Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Priscilla har (så vidt jeg kan se) veldig vondt i magen. Har fått time til vet. i dag, men mens vi venter vil jeg gjerne høre om noen har synspunkter eller tips om symptomer jeg bør være spesielt oppmerksom på.

Det startet i går. Jeg så umiddelbart, når jeg kom hjem fra jobb, at noe ikke var som det skulle være - ingen overglad hilsen, men en slapp, pjusk hund som henger med hode og hale og skjelver. Hun ble bedre utover kvelden, og ville ha og fikk mat. Men i dagmorres sto vi opp til den pjuske hunden igjen. Hun har tydelig vondt, er veldig pjusk og oppmerksomhetssøkende. Har ikke kastet opp, men slikker seg ofte og "ser kvalm ut". Ser ut som om hun har vondt for å legge seg ned, og hadde vondt for å gå ned trappen (til morgentur). Vell ute gjorde hun fra seg, og det så nokså normalt ut, men litt lite? Mageonde er noe som kan skje, men jeg tar ikke sjansen på å ikke sjekke dette opp før helgen, når hun har så tydelig vondt.

P er 9 1/2 år, kastrert, og til vanlig ikke en "pysete" hund. Jeg har ikke funnet tegn på at hun kan ha spist noe hun ikke burde (sjokolade etc), og hun har aldri hatt for vane å spise ting som ikke skal spises, sokker etc.

Skrevet

Høres ut som forstoppelse. Eldre hunder har lettere for å få det, som oftest fordi de ikke drikker nok.

På en alvorligere side kan det være noe med levra, spes siden hun helst ikke vil gå nedover, for da "faller" levra mot bukveggen og presser.

Vi X fingre for at det ikke er noe alvolig :)

Skrevet

Takk for omtanken :heart:

Man blir jo så bekymret når de har veldig vondt og man ikke vet hvorfor, men vet'en fant ikke noe. Hun var også (selvfølgelig :rolleyes2:) på bedringens vei når vi ankom, og når man legger til "lege-" og bord skrekk forsvinner jammen endel av symptomene. Han sjekket temperatur, slimhinner og kjente på magen, og fant ikke tegn til forstoppelse eller noe annet galt (nevnte også leverbekymringer). Jeg skulle følge med å ringe igjen hvis det kom tilbake og/eller vedvarte.

Nå ligger hun på fanget mitt og syns fremdeles litt synd på seg selv, litt slapp men ser vesentlig bedre ut! Får bare se ann og håpe at det bare var et "forbigående illebefinnende" :)

  • Like 2
Skrevet

Det samme skjedde med Bris for ca en måned siden. Han ble urolig og vandret fra liggested til liggested. Lå i noen sekunder før han reiste seg og prøvde et nytt sted. Han skalv også litt, men forskjellen var at han var dårlig i magen. Han hadde en fin allmenntilstand, så veterinæren ga meg tlfnr rett til henne (det var helg) så jeg kunne se det an med Zoolac og ris/kylling som mat. Det gikk over, men man så tydelig på han at han ikke hadde det godt :P

Jeg vet jo med meg selv at man kan få magevondt innimellom og at det kan være veldig vondt, så vi tror det "bare" var det.

Skrevet

Jeg liker ikke dette.

Hun spiser, har ikke kastet opp, og det som kommer ut i andre enden virker normalt, men smertene ser ut til å komme og gå.

Hun var altså "vond" i går morges, men ble bedre innen vi var til veterinæren. Utover ettermiddagen ble det verre og hun var ikke sitt lekne glade selv på tur, men lusket avgårde og lurte på om vi ikke skulle hjem snart, før hun kviknet til utover kvelden og spiste med god appetitt.

I dag morges kunne sambo stolt melde at hun hadde vært normal på tur, gjort fra seg, løpt og lekt, men den hunden som møtte meg på badet etter turen var definitivt ikke "seg selv". Hun hadde tydelig vondt, hang med hodet og halen(og rompa) så kroppen blir som en banan, skalv og var svært pjusk og trøstesøkende. Hun ser ut som hunder bruker å gjøre rett før de kaster opp, men uten alle symptomeme på å faktisk kaste opp; brekninger, snøfting, sikling... Hun krøp, reiste og la seg flere ganger, tydelig utilpass, før hun veltet over på siden og ble liggende å skjelve og pistre. Jeg sjekket slimhinner og puls og det virket normalt, kanskje litt blek. Så kom hun seg gradvis og nå er hun nesten normal (i en litt stille og pjusk utgave).

Det ser altså ut til at disse "anfallene" kommer 2-3 ganger om dagen (morgen og ettermiddag har vært mest konsekvent) og varer i noen timer, før hun gradvis blir (mer) normal. Dette er 3. dagen, og vi var til vet. i går uten at de fant noe.

Hun har selvfølgelig vært dårlig i magen, kastet opp og vært pjusk før, uten at jeg har bekymret meg nevneverdig, men ett eller annet sier meg at dette er annerledes.

Skrevet

Det er mulig hun har en delvis obstruksjon, slik at ting går gjennom systemet innimellom, mens andre ganger stopper opp og gir smerter. Prøv å gi henne hele maiskorn (tell kornene) og før logg over hvor lang tid det tar før de kommer ut igjen. Blir hun verre, dvs ikke viser normal atferd i det hele tatt, ville jeg dratt til vet igjen og bedt om ultralyd/kontrastrtg.

Skrevet

Jeg sitter her med en tispe som ble opperert natt til tirsdag. Hun hadde spist en ullsokk. Formen hennes raste rask! Det var faktisk skremmende å se hvor fort hun ble dårlig. Så pass på i hvert fall... Skal det ligge noe i tarmen som ikke kommer ut så kan det ødelegge tarmene...

Skrevet

Jeg sitter her med en tispe som ble opperert natt til tirsdag. Hun hadde spist en ullsokk. Formen hennes raste rask! Det var faktisk skremmende å se hvor fort hun ble dårlig. Så pass på i hvert fall... Skal det ligge noe i tarmen som ikke kommer ut så kan det ødelegge tarmene...

Men hun skriver jo at hunden har gjort fra seg flere ganger (avføring) de siste dagene siden dette begynte? Det ville vel ikke gå an om det lå noe stort, fremmed objekt og blokkerte? Eller gjør det? Jeg bare trodde ikke det gikk an, høres ikke logisk ut?

Når det er sagt var nylig en bekjent hos veterinæren med hunden sin, som helt åpenbart var syk og utilpass. De fant ut at noe fremmedlegeme lå i tarmen. En røntgenundersøkelse viste en håndfull GRUS (!) i tarmen på den lille hunden (30 cm mankehøyde). Veterinæren vurderte operasjon, men ga det frist til neste dag (et døgn til). Og naturen ordnet heldigvis opp, og grusen kom ut den naturlige veien. Så fort "den tunge lasten" var ute, var hunden seg selv igjen og hoppet glad rundt. Eieren hadde overhodet ingen anelse om når og hvor hunden hadde fått gaflet i seg så mye grus.

Hunder kan altså spise utrolig mye rart, fra grus til ullsokker til skineeez, så moralen med historien er; få veterinæren til å røntgenundersøkelse hunden din om du tror det kan være noe med magen.

Selv om du ikke har sett hunden spise noe, er det fullt mulig at den har spist noe fremmed objekt.

Skrevet

Har vet'n tatt blodprøver? Det kan høres ut som problemer med bukspyttkjertelen. Har nettopp vært igjennom det samme på min eldste. "Banankropp" er ett av tegnene, i tillegg til mye mye annet.

Skrevet

Takk for svar igjen! Nå har hun ikke hatt vondt siden i går, og virker pigg og normal :)

Det er mulig hun har en delvis obstruksjon, slik at ting går gjennom systemet innimellom, mens andre ganger stopper opp og gir smerter. Prøv å gi henne hele maiskorn (tell kornene) og før logg over hvor lang tid det tar før de kommer ut igjen. Blir hun verre, dvs ikke viser normal atferd i det hele tatt, ville jeg dratt til vet igjen og bedt om ultralyd/kontrastrtg.

Lurt tips!

Har vet'n tatt blodprøver? Det kan høres ut som problemer med bukspyttkjertelen. Har nettopp vært igjennom det samme på min eldste. "Banankropp" er ett av tegnene, i tillegg til mye mye annet.

Nei, det ble ikke tatt blodprøver. Jeg skulle komme tilbake for en grundigere sjekk hvis det vedvarte. Det er jo noe slikt jeg var mest redd for.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...