Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Priscilla har (så vidt jeg kan se) veldig vondt i magen. Har fått time til vet. i dag, men mens vi venter vil jeg gjerne høre om noen har synspunkter eller tips om symptomer jeg bør være spesielt oppmerksom på.

Det startet i går. Jeg så umiddelbart, når jeg kom hjem fra jobb, at noe ikke var som det skulle være - ingen overglad hilsen, men en slapp, pjusk hund som henger med hode og hale og skjelver. Hun ble bedre utover kvelden, og ville ha og fikk mat. Men i dagmorres sto vi opp til den pjuske hunden igjen. Hun har tydelig vondt, er veldig pjusk og oppmerksomhetssøkende. Har ikke kastet opp, men slikker seg ofte og "ser kvalm ut". Ser ut som om hun har vondt for å legge seg ned, og hadde vondt for å gå ned trappen (til morgentur). Vell ute gjorde hun fra seg, og det så nokså normalt ut, men litt lite? Mageonde er noe som kan skje, men jeg tar ikke sjansen på å ikke sjekke dette opp før helgen, når hun har så tydelig vondt.

P er 9 1/2 år, kastrert, og til vanlig ikke en "pysete" hund. Jeg har ikke funnet tegn på at hun kan ha spist noe hun ikke burde (sjokolade etc), og hun har aldri hatt for vane å spise ting som ikke skal spises, sokker etc.

Skrevet

Høres ut som forstoppelse. Eldre hunder har lettere for å få det, som oftest fordi de ikke drikker nok.

På en alvorligere side kan det være noe med levra, spes siden hun helst ikke vil gå nedover, for da "faller" levra mot bukveggen og presser.

Vi X fingre for at det ikke er noe alvolig :)

Skrevet

Takk for omtanken :heart:

Man blir jo så bekymret når de har veldig vondt og man ikke vet hvorfor, men vet'en fant ikke noe. Hun var også (selvfølgelig :rolleyes2:) på bedringens vei når vi ankom, og når man legger til "lege-" og bord skrekk forsvinner jammen endel av symptomene. Han sjekket temperatur, slimhinner og kjente på magen, og fant ikke tegn til forstoppelse eller noe annet galt (nevnte også leverbekymringer). Jeg skulle følge med å ringe igjen hvis det kom tilbake og/eller vedvarte.

Nå ligger hun på fanget mitt og syns fremdeles litt synd på seg selv, litt slapp men ser vesentlig bedre ut! Får bare se ann og håpe at det bare var et "forbigående illebefinnende" :)

  • Like 2
Skrevet

Det samme skjedde med Bris for ca en måned siden. Han ble urolig og vandret fra liggested til liggested. Lå i noen sekunder før han reiste seg og prøvde et nytt sted. Han skalv også litt, men forskjellen var at han var dårlig i magen. Han hadde en fin allmenntilstand, så veterinæren ga meg tlfnr rett til henne (det var helg) så jeg kunne se det an med Zoolac og ris/kylling som mat. Det gikk over, men man så tydelig på han at han ikke hadde det godt :P

Jeg vet jo med meg selv at man kan få magevondt innimellom og at det kan være veldig vondt, så vi tror det "bare" var det.

Skrevet

Jeg liker ikke dette.

Hun spiser, har ikke kastet opp, og det som kommer ut i andre enden virker normalt, men smertene ser ut til å komme og gå.

Hun var altså "vond" i går morges, men ble bedre innen vi var til veterinæren. Utover ettermiddagen ble det verre og hun var ikke sitt lekne glade selv på tur, men lusket avgårde og lurte på om vi ikke skulle hjem snart, før hun kviknet til utover kvelden og spiste med god appetitt.

I dag morges kunne sambo stolt melde at hun hadde vært normal på tur, gjort fra seg, løpt og lekt, men den hunden som møtte meg på badet etter turen var definitivt ikke "seg selv". Hun hadde tydelig vondt, hang med hodet og halen(og rompa) så kroppen blir som en banan, skalv og var svært pjusk og trøstesøkende. Hun ser ut som hunder bruker å gjøre rett før de kaster opp, men uten alle symptomeme på å faktisk kaste opp; brekninger, snøfting, sikling... Hun krøp, reiste og la seg flere ganger, tydelig utilpass, før hun veltet over på siden og ble liggende å skjelve og pistre. Jeg sjekket slimhinner og puls og det virket normalt, kanskje litt blek. Så kom hun seg gradvis og nå er hun nesten normal (i en litt stille og pjusk utgave).

Det ser altså ut til at disse "anfallene" kommer 2-3 ganger om dagen (morgen og ettermiddag har vært mest konsekvent) og varer i noen timer, før hun gradvis blir (mer) normal. Dette er 3. dagen, og vi var til vet. i går uten at de fant noe.

Hun har selvfølgelig vært dårlig i magen, kastet opp og vært pjusk før, uten at jeg har bekymret meg nevneverdig, men ett eller annet sier meg at dette er annerledes.

Skrevet

Det er mulig hun har en delvis obstruksjon, slik at ting går gjennom systemet innimellom, mens andre ganger stopper opp og gir smerter. Prøv å gi henne hele maiskorn (tell kornene) og før logg over hvor lang tid det tar før de kommer ut igjen. Blir hun verre, dvs ikke viser normal atferd i det hele tatt, ville jeg dratt til vet igjen og bedt om ultralyd/kontrastrtg.

Skrevet

Jeg sitter her med en tispe som ble opperert natt til tirsdag. Hun hadde spist en ullsokk. Formen hennes raste rask! Det var faktisk skremmende å se hvor fort hun ble dårlig. Så pass på i hvert fall... Skal det ligge noe i tarmen som ikke kommer ut så kan det ødelegge tarmene...

Skrevet

Jeg sitter her med en tispe som ble opperert natt til tirsdag. Hun hadde spist en ullsokk. Formen hennes raste rask! Det var faktisk skremmende å se hvor fort hun ble dårlig. Så pass på i hvert fall... Skal det ligge noe i tarmen som ikke kommer ut så kan det ødelegge tarmene...

Men hun skriver jo at hunden har gjort fra seg flere ganger (avføring) de siste dagene siden dette begynte? Det ville vel ikke gå an om det lå noe stort, fremmed objekt og blokkerte? Eller gjør det? Jeg bare trodde ikke det gikk an, høres ikke logisk ut?

Når det er sagt var nylig en bekjent hos veterinæren med hunden sin, som helt åpenbart var syk og utilpass. De fant ut at noe fremmedlegeme lå i tarmen. En røntgenundersøkelse viste en håndfull GRUS (!) i tarmen på den lille hunden (30 cm mankehøyde). Veterinæren vurderte operasjon, men ga det frist til neste dag (et døgn til). Og naturen ordnet heldigvis opp, og grusen kom ut den naturlige veien. Så fort "den tunge lasten" var ute, var hunden seg selv igjen og hoppet glad rundt. Eieren hadde overhodet ingen anelse om når og hvor hunden hadde fått gaflet i seg så mye grus.

Hunder kan altså spise utrolig mye rart, fra grus til ullsokker til skineeez, så moralen med historien er; få veterinæren til å røntgenundersøkelse hunden din om du tror det kan være noe med magen.

Selv om du ikke har sett hunden spise noe, er det fullt mulig at den har spist noe fremmed objekt.

Skrevet

Har vet'n tatt blodprøver? Det kan høres ut som problemer med bukspyttkjertelen. Har nettopp vært igjennom det samme på min eldste. "Banankropp" er ett av tegnene, i tillegg til mye mye annet.

Skrevet

Takk for svar igjen! Nå har hun ikke hatt vondt siden i går, og virker pigg og normal :)

Det er mulig hun har en delvis obstruksjon, slik at ting går gjennom systemet innimellom, mens andre ganger stopper opp og gir smerter. Prøv å gi henne hele maiskorn (tell kornene) og før logg over hvor lang tid det tar før de kommer ut igjen. Blir hun verre, dvs ikke viser normal atferd i det hele tatt, ville jeg dratt til vet igjen og bedt om ultralyd/kontrastrtg.

Lurt tips!

Har vet'n tatt blodprøver? Det kan høres ut som problemer med bukspyttkjertelen. Har nettopp vært igjennom det samme på min eldste. "Banankropp" er ett av tegnene, i tillegg til mye mye annet.

Nei, det ble ikke tatt blodprøver. Jeg skulle komme tilbake for en grundigere sjekk hvis det vedvarte. Det er jo noe slikt jeg var mest redd for.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
    • Hovawart er vel en vokterhund mer enn en gjeterhund, altså type hunder som går sammen med flokken og passer på dem. Det vil si at de er noe mindre førerorienterte og mer selvstendige, blant annet. Det er ikke fryktelig mange av dem i Norge, og de få jeg har møtt har hatt varierende gemytt, men det er lenge siden nå.
    • Ben snakk med jegere til høsten, og få legger av elg, hjort eller rådyr.  Til godbiter er det ofte billigere å kjøpe vanlig mat (ost, rent kjøtt osv.) og dele opp selv. Ellers er det en del oppskrifter på forumet her hvis du vil prøve å lage.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...