Gå til innhold
Hundesonen.no

Røyking, kreft/sykdom og livsstilsvalg - Splittet fra AN


Recommended Posts

Skrevet

Klem til deg Anette. :hug:

Du har egentlig opplevd marerittet mitt... Jeg har vært redd for pappa i alle år (og er det enda) fordi han røyker og jeg under skoletiden havnet i den største antirøykekampanjen rettet mot barn noensinne?

Både på barneskolen og ungdomskolen har vi lært om hvor forferdelig røyking er, fått harde fakta og sett grusomme videoer. På noen har det kanskje hatt motsatt effekt og gjør røyking 'tøffere,' mens jeg ble kanskje litt for redd av det...

Jeg hadde mareritt om at pappa døde av å kaste opp etter cellegift, og både jeg og søsken har ført en evig kamp mot han med å gjemme og kaste røyken hans og kranglet med han om røykingen.

Idag er han 60 år og jeg syntes fortsatt det er altfor tidlig å miste han, jeg vil at han skal være der for oss og være bestefar lenge... Men er fremdeles redd for at røyken skal stjele mange år av livet hans.

Jeg er ihvertfall veldig glad for å se den statistikken som ble vist tidligere i tråden.

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg blir bare så inn i gamperæva irritert over enkeltes uttalelser ang. røyking. Det er da for **** ingen som i dag tror at det er spesiellt helsefrembringende å røyke. Og når man i samme åndedrag pås

Eh, nei. De aller fleste overvektige er det fordi de spiser for mye og rører seg for lite. De har med seg dårlige spisevaner hjemmefra, utvikler og/eller beholder dårlige spisevaner fordi de av ulike

Neida, det var ikke rettet mot deg! Faktisk har jeg ikke lest alle innleggene nøye engang, jeg følte bare for å dele mitt synspunkt på saker og ting. Jeg er nok litt preget av å jobbe med kreft hver d

Skrevet

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men er det noen statistikk over hvor mange som for kols, lungekreft og andre røykerelaterte sykdommer i forhold til hvor mange som røyker?

Jeg vet at dersom jeg hadde likt røyk så hadde ikke jeg hatt noe problem med å røyke på tross av alle advarsler.

Rett og slett fordi jeg mener at enten får du kreft eller en annen sykdom, eller så får du det ikke. Du har uansett ingen garanti.

Jeg synes faktisk det er skumlere med alkoholforbruket til enkelte unge i dag, jeg har flere venninner i 20 årene som allerede har pådratt seg skade på indre organer pga alkoholforbruk. Vil vel ikke si det er noe bedre?

Nå skal det sies at ingen av mine foreldre verken røyker eller drikker. Alikevel har pappa hatt to runder med kreft (to forskjellige typer) og mamma har hatt en runde. Pappa sin seneste krefttype ligger i familien da både farfar, broren til farfar og oldefar døde av dette. Men det er kanskje ikke noe genetisk ved lungekreft?

Man lever bare en gang. Skulle jeg ha gjort alt for å prøve å unngå de krefttypene og andre sykdommer vi har i nærmeste familie bare fordi at det er en sjangs for at jeg ville fått de - vel da ville jeg ikke levd.

Nå skal det sies at ingen av mine bekjente/familie som røyker/har røykt har fått sykdommer relatert til røyken. Så sånn sett har jeg kanskje ikke rett til å uttale meg :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men er det noen statistikk over hvor mange som for kols, lungekreft og andre røykerelaterte sykdommer i forhold til hvor mange som røyker?

Jeg vet at dersom jeg hadde likt røyk så hadde ikke jeg hatt noe problem med å røyke på tross av alle advarsler.

Rett og slett fordi jeg mener at enten får du kreft eller en annen sykdom, eller så får du det ikke. Du har uansett ingen garanti.

Jeg synes faktisk det er skumlere med alkoholforbruket til enkelte unge i dag, jeg har flere venninner i 20 årene som allerede har pådratt seg skade på indre organer pga alkoholforbruk. Vil vel ikke si det er noe bedre?

Nå skal det sies at ingen av mine foreldre verken røyker eller drikker. Alikevel har pappa hatt to runder med kreft (to forskjellige typer) og mamma har hatt en runde. Pappa sin seneste krefttype ligger i familien da både farfar, broren til farfar og oldefar døde av dette. Men det er kanskje ikke noe genetisk ved lungekreft?

Man lever bare en gang. Skulle jeg ha gjort alt for å prøve å unngå de krefttypene og andre sykdommer vi har i nærmeste familie bare fordi at det er en sjangs for at jeg ville fått de - vel da ville jeg ikke levd.

Nå skal det sies at ingen av mine bekjente/familie som røyker/har røykt har fått sykdommer relatert til røyken. Så sånn sett har jeg kanskje ikke rett til å uttale meg :)

Du må nå gjerne uttale deg men dine konklusjoner er sånn jeg ser det basert på uvitenhet, tilfeldigheter og naivitet.

Den viktigste årsaken til KOLS er røyking.

To tredeler av kolstilfellene skyldes røyking.

Tobakksrøyk inneholder rundt 40 kreftfremkallende stoffer, blant annet nitrosaminer.

Røyker du har du dobbelt så stor risiko for å dø av kreft. Er du storrøyker er faren fire ganger så stor.

Det er ingen som helst tvil om at røyking er den faktoren som har størst effekt på dødelighet midt i livet, konkluderer Vollset.

Osv osv osv...

Skal slutte røyke selv og kols er virkelig ikke noe jeg har lyst på. Lite forenlig med hundehold å ikke klare gå 100 meter uten å miste pusten.

Skrevet

Det er ikke så vanskelig å slutte røyke heller, det er bare så himla vanskelig å ikke begynne igjen.

Skrevet
Nå må jeg bare hive inn litt om fedme, slanking osv. - og litt om årsaken til at man ikke finner eller mangler den indre motivasjonen til å slanke seg. Been there - done that. *klippe resten*

Tusen takk for et flott og veldig motiverende innlegg!

Jeg er på min første "seriøse" slanking, tidligere har jeg bare passet litt på i en måned eller to, og så ikke tenkt på vektnedgang. Det er veldig flott å få høre hvor viktig det er å holde vektnedgangen over lengre tid. Det har det også vært veldig fokus på i kurset jeg har gått.

Og jeg er logisk nok livredd for å falle i jojo-fellen, for jeg er redd jeg da mister motivasjonen etter en stund. Min plan er ihvertfall å gå på et år med Hold-vekta kurs, og kanskje et til etter det, for fem år er ekstremt lenge! Det er da kjipt å miste alt man har jobbet for.

Skrevet

Lever bare en gang ja, kanskje nyte mest mulig av den og lengst :-)

Ja, sant det :)

Du må nå gjerne uttale deg men dine konklusjoner er sånn jeg ser det basert på uvitenhet, tilfeldigheter og naivitet.

Takk for linker, skal leses :) Du har nok rett i at alle de tre nevnte, jeg har vel blitt litt "skadet" av å ha syke foreldre "uten grunn". Men jeg mener jo selvfølgelig ikke at man burde røyke, ideelt sett burde man vel verken røyke, snuse, drikke alkohol eller spise usunn mat.

Innrømmer at jeg absolutt ikke kan noe om verken kols eller lungekreft (det er vel her naiviteten slår inn), man må kanskje oppleve det med noen man kjenner før man vet hvordan det er? Jeg skal iallefall lese meg opp på det, kanskje jeg da syns røyking er skumlere :)

Veldig flink som skal prøve å slutte å røyke, det skal du ha :) Høres ikke morsomt ut å bli sliten selv av korte strekninger.

Skrevet

Jeg velger å være overvektig kontra å røyke :aww: så jeg har bare 1 av 2.

Velger du å være overvektig? Hvorfor det?

Ikke min business hva andre veier altså, men det var bare et litt snodig uttrykk. Kanskje jeg misforstod det? :) Velger du det fordi du ikke orker å manne opp viljestyrken til å legge om kostholdet? Har forståelse for det, for jeg kan tenke meg det krever vel omtrent like mye viljestyrke som å slutte og røyke avhengighetsskapende sigaretter.

Jeg har alltid (frem til jeg ble ca 40) hatt et vekt-problem, men faktisk det stikk motsatte av overvekt.... Jeg var sykelig undervektig, ca 10-15 kg for tynn ifht tabellen/høyde. Vekten min lå på bare et par-og-førti kg.... I hele mitt voksne liv. Samme vekt.

Det har aldri skortet på kommentarer, den ene frekkere enn den andre, og det er virkelig sprøtt hva folk kan finne på å si til en ang. vekten. "Du er så mager, du, at rompa di bare henger på en krok" var det ei kjerring som sa til meg på jobben en gang. Og spørsmålet "Har du anorexia eller?" har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg ble spurt. Drittlei.

Jeg tror jeg fikk kommentarer nesten hver eneste dag, i heisen opp fra kantinen etter lunsj var typisk sted. Spesielt en spesiell kollega kom banna bein alltid med en kommentar om vi delte heis sammen opp.... etter mange år med sånne ufine kommentarer om vekten min, brast det for meg en vakker dag og jeg glefset endelig tilbake at jeg ville sette pris på om hun ga f...aen i å kommentere vekten min støtt. Det var liksom ikke sånn at jeg ikke ante noe om hva jeg veide...! :bug: Folk så ut som de trodde de fortale meg noe nytt liksom! Denne kollegaen jeg eksploderte litt ovenfor, ga seg med kommentarene etter det.... Det verste var at hun så skikkelig overraska ut da jeg sa at kommentarene ikke bare var frekke, men sårende. Det hadde liksom ikke ramla henne inn i det hele tatt!

Sånn var folk mot meg i årevis, kom med den ene kommentaren etter den andre. Første gang jeg kan huske å ha fått en kommentar over hvor tynn jeg var, var jeg 6-7 år. Det var nabo-gubben, en godt voksen kar, som sa det. Vi sto en gruppe utenfor hagen og han kasta et blikk på meg og lo, og sa: "Du er så tynn du, at du kan ikke spise ertesuppe, for da ser du ut som et perlekjede etterpå!" Det synes alle rundt var festlig da, unntatt jeg. Det er mitt første minne om vekt-kommentarer og kritikk. Det viste seg at jeg måtte leve med sånne kommentarer i over 30-35 år etterpå.

Uansett hva jeg spiste, så rørte ikke vekten på seg. Helsetjenesten på jobben satte meg til og med på fetekur engang, og dro meg stadig inn til vektkontroller og "forhør". Men de kunne jo selv se hva jeg spiste i kantina på jobben hver dag, fulle tallerkner og god appetitt. Det skortet liksom ikke på maten. Etter den gangen de satte meg på fetekur, der jeg synes jeg spiste så det tøyt ut av ørene mine i en måned, fra morgen til kveld, så gikk jeg opp hele 800 gram.....!

Så det å være tynn som ei flis var iallefall ikke noe valg jeg tok, selv om mange av de som kom med frekke kommentarer så ut til å tro det.

Heldigvis, da jeg rundet førti, begynte plutselig vekten å krype oppover og i dag er jeg normalvektig (45 år). Gudskjelov! Nå slipper jeg de evinnelige kritiske kommentarene støtt.

Det jeg ikke klarer å forstå er hvorfor foreldre røyker inne rundt barna ol, man har ikke så mye valg om foreldra røyker inne.

Det er jo helt ufattelig! Er det virkelig noen som røyker innendørs med barn i hus i dag?!? Det er jo direkte barnemishandling! Det skulle vært forbudt ved lov å røyke i samme rom som barn!

Jeg har vært røyker (sluttet for to år siden) og har barn (født i år 2000), men jeg har aldri røyket så mye som et trekk innendørs etter at det kom barn i hus. Totalforbud. Det var bare å kle på seg og gå ut for å røyke, uansett om det høljet ned regn eller var -20°C blå grader! :- )

For meg er det helt uvirkelig at noen røyker i nærheten av barn, i et innestengt rom. Det skulle vært forbudt ved lov!

Jeg vet ikke om noen med barn som tillater røyking inne, gudskjelov, derfor har mitt inntrykk vært at det knapt forekommer. Det eneste jeg har hørt, er at besteforeldre-generasjonen kan ha vanskelig for å akseptere at det ikke røykes inne med barn i nærheten. Mange eldre greier ikke legge bort den vanen.

Skrevet

Nå har jeg bare skumma gjennom tråden, men jeg tror indre motivasjon er nesten alt, jeg. Hvor den kommer fra er jo egentlig likegyldig bare den er der. Som når jeg sa til samboer at jeg ikke flyttet tvers over landet til han om han ikke sluttet med snusen - for DET synes jeg er kræslig. Han gjorde som med røyken, satte seg en dato, var veldig motivert, slutta på dagen og begynte aldri igjen.

Selv har jeg alltid vært normalvektig frem til jeg flytta for meg selv som 15-åring. Bodde borte i 2 måneder, så havnet jeg på sykehuset etter en skremmende opplevelse der jeg ikke klarte kontrollere kroppen selv. Siden har ryggsmertene kommet snikende. Og med en kiro som ba meg sitte på rumpa til de fant ut hva det var - vel, så var det gjort. Og siden har ryggen vært et *******. Du verden så mye jeg skulle gjort for å få gå en tur uten å være redd for at alt knyter seg.

Det er i grunn ingen unnskyldning synes jeg, da må man tilpasse seg. Og kanskje viktigst, finne noe som funker for deg i slanking. Jeg gikk på grete roede-kurs og HATET det. Jeg grua meg til hvert måltid, syntes det var grusomt mye mat. Det hjalp ikke akkurat. Nå derimot har jeg fått et tonn motivasjon. Nå kommer det en liten en i februar og hun er vel hele grunnen til at jeg nå har kutta ut sukker, spiser sunt, etc. Jeg er så ufattelig glad jeg har unge foreldre, skulle gjerne beholdt de i enda 50 år til men er glad for såpass mange. Overvekten min vil ta livet av meg mye tidligere enn datteren min forhåpentligvis vil bli kvitt meg. Det kommer ikke på tale altså. Dessuten skal hun lære å spise sunt, lage mye mat fra bunn og få gode vaner i livet fra dag 1. For en motivasjon hun er!

Uten baby i magen hadde jeg mest sannsynlig ikke hatt spesielt mye indre motivasjon. Eneste sure nå er at graviditet strengt talt ikke er noen slankekur :lol:

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det er jo helt ufattelig! Er det virkelig noen som røyker innendørs med barn i hus i dag?!? Det er jo direkte barnemishandling! Det skulle vært forbudt ved lov å røyke i samme rom som barn!

Seriøst, folk drikker og gjør alle mulig andre utenkelige ting med barn hjemme og du lurer på om noen virkelig røyker innendørs med barn i hus?
Skrevet

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.. Annet enn å fortelle at min mor som har hatt kreft flere ganger og er et av de smarteste og sterkeste menneskene jeg kjenner fortsatt røyker. Jeg var på dødsleiet til min bestemor som døde av lungekreft , jeg hørte henne tigge og be om å få dø pga smertene. Jeg røyker også.

Nei , jeg er hverken dum eller viljesvak. Jeg har papirer på de absolutt motsatte faktisk :-P Jeg har en viljestyrke av en annen verden når det kommer til det aller meste..Bortsett fra røyken.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...