Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Priscilla har (så vidt jeg kan se) veldig vondt i magen. Har fått time til vet. i dag, men mens vi venter vil jeg gjerne høre om noen har synspunkter eller tips om symptomer jeg bør være spesielt oppmerksom på.

Det startet i går. Jeg så umiddelbart, når jeg kom hjem fra jobb, at noe ikke var som det skulle være - ingen overglad hilsen, men en slapp, pjusk hund som henger med hode og hale og skjelver. Hun ble bedre utover kvelden, og ville ha og fikk mat. Men i dagmorres sto vi opp til den pjuske hunden igjen. Hun har tydelig vondt, er veldig pjusk og oppmerksomhetssøkende. Har ikke kastet opp, men slikker seg ofte og "ser kvalm ut". Ser ut som om hun har vondt for å legge seg ned, og hadde vondt for å gå ned trappen (til morgentur). Vell ute gjorde hun fra seg, og det så nokså normalt ut, men litt lite? Mageonde er noe som kan skje, men jeg tar ikke sjansen på å ikke sjekke dette opp før helgen, når hun har så tydelig vondt.

P er 9 1/2 år, kastrert, og til vanlig ikke en "pysete" hund. Jeg har ikke funnet tegn på at hun kan ha spist noe hun ikke burde (sjokolade etc), og hun har aldri hatt for vane å spise ting som ikke skal spises, sokker etc.

Skrevet

Høres ut som forstoppelse. Eldre hunder har lettere for å få det, som oftest fordi de ikke drikker nok.

På en alvorligere side kan det være noe med levra, spes siden hun helst ikke vil gå nedover, for da "faller" levra mot bukveggen og presser.

Vi X fingre for at det ikke er noe alvolig :)

Skrevet

Takk for omtanken :heart:

Man blir jo så bekymret når de har veldig vondt og man ikke vet hvorfor, men vet'en fant ikke noe. Hun var også (selvfølgelig :rolleyes2:) på bedringens vei når vi ankom, og når man legger til "lege-" og bord skrekk forsvinner jammen endel av symptomene. Han sjekket temperatur, slimhinner og kjente på magen, og fant ikke tegn til forstoppelse eller noe annet galt (nevnte også leverbekymringer). Jeg skulle følge med å ringe igjen hvis det kom tilbake og/eller vedvarte.

Nå ligger hun på fanget mitt og syns fremdeles litt synd på seg selv, litt slapp men ser vesentlig bedre ut! Får bare se ann og håpe at det bare var et "forbigående illebefinnende" :)

  • Like 2
Skrevet

Det samme skjedde med Bris for ca en måned siden. Han ble urolig og vandret fra liggested til liggested. Lå i noen sekunder før han reiste seg og prøvde et nytt sted. Han skalv også litt, men forskjellen var at han var dårlig i magen. Han hadde en fin allmenntilstand, så veterinæren ga meg tlfnr rett til henne (det var helg) så jeg kunne se det an med Zoolac og ris/kylling som mat. Det gikk over, men man så tydelig på han at han ikke hadde det godt :P

Jeg vet jo med meg selv at man kan få magevondt innimellom og at det kan være veldig vondt, så vi tror det "bare" var det.

Skrevet

Jeg liker ikke dette.

Hun spiser, har ikke kastet opp, og det som kommer ut i andre enden virker normalt, men smertene ser ut til å komme og gå.

Hun var altså "vond" i går morges, men ble bedre innen vi var til veterinæren. Utover ettermiddagen ble det verre og hun var ikke sitt lekne glade selv på tur, men lusket avgårde og lurte på om vi ikke skulle hjem snart, før hun kviknet til utover kvelden og spiste med god appetitt.

I dag morges kunne sambo stolt melde at hun hadde vært normal på tur, gjort fra seg, løpt og lekt, men den hunden som møtte meg på badet etter turen var definitivt ikke "seg selv". Hun hadde tydelig vondt, hang med hodet og halen(og rompa) så kroppen blir som en banan, skalv og var svært pjusk og trøstesøkende. Hun ser ut som hunder bruker å gjøre rett før de kaster opp, men uten alle symptomeme på å faktisk kaste opp; brekninger, snøfting, sikling... Hun krøp, reiste og la seg flere ganger, tydelig utilpass, før hun veltet over på siden og ble liggende å skjelve og pistre. Jeg sjekket slimhinner og puls og det virket normalt, kanskje litt blek. Så kom hun seg gradvis og nå er hun nesten normal (i en litt stille og pjusk utgave).

Det ser altså ut til at disse "anfallene" kommer 2-3 ganger om dagen (morgen og ettermiddag har vært mest konsekvent) og varer i noen timer, før hun gradvis blir (mer) normal. Dette er 3. dagen, og vi var til vet. i går uten at de fant noe.

Hun har selvfølgelig vært dårlig i magen, kastet opp og vært pjusk før, uten at jeg har bekymret meg nevneverdig, men ett eller annet sier meg at dette er annerledes.

Skrevet

Det er mulig hun har en delvis obstruksjon, slik at ting går gjennom systemet innimellom, mens andre ganger stopper opp og gir smerter. Prøv å gi henne hele maiskorn (tell kornene) og før logg over hvor lang tid det tar før de kommer ut igjen. Blir hun verre, dvs ikke viser normal atferd i det hele tatt, ville jeg dratt til vet igjen og bedt om ultralyd/kontrastrtg.

Skrevet

Jeg sitter her med en tispe som ble opperert natt til tirsdag. Hun hadde spist en ullsokk. Formen hennes raste rask! Det var faktisk skremmende å se hvor fort hun ble dårlig. Så pass på i hvert fall... Skal det ligge noe i tarmen som ikke kommer ut så kan det ødelegge tarmene...

Skrevet

Jeg sitter her med en tispe som ble opperert natt til tirsdag. Hun hadde spist en ullsokk. Formen hennes raste rask! Det var faktisk skremmende å se hvor fort hun ble dårlig. Så pass på i hvert fall... Skal det ligge noe i tarmen som ikke kommer ut så kan det ødelegge tarmene...

Men hun skriver jo at hunden har gjort fra seg flere ganger (avføring) de siste dagene siden dette begynte? Det ville vel ikke gå an om det lå noe stort, fremmed objekt og blokkerte? Eller gjør det? Jeg bare trodde ikke det gikk an, høres ikke logisk ut?

Når det er sagt var nylig en bekjent hos veterinæren med hunden sin, som helt åpenbart var syk og utilpass. De fant ut at noe fremmedlegeme lå i tarmen. En røntgenundersøkelse viste en håndfull GRUS (!) i tarmen på den lille hunden (30 cm mankehøyde). Veterinæren vurderte operasjon, men ga det frist til neste dag (et døgn til). Og naturen ordnet heldigvis opp, og grusen kom ut den naturlige veien. Så fort "den tunge lasten" var ute, var hunden seg selv igjen og hoppet glad rundt. Eieren hadde overhodet ingen anelse om når og hvor hunden hadde fått gaflet i seg så mye grus.

Hunder kan altså spise utrolig mye rart, fra grus til ullsokker til skineeez, så moralen med historien er; få veterinæren til å røntgenundersøkelse hunden din om du tror det kan være noe med magen.

Selv om du ikke har sett hunden spise noe, er det fullt mulig at den har spist noe fremmed objekt.

Skrevet

Har vet'n tatt blodprøver? Det kan høres ut som problemer med bukspyttkjertelen. Har nettopp vært igjennom det samme på min eldste. "Banankropp" er ett av tegnene, i tillegg til mye mye annet.

Skrevet

Takk for svar igjen! Nå har hun ikke hatt vondt siden i går, og virker pigg og normal :)

Det er mulig hun har en delvis obstruksjon, slik at ting går gjennom systemet innimellom, mens andre ganger stopper opp og gir smerter. Prøv å gi henne hele maiskorn (tell kornene) og før logg over hvor lang tid det tar før de kommer ut igjen. Blir hun verre, dvs ikke viser normal atferd i det hele tatt, ville jeg dratt til vet igjen og bedt om ultralyd/kontrastrtg.

Lurt tips!

Har vet'n tatt blodprøver? Det kan høres ut som problemer med bukspyttkjertelen. Har nettopp vært igjennom det samme på min eldste. "Banankropp" er ett av tegnene, i tillegg til mye mye annet.

Nei, det ble ikke tatt blodprøver. Jeg skulle komme tilbake for en grundigere sjekk hvis det vedvarte. Det er jo noe slikt jeg var mest redd for.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...