bare slappe av i stua etterpå :)

Avslapningisolaistuen036_zpseed7abab.jpg

Avslapningisolaistuen038_zps12e6e2c0.jpg

Storm ligger strekk ut og bare nyter sola som kommer gjennom vinduet.

Avslapningisolaistuen035_zpsf1bcd7c8.jpg

Avslapningisolaistuen019_zps23558eb6.jpg

Pappa Amigo synes også det er deilig å nyte stillheten.

Avslapningisolaistuen005_zps5969dc00.jpg

Skjønneste guttene mine :wub: :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...