Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfer vs. Rottweiler - innspill


Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet

For å si det sånn, det er ikke slik at Mr. Stordalen må anstrenge seg unødig for å håndtere denne hunden, nei. Kustmarkens Qross har vært konkurransehund på internasjonalt nivå, men er nå pensjonert. Den trenes jevnlig for vedlikehold. Den er vel per i dag, en ren show off-hund, for Stordalen sin del, og har lite å gjøre med at "alle" kan å håndtere en bruksschæfer.

Det er vel ingen som mener at "alle" kan å håndtere en sånn hund, det var hvertfall ikke min intensjon, beklager så mye jeg bare leste tilfeldigvis tu.no i går og ble nysgjerrig. Uansett er det vel noen som håndterer Qross til daglig men det er vel private trenere med strøm og pigg det da? Strengt tatt er det vel heller ingen raser som er for hvermannsen. Forskjell på det og å presentere schäferhunden som ekstreme monstere for svært så få utvalgte og spesielt interesserte å heller skremme de til å anbefale de en hjernedød frosk til å gå venstrevendinger med om de skal ha en brukshund. Jeg ser ikke helt hva godt det gjør rasen.
Skrevet

Disse småsykdommene som allergier og sensitiv mage som du nevner, er det noe det er vanskelig for hund og eier å leve med, eller er det generelt ganske greit (bare litt ekstra oppmerksomhet rundt fôr og vaner rundt mat/aktivitet)? Er dette noe som fort/lett/ikke uvanlig kan bli et såpass ille problem at bikja heller burde avlives?

Jeg har ingen raseerfaring eller kunnskap å komme med i denne tråden, men vil gjerne kommentere det over.

Allergi er ikke noe å tulle med. Om du har en hund som sliter med allergi kan den i værste fall ha store plager i hverdagen, og du får en hund som vil koste deg mye i veterinærregninger. Det er desverre for lite forkus på allergi blandt mange oppdrettere generelt sett, noe som etter min mening er veldig trist.

Allergi kan føre til kronisk ørebetennelse, hudinfeksjoner og konstant kløe hos en stakars hund. Noe som virkelig ikke er godt! Jeg har en hund med husstøvallergi, og hun har slitt med ørebetennelse hele livet, i tillegg til utslett og håravfall. Virkelig ikke noe hyggelig for verken meg eller hunden..

  • Like 1
Skrevet

Jeg håper jeg ALDRI får en hund med allergi igjen. Vi har vært ute med mange titusener for allergivraket vårt. Han har fått påvist lagermidd- , husstøvmidd - og pollenallergi. Vi har prøvd med dyre medisiner, og ordna og styra. Men har nå kontrollen ved at han får kortison hver dag. Han har en enorm appetitt pga dette, og det er ikke stas å ha en hund som konstant er kjempesulten. Han leter alltid etter mat, og han ofrer alt han kan for å få tak pittesmå smuler. Han har dårlig pels og hud, og kommer sannsynligvis til å få et mye kortere liv pga allergien.

Det er ikke noen "småsykdom", nei. Jeg vet om flere hunder som har blitt avlivet på grunn av allergien.

Skrevet

Har iallefall fått mye kjekk informasjon her :yes: Virker som det beste jeg kan gjøre nå er å fokusere på å finne en oppdretter som avler de driftene og egenskapene jeg vil ha hos hunden, så får jeg heller prøve å møte flere individer fra begge raser imens.

Wish me luck! :clover:

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...